Tresker 1

Store byggavlinger i Sør-Trøndelag

Årets vekstsesong har i sin helhet vært meget bra i Sør-Trøndelag med grøder av høg kvalitet over hele fjøla. Byggdyrkerne har tatt opptil 800 kilo på målet.

Publisert

Byggdyrkerne har hatt et fenomenalt år, med toppavlinger langt over normalen. De som sådde tidlig på tyngre jord og fikk utnyttet jordråmen, har fått meget gode avlinger, opptil 800 kg/daa. På seint sådd jord av samme jordarter, fikk man ikke utnyttet denne fuktigheten og avlingene ble dårligere.

Havre

Havre har noen stede hvert preget av lite vanntilgang og havreavlingene følger derfor ikke byggavlingene, men såtidspunktet spilte også inn her.

Hvete

Både vår- og høsthvete ser ut til å ligge rundt normalen. I fjor høst var det problemer med å få sådd hvete på grunn av regn og fuktige forhold. Dette har påvirket etablering og overvintring, slik at man ikke klarte å følge opp de gode høsthveteavlingene fra fjoråret. Som et resultat av den tidlige høstingen, fikk vi rekordstor halmberging i korndistriktene.

Gras

I fjellbygdene var førsteslåtten litt liten på grunn av overvintringskader, men andreslåtten var desto bedre. På flatbygdene fikk de en god førsteslått, men noe tørke førte til redusert andreslått og behov for innkjøp av fôr. Både innmarks- og utmarksbeitet begynte å merke forsommertørken, men beitet tok seg opp igjen i løpet av sommeren.

Bær

Bærhøsten i Sør-Trøndelag har vært meget god, og jordbærprodusentene er godt fornøyd med at prisene var stabilt høge i hele sesongen. Prisene kompenserte for en eventuell avlingsnedgang i form av angrep av jordbærsnutebille.

Poteter og grønnsaker

Det ser ut til at potetene fikk regn i rett tid, og at avlingene er som i et normalår. Avlingene av grønnsaker har også vært meget gode og av meget god kvalitet.

Været har skylda

Mye av forklaringen på kronåret er de lange og gode innhøstingsforholdene. Når man summerer månedene april til september, ser man at fylket totalt sett har hatt 17 prosent mindre nedbør enn normalen. Dette fordeler seg noe ujevnt innen fylket, for eksempel har Røros hatt fem prosent mer nedbør enn normalt og Ørland 39 prosent mindre nedbør enn normalt. Dette stemmer med inntrykket av at det har vært tørrere dess lenger ut mot kysten man kommer. Temperaturene på Røros og Ørland har vært henholdsvis én og to grader høgere enn normalt, i samme periode. (Kilde: Fylkesnytt)

Powered by Labrador CMS