Norske juletrær på offensiven
Den norske juletreproduksjonen er i kraftig vekst, eksporten øker og importen går ned. Samtidig bidrar norske juletreforskere til at kvaliteten på de norske juletrærne blir stadig bedre.
Opprinnelig begrenset det norske juletresalget seg til salg av enkelttrær fra tynnede granplantefelt, forteller forsker Jan-Ole Skage ved Norsk institutt for skog og landskap. I dag foregår stadig mer av produksjonen på innmark, hovedsakelig i Rogaland, men også i Agder, langs kysten av Oslofjorden og i Trøndelagsfylkene. Fra 2007 til 2010 forventes tilplantinga å øke med ca. 50 prosent. Stor vekst
Den norske juletreproduksjonen har vokst kraftig i de seinere år. Norsk Pyntegrønt Forsøksring forventer en eksport på 70 000 juletrær i 2008, mot bare 20 000 i 2007. Samtidig går importen ned og vi blir stadig mer selvforsynte. Det er imidlertid fortsatt underskudd på trær i Norge, og følgelig er det grunnlag for en enda større produksjon her i landet.Forskning gir bedre kvalitet Moderne juletreproduksjon er en spennende næring der det bl.a. investeres i ugraskontroll, gjødsling, formklipping og reduksjon av toppskuddveksten. I tillegg tester man ut en rekke nye arter. Produsentene blir stadig mer profesjonelle og de håndterer i dag hele produksjonen fra planting til distribusjon. Tåler å se dagens lys
- De siste årene har det vært en enorm kvalitetsforbedring på norske juletrær, forteller forsker Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk Plantehelse. For få år siden var bare 50 prosent av trærne i et gjennomsnittlig juletrefelt egnet for salg. I løpet av få år har utnyttelsesgraden i norsk juletreproduksjon økt til 90 prosent. Dessuten har produksjonstiden gått ned fra 10-12 år til 8-10 år. Starthjelp
- For å korte ned produksjonstiden ytterligere og begrense den fasen hvor det kreves mest intensiv ugraskontroll, er det viktig å få plantene i god vekst raskest mulig etter utplanting, forteller Sundheim Fløistad. For edelgran er det et problem at plantene ofte vokser dårlig de første to årene etter planting. Vi forsker blant annet på hvordan vi kan få disse trærne til å komme raskere i vekst.Edelgran øker mestDet norske juletremarkedet omfatter om lag to millioner trær i året. Tradisjonelt har gran vært det mest populære treslaget, men en stadig større del av forbrukerne har etter hvert gått over til edelgran. De siste årene har gran stått for 50-60 prosent av det norske juletresalget, mens edelgran har stått for 40-50 prosent. Furu som tidligere var et svært populært treslag, ønskes i dag av bare 2 prosent av forbrukerne. Fjelledelgran kommer
- Danskene introduserte oss for normannsedelgran, forteller Jan-Ole Skage. Norske forsøk viste imidlertid at også fjelledelgran var et slag å satse på i Norge. Nå dyrkes begge treslagene i stor skala her i landet. Langsiktig forskning har gitt viktig kunnskap om hvilke klimaraser av fjelledelgran som er best egnet i norsk juletreproduksjon. Noen liker mora - andre dattera
Norske forbrukere har en preferanse for smale og tette juletrær, mens forbrukerne i Tyskland og England vil ha brede og mer åpne trær. Dette gjør det mulig å eksportere førsteklasses trær, som det uansett hadde vært vanskelig å selge i Norge. Eksporten bidrar også til å forlenge sesongen for produsentene. Først høstes trærne som eksporteres; seinere høstes trærne som skal selges på hjemmemarkedet.Verdien av norskproduserte juletrær i detaljmarkedet ble i 2007 anslått til om lag 175 millioner kroner. I tillegg kommer verdien av om lag 350 000 trær som importeres fra utlandet, hovedsakelig Danmark.Dårlig klimatilpassing gir skader God kvalitet på juletrærne forutsetter at plantematerialet er tilpasset de klimatiske forholdene på dyrkingsstedet. Dersom treslaget har vokst i området i flere generasjoner, vil det gjennom naturlig utvalg ha tilpasset seg det lokale klimaet på voksestedet. Treslag som har et naturlig stort utbredelsesområde vokser under varierende klimatiske forhold. Gjennom tidene har disse derfor utviklet såkalte klimaraser som er tilpasset de lokale forhold. Både klima, jordsmonn og konkurranseforhold mellom plantene er med på å utvikle en klimarase.
(Kilde: Bioforsk)