Moslåtten slo et slag for bygdeidentiteten

Sammen med professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen og politisk redaktør i Nationen, Pernille Huseby, var Moslåtten invitert til Ås stasjon for å komme under huden av norsk bygdeidentitet. Heller ikke Ås stasjon har overlevd sentraliseringa. Det selges ikke lenger togbilletter i stasjonsbygningen, som nå huser kafé, kunstgalleri, konsertscene og gavebutikk. Det var hit arrangøren, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), hadde lagt sitt seminar. Det var en ny og spenstig variant som vi ønsker mer av.

Mann mot mann?

De tre temaene som ble tatt opp på seminaret var: Hva kjennetegner livet og folkene på bygda, og hva skiller det fra livet og folkene i byen? Står by og land hand og hand, eller er det mann mot mann? Drikkes det kaffe-latte på Samvirkelaget på Ål i Hallingdal?

Kafékulturen inntar bygda

Nå kunne Arne Moslåtten straks svare på det siste spørsmålet: Nei, du får ikke kaffe-latte på Samvirkelaget på Ål. Men du får servert capuchino i huset ved siden av!

Moderne kommunikasjon har gjort at bygdefolk kommer ut og får sett verden; enten ved hjelp av fly eller internett. Derfor er ikke skillelinjene mellom by- og landkultur like store som før. Tidligere var det folk i Ål som aldri hadde vært i Oslo, fortalte musikeren.

Lampelandet Flå

Moslåtten mente videre at byfolk ikke alltid forstår forholdene på bygda og det regelverket som regulerer landbruket. Media har heller ikke gjort noe for å avlive de mange mytene som hersker om Bygde-Norge. De leiter heller etter reportasjeideer som bekrefter mytene.

- Verdal er for alltid bundet opp til den lotto-spillende bonden. Folk i Flå hadde store forhåpninger om at nå skulle bygda settes på kartet da Farmen-sirkuset kom. Jo da, media gjorde jobben sin dem! Ordføreren ble avbildet i Fjellreven-bukse med moltespannet på armen. Journalistene var dessuten så imponerte over den overdimensjonerte gatebelysningen i Flå, at de døpte bygda "Lampeland".

Bare livmora kan berge bygda!

Professor Frank Aarebrot snakker alltid klart og i store bokstaver. Det vil føre for langt å gjengi hans interessante betraktninger om Bygde-Norge, men vi skal kort oppsummere hans budskap om hvordan bygdene kan overleve. Det dreier seg kort og godt om å få "livmødrene" til å bli værende i bygda. Er det ingen fertile kvinner igjen til å føde barn, dør bygda ut.

- Det må finnes arbeidsplasser til jentene når de kommer hjem til bygda etter endt utdanning. Du tar ikke fireårig sosionomutdanning i Oslo og blir avspist med å re opp senger for tyske turister. Det er også begrensa hvor mange fysioterapeuter ei bygd trenger. Kommunen har heller ikke anledning til å sysselsette alle som vender hjem.