Er intensiv oppfôring av kopplam lønnsomt?

Dessverre viser det seg at prisen på lammekjøtt ikke har utvikla seg i samme takt som prisen på mjølkeerstatninger. Fôring med mjølkeerstatning er derfor lite lønnsom, fastslår forskerne Vibeke Lind og Kari Ljøkjel etter et toårig forsøk.

Dette er forsøket

Felleskjøpet Fôrrutvikling i samarbeid med Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med ulike mjølkeerstatninger og forskjellige strategier for framfôring. I 2007 ble to mjølkeerstatninger sammenlikna i et ekstensivt opplegg med fri tilgang på mjølk i fem til seks uker. Deretter beite og små mengder kraftfôr. I 2008 ble den ene mjølkeerstatninga fra 2007 sammenlikna med en tredje type i et intensivt opplegg med restriktiv tildeling av mjølk i fire uke. Deretter beite og fri tilgang på kraftfôr.

Begge forsøkene ble gjennomført hos samme produsent på Mindland i Nordland. I 2007 deltok 20 kopplam og i 2008 23.

Ulike slaktevekter

Slik overlever du i lamminga

I 2008 ble lammene i snitt slakta ved en alder på 124 dager mot 179 dager i 2007. Den intensive fôringa i 2008 førte til at lamma ble klassifisert bedre og var betydelig tyngre enn lamma i 2007, noe som også medførte en større innekt på 2008-lamma. De høyere slakteinntektene oppveier likevel ikke for de økte utgiftene til kraftfôret.

Beregninger viser at overskuddet i 2007 ble kr 173 kroner per lam og bare 53 kroner i 2008. Da er det heller ikke tatt høyde for alle utgifter til vaksiner, smokker, flasker, strø og arbeid.

Kan andre strategier være bedre?

Med dette noe nedslående resultatet anbefaler de to forskerne å se nærmere på andre former for framfôring. De nevner blant anna en mer moderat tildeling av kraftfôr i beiteperioden (400-500 gram per dyr per dag) og eventuelt bruk av en annen type beite enn vanlig eng.

Resultatene ble presentert på Hudyrforsøksmøtet 2009.

Ole Reidar nekter å selge livsverket

NORDLAND/HEMNES: I Hemnes gikk kommunen rett på varsel om ekspropriasjon mens bonde og utbygger ennå var i forhandlinger. Ole Reidar Davidsen takket nei til videre forhandlinger. Nå sier kommunen at saken er avsluttet.

– Vi ønsker å leve av sauen

GARDSANALYSE: Margrete og Kjetil Berge har først og fremst lyst til å drive med sau, men flere binæringer må til for at økonomien skal bli til å leve med.