Norske hogstmaskinkjørere mer plaga enn franske

I en nylig utgitt undersøkelse har forsker Tove Østensvik fra Norsk institutt for skog og landskap, i samarbeid med Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og andre, funnet at norske maskinoperatører rapporterer flere plager enn sine franske kolleger i et ellers sammenliknbart arbeid.

Fysiske faktorer veier tyngst Mekaniske og psykososiale eksponeringer har ofte blitt assosiert med nakke- og skulderplager. Når begge faktorene undersøkes viser det seg at de mekaniske faktorene har en noe større betydning enn de psykososiale. Forskning har også vist at disse to faktorene sammen har en forsterkende virkning når det gjelder økt risiko for nakke- og skulderplager.

Statiske armbevegelserBakgrunnen for denne studien var å undersøke mulig risiko for nakke- og øvre armrelaterte plager og lidelser blant skogsmaskinoperatører i Norge og Frankrike. Alle operatørene kjørte hogstmaskiner. De utfører et arbeid som forutsetter små og gjentatte bevegelser. Intensiv og statisk armbruk skjer samtidig som det er behov for å koordinere hodebevegelser med mange unaturlige vridninger.

Franskmenn spiser lengre Studien viser at de norske operatørene hadde lavere sammenhengende uavbrutt handtering av maskinene enn de franske operatørene. De franske arbeiderne hadde imidlertid større grad av avbrutt arbeid både hva gjelder antall og tid på avbruddene. De norske arbeiderne hadde også mye kortere lunsjpauser enn de franske (ca. 1/3 av tida). Sjøl om de norske arbeiderne hadde flere avbrudd, var bruddene sannsynligvis for korte til å kunne ha restituerende effekt.

Ta pauser! Arbeidsmåten til de franske skogsarbeiderne utfyller stort sett de anbefalingene greske skogsarbeidere fikk etter at undersøkelser hadde vist at over 60 prosent av dem hadde muskelskjelettproblemer i handledd og over 50 prosent av dem i nakken. Anbefalingene var aktive pauser, nye arbeidsteknikker og organisering, samt jobbrotasjon.

Bekrefter tidligere funn Funnene i denne undersøkelsen sammenfaller godt med tidligere undersøkelser hvor nordiske operatører har rapportert større grad av skulderplager, færre fysiske variasjoner i arbeidet og høyere arbeidstakt i kombinasjon med lavere grad av egenkontroll i arbeidet.

Dette ble registrert37 maskinoperatører med minst ett års erfaring ble fulgt i undersøkelsen. 19 norske og 18 franske. Operatørene i de to landene kunne sammenliknes i henhold til arbeidsrelaterte forhold, alder og hvilke typer skogsmaskiner de benyttet. I tillegg var gruppene sammenliknbare i forhold til bakgrunnsvariabler (høyde, vekt, alder, håndkraft, skulderkraft og arbeidssituasjon). I undersøkelsen fikk operatørene målt muskelaktivitet i nakke og underarm en hel arbeidsdag, og ble så fulgt over fem arbeidsdager i henhold til definerte arbeidsoppgaver: transport, planlegging, maskinarbeid, manuelt arbeid, reparasjoner, kommunikasjon, pause og avbrytelser samt kategorien annet.

Operatørene fylte også ut et spørreskjema (QPS Nordic) i forhold til psykososiale forhold og i forhold til å definere smerte og grad av diskomfort.