Tester ut 100 nye potetsorter

- Mange andre land har ikke den sortsprøvingen som vi har i Norge. Men vi synes det er en fordel å kjenne sorten før den settes ut i produksjon. Dyrkerne har i dag 34 godkjente sorter, men flere av disse vil bli erstattet de neste åra,sier forsker Per J. Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten, som har ansvaret for forskning og utvikling innen potet i Norge.

Egne Chipspoteter Norsk potetproduksjon blir mer spesialisert, med færre bønder som driver større areal. Spesialisering krever flere sorter, og ved Apelsvoll er nå 100 nye sorter under prøving.- Chips og pommes frites-produksjonen har de mest spesialiserte sortene. Eksempler på slike er Dorado og Jupiter som er spesialsorter til henholdsvis pommes frites og chips. Disse sortene ble godkjent i 2006 og 2007. I år er to nye sorter godkjent Rustique og Berle.-Spesialsortene til chips, må ha lavt sukkerinnhold, og gi en lys og gyllen fin farge på ferdigproduktet, sier Møllerhagen til Bioforsk sin nettside.

Seiglivet Men noen sorter holder stand, over 50 år etter at den statskontrollerte settepotetavlen ble opprettet. På den norske sortslista for poteter finner vi fortsatt Mandel, Gullauge og Kerrs Pink. Ringerikspoteten var også en utbredt og populær sort, helt til Marius, Åspotet, Kerrs Pink og diverse fabrikksorter tok over og dominerte dyrkinga.

Norske sorterPotetsortene grupperes etter bruksområder og etter tidlighet. Siden 1994 har det faktisk kommet 20 nye sorter for norsk potetproduksjon. Av dagens 34 godkjente sorter er 13 foredlet i Norge.-I dag setter vi vår lit til at Graminor på Bjørke vil gi oss gode norske sorter i framtida, sier Per J. Møllerhagen. De står for foredlingen av sorter, som Bioforsk Øst Apelsvoll, forsøksringene og andre samarbeidspartnere tester ut.

Smak viktig

- På Apelsvoll har vi år snaut 100 ulike sorter i forsøk. I tillegg til reine sortsforsøk, testes de ut i dyrkingstekniske forsøk som settepotetkvalitet/opphav, vekstavslutning/lysgroing/modning. I tillegg kommer ulike gjødslingsregimer, setteavstander, lysgroing, bekjempelse av ulike typer skurv. Og sist men ikke minst, smakskvaliteten på etablerte og helt nye konsumsorter, opplyser forsker Per J. Møllerhagen.

(Kilde: Bioforsk)