Dere trenger inntektsvekst!

Aldri tidligere har framtida for bøndene, globalt sett, vært lysere enn nå. Kina og India opplever sterkt velstandsøkning og økt etterspørsel etter mjølk og kjøtt. Amerikanerne bruker stadig større del av jordbruksarealet til biodrivstoff. Langvarig tørke i Australia gir redusert tilgang på hvete på verdensmarkedet. Summen av dette er økte priser, ikke bare på maten, men også på driftsmidlene. For eksempel forventes det en prisøkning på kunstgjødsla på 70 prosent. Stramt arbeidsmarket og høg byggeaktivitet gir også sterk kostandsvekst på nybygg innen landbruket.

Forventningsfulle bønder fylte festsalen i Klepp rådhus torsdag kveld.

- Det er paradoksalt at bøndene har fått en enorm kostnadsvekst fordi andre har fått inntektsvekst, sa ordstyrer Jostein Frøyland, tidligere styreleder i Tine, i sin innledning.

Det norske bønder lurer på nå, er om de har noe å glede seg over i det kommende jordbruksoppgjøret. Forventingene er skyhøye, men vil regjeringen og staten innfri? Kan den norske bonden forvente økte inntekter som sine yrkesbrødre i resten av verden?

Bøndene må tjene mer

Statssekretær Ola T. Heggem i mat og landbruksdepartementet slo fast at bøndenes inntekstvekst har sakka akterut sammenlignet med resten av samfunnet. Dette vil regjeringen vil gjøre noe med. Det begynte i fjor, og vil fortsette i år, hevdet Heggem.

- Det er behov for ei inntekstutvikling i landbruket som monner. Vi må ha et aktivt landbruk i hele landet. Rekrutteringa må sikres og produksjonen må øke. Vi vurderer nå innføring av kvoteleie som et av flere tiltak, sa Heggem.

Heggem fokuserte også på at bøndene må utnytte tilleggsnæringene som skog, fiske og gardsturisme. Det var en oppfordring som møtte en forholdsvis kald skulder fra jærbøndene. Statssekretæren burde nok ha tenkt på at det ikke er spesielt mye skog på Jæren. Muligheter for å skaffe seg tilleggsnæring innen fiske er også begrenset for de fleste.

- Jeg er lei av å høre om innovasjon blant kvinner, nisjeproduksjon og økologisk. Sørg for å få et bærekraftig tradisjonelt landbruk, var en av kommentarene fra salen, og som høstet stor applaus.

- WTO avtalen hindrer økning i målprisen. Vi kan liberalisere markedet, noe som vil bli tatt godt i mot blant de fleste. Men tidene kan endre seg igjen. Det er derfor viktig å beholde sikkerhetsnettet som landbruket i Norge har i dag, mente Heggem.

Ordfører Elfin Lea (f.v.), Stortingsrepresentant Tore Nordtun, Nestleder i Bondelaget Eli Reistad og Statssekretær Ola T. Heggem høstet både applaus og kritikk.

Fokus på klima

Både statssekretæren, stortingsrepresentant Tore Nordtun fra AP og første nestleder i Bondelaget, Eli Reistad brukte mye tid på klimautfordringene.

- Vi opplever mer ekstremvær. Det betyr at det må produseres mat over hele kloden. Vi må utnytte det som finnes av jordbruksareal, også her i Norge. En konsentrasjon av matproduksjonen kan få katastrofale følger hvis avlingene svikter. Det har vært en realnedgang i prisen på korn siden 1880. Nå er den trenden i ferd med å snu. Det skal også komme norske bønder til gode, slo Reistad fast.

Reistad mente imidlertid at spådommen om 70 prosent prisøkning på kunstgjødsel ikke må bli en sjøloppfyllende profiti.

- Dette er forhandlinger. Vi skal være kritiske til disse tallene, mente Reistad.

Mat er blitt næringspolitikk

Nordtun på sin side kunne fortelle om en holdningsendring blant sine kollegaer på Stortinget.

- Nå er matvaresikkerheten blitt næringspolitikk og ikke bare forsvarspolitikk. Jeg merker at alle partier ser mer positivt på norsk matvareproduksjon nå enn før. Regjeringen har slått ring om viktige elementer i norsk landbruk, men landbruket må også tilpasse seg. På tross av en økt produksjon på 1,3 milliarder kroner i 2007, er det fortsatt underdekning av kjøtt på det norske markedet, slo Nordtun fast.

Ifølge Nordtun vil regjeringa framover fokusere på familiebruka, økte inntekter for bøndene og å ta igjen etterslepet. Nordtun mente også at det er nødvendig med spesiell fokus produksjonen av storefekjøtt og sau, både for å øke produksjonen og for å øke inntektene. En variert bruksstruktur over hele landet er også viktig for regjeringa, ifølge Nordtun.

Ordfører i Klepp, Elfin Lea kunne fortelle de tilreisende om at mange bønder i dag sliter med å få lån hos bankene på grunn av avskrivningsreglene. Han oppfordret gjestene i panelet om å endre regelverket. Lea mente også å spore optimisme i det lokale landbruket, sjøl om ikke alle tilhørerne var enige.

- Når etterspørselen etter jord større enn det som legges ut for salg så kaller jeg det optimsime, hevdet Lea.

Forsiktig optimisme

De fremmøtte likte det meste av det de hørte. Det var imidlertid tydelig at skepsisen allikevel var stor. Forventingene er skyhøye, men de har hørt fagre ord før, og som kun ble ord.

Som en sa: - Dere snakker om å prioritere landbruket. Min livserfaring er at når noen sier at bøndene skal prioriteres, så betyr det i praksis at bøndene kommer sist. Vi forhandler sist og får det som eventuelt blir igjen.