Etterlyser besetninger med rygja- eller steigarsau
Antall dyr og besetninger av de to sauerasene rygja og steigar er lavt, og oversikten over hvilke dyr som finnes er mangelfull. Norsk genressurssenter etterlyser derfor opplysninger om dyr av disse rasene.
Flott eksemplar av en teigarværen. Foto: Anna Rehnberg
Kartlegging av de to bevaringsverdige rasene startet høsten 2008. Genressurssenteret har siden da vært i kontakt med langt flere besetninger av rygja enn av steigar. Det gjenspeiler realiteten, dvs. at vi her i landet har langt færre dyr og besetninger av steigar enn av rygja.
Ikke nøl - ta kontakt!
Så langt er det registrert ca. 40 besetninger med rygja, mens Genressurssenteret bare har vært i kontakt med 14 besetninger med steigarsau. Derfor bes alle som har eller kjenner noen som har steigarsau om å ta kontakt med Genressurssenteret.
Norske crossbred-typer
Begge de to rasene er norske raser av den såkalte crossbredtypen. Rygjasauen har sitt opphav i Rogaland, mens steigarsauen har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Hovedutbredelsen av rasene følger fortsatt disse landsdelene, men det kan også finnes besetninger andre steder i landet.
Blank nese
Rygjasauen ble godkjent som egen rase i 1924. Den er noe mindre enn dalasauen og har blank nese og klauver, glansfullt hårlag i hodet og på beina. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være myk og margfri.
Hvit i håret
Steigarsauen ble godkjent som egen rase først i 1954. Det er en middelsstor sau med god kjøttfylde og en god ulltype, opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull. Neseryggen er lett buet. Hårlaget er hvitt, mens nesebor og klauver er svarte.
Begge rasene er med på listen over bevaringsverdige norsk raser, og Norsk genressurssenter er veldig interessert i å komme i kontakt med besetninger med rygja- eller steigarsau.
(Kilde: norsk institutt for skog og landskap)
Her finner du Norsk genressurssenter
"
