Traktor mot lastebil konkurrent eller supplement?

De seinere åra har mange trodd og ment mye om dette. Norges Lastebileier-Forbund prøvd å overbevise alt og alle om at lastebilen er truet av traktoren, blant annet fordi traktoren får kjøre på avgiftsfri diesel. Traktorleverandørene jakter på nye kunder utenom landbruket, og vil gjøre seg lekre for anleggsbransjen og flere til, blant annet ved å lokke med sitt avgiftsfrie dieselhull, men også ved å skryte av traktorens allsidighet.

Påstander og beviser

Til nå har ingen på ordentlig vis kunnet verken bevise eller motbevise påstandene om traktorens økonomiske fortreffelighet i dieseløkonomi, ei heller lagt fram tall som viser hvor effektiv den ene eller andre doningen er. Det har Bedre Gardsdrift og Transportmagasinet gjort noe med.

Vi har kjørt en grundig test, som presenteres i maiutgavene av nevnte magasiner: Bedre Gardsdrift nr. 4/07, Transportmagasinet nr 4/07, samt TMs søstertidsskrift Anleggsregisteret. Transportmagasinet og Bedre Gardsdrift er hver ledende innen sin bransje, begge er helt frittstående fra alle organisasjoner og leverandører, og begge er anerkjent som seriøse og pålitelige. Vi gir ikke de endelige svarene på alle spørsmål, men derimot noen resultater vi håper kan gjøre debatten mer faktapreget.

Nyttig for entreprenører, nyttig for småbønder

Om kjøretøyene som er testet er både store og kostbare, gir testen også en pekepinn på når en bonde på Smøla eller Mysen kan bruke egen traktor innen greie økonomiske rammer, og når det kan lønne seg å leie transport. For en større bonde eller entreprenør vil kanskje resultatene påvirke når det benyttes lastebil, og når man velger å kjøre traktor.

Kun diesel og tid

Vi har kun målt dieselforbruk og tid. Hastigheten er målt fra kjøretøyet er inne på vegen, og til det er på samme punkt på returen. I det virkelige liv bruker du tid på å lesse, på å manøvrere deg til for å bli kvitt lasset, på å bremse ned for hindringer i trafikken, fylle diesel og kanskje også stoppe for å spise. Alle disse faktorene er utelatt. Slike variabler er det bedre at du sjøl setter inn i ditt eget reknestykke.

Ensidig eller allsidig

I egne vurderinger må du også ta med slikt som at traktoren kan lesse sitt eget lass og handtere lasset etter endt transport, om enn på langt nær så effektivt som en hjullaster, gaffeltruck eller gravemaskin. Traktoren kan kjøre med snøfres om vinteren. Den tar seg fram i temmelig ugreit terreng, og der kan den også konkurrere på fart. Lastebilen nettopp er en bil for å kjøre last, og omtrent bare det. Er du bonde er denne forskjellen helt avgjørende. For en anleggsentreprenør eller kommune kan det også være viktig, men da som et supplement til lastebil. Dieseløkonomi og tidsbruk er ikke alt når type kjøretøy skal velges.

Nivåforskjeller

I en test som denne har det ingen mening å oppgi alt for detaljerte tall eller fokusere på små forskjeller. Poenget med testen er å vise nivåforskjellene på de forskjellige kjøretøytypene. Resultatet ville nok blitt omtrent det samme om vi hadde kjørt Scania i stedet for Volvo, eller om John Deeren ble byttet ut mot en Massey Ferguson. Det samme om lastebilen hadde hatt annet påbygg, eller om traktorhengeren het Orkel. For JCBs del finnes ingen alternativer slik de særnorske typegodkjenningsreglene for hurtigtraktorer fungerer. Det vil neppe skje på en helt vanlig arbeidsdag at de testede kjøretøyene stilles opp mot hverandre. Vegen hos deg er annerledes enn hos oss. Det å laste opp og manøvrere seg til for å bli kvitt lasset tar tid, og det forbrukes drivstoff også da. Slikt har ikke vi målt. Dette betyr slett ikke at vi underkjenner verdien av våre undersøkelser. Våre tall sier mye, men ikke alt.

Mange faktorer i tillegg

Kapitalkostnaden er temmelig ulik på de fire alternativene. Det samme med vedlikeholdskostnad, forsikringer og dekkostnad. For en vanlig bonde er ikke alternativet å velge lastebilen eller traktoren. Der er spørsmålet om han skal kjøre sjøl med sin egen lett tilgjengelige traktor, eller leie en bil som følgelig får en transportavstand for å komme seg til og fra oppdraget. Også landbruket begynner å merke lastebilbransjens beklagelige mangel på sjåfører. Dermed må flere ta i bruk traktoren nærmest mot sin vilje.

Vektbegrensninger

Traktorens nyttelast er i testen begrenset av motoreffekten. På en del andre traktorer begrenses nyttelasta på ganske lågt nivå, på grunn av regelen som sier at aksellastene på hengeren maksimalt kan være 1,5 ganger aksellastene på traktoren. JCBen kunne kjørt med noe større henger, før effektregelen legger inn sine begrensninger. På lastebilen, både med og uten henger, er det aksellast- og totalvektreglene som begrenser nyttelasta.

Trafikkreglene

Ved transport langs veg er trafikkreglene for traktor de samme som for lastebil. Typegodkjenningskravene for traktorer med hastighet over 40 km/h er som lastebilkrav, og kun JCB tilfredsstiller disse i dag. Her er også kravene til hengeren som for lastebilhengere. Traktorer, også JCB, har en helt annen årsavgift enn lastebil, og er fritatt fra periodisk kjøretøykontroll. Sjølsagt kreves det likevel at alt er i orden til enhver tid.

Førerkort

På lastebil og vogntog kreves førerkort klasse C og CE, som innebærer en mer omfattende og kostbar opplæring enn traktorens klasse T. Alle som har tatt førerkort etter 1. januar 2005 må i skrivende stund ha klasse C eller CE for å kjøre traktor med toppfart over 40 km/h. Fra samme dato gjelder nyervervet førerkort klasse T kun for traktor med maksimal hastighet 40 km/h og tillatt totalvekt inntil 25 tonn. I og med at en traktor aldri lar seg laste ned 100 prosent uten å legge til mye unyttig dødvekt, er i praksis umulig å komme i nærheten av totalvektgrensa. Etter to år med klasse T, eller fra fylte 21 år, faller imidlertid vektgrensa bort. Traktoren med henger som er med i vår test, kan kjøres med klasse T med et par tonns margin. JCBen krever førerkort klasse CE, om du har tatt lappen etter 1. januar 2005. For alle med førerkort fra før den datoen, er det tilstrekkelig med førerrett via annen klasse, det vil si T, B eller bedre.

Hele testen, med resultater, kan du lese i Bedre Gardsdrift nr. 4 2007, postlagt like før nasjonaldagen. Bladet kan også lastes ned her.