Matjorda i Norge forsvinner

Ferske (26/6) tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i 2007 ble omdisponert hele 15 442 dekar dyrka og dyrkbar mark i Norge. (herav 8 809 dekar dyrka og 6 633 dyrkbart). Mot 14 137 dekar året før (8 024 dyrka og 6 113 dyrkbart).

Store arealer med dyrka mark er, og blir gjort om til veg.

Av dette ble 53 % omdisponert til ulike byggeformål og 13 % til trafikkområder.

Det var Akershus, Rogaland og Hordaland som i fjor var de grådigste matjordslukerene i landet, med henholdsvis 2 848, 1 934 og 1 448 dekar dyrka og dyrkbar mark omdisponert etter jordloven og plan- og bygningsloven.

Samla registrert omdisponering siden 1993 for hele landet er 284 691 dekar, eller 18 980 dekar i gjennomsnitt hvert år. Herav 181 267 dekar dyrka jord, eller 12 084 dekar matjord under asfalt og betong hvert år.

Samla jordbruksareal i drift er ca 10 millioner dekar, eller 3 % av totalarealet vårt. Dette utgjør bare drøyt 2,1 dekar pr innbygger. Av dette igjen er bare tredjeparten egnet som grønnsaks- og matkornjord.

Jordvernforeningen skriver i en pressemelding at de er svært bekymra for utviklinga. De krever kraftige innstramminger i virkemiddelbruken. Det er særlig de enkelte kommunene som er slepphendte og gir tillatelse til omdisponering av dyrka mark. Regjeringa og Stortinget vedtok i 2004 en målsetting om halvering av årlig omdisponering av verdifull matjord innen 2010. Statistikken viser at utviklinga går den gale vegen.

Jordvernforeningenmener at Regjeringa svikter i forhold til sin egen Soria-Moria erklæring der det står: "Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere". De mener også at matjorda skal brukes til å produsere mat på, og krever at utbygging skal skje på andre arealer enn på dyrka mark. Ifølge jordvernforeningen er Norgesviktigste bidrag tilmatforsyningsproblemene iverden erå løse vårt eget ved å verne om den dyrka og dyrkbare jorda vi har igjen.