Jernbaneverket \"plomberte\" jordet med kjetting

­– Jernbaneverket var i ferd med å legge kabelbaner akkurat ved jernbanegrinda mi på det tidspunktet. Jeg var derfor nede fredagskvelden for å sjekke at det var mulig å passere med traktoren. Alt var i skjønneste orden, så jeg gikk glad og fornøyd til sengs. Overraskelsen var følgelig stor da jeg ble møtt med kjetting og hengelås morgenen etter. I tillegg var midtlemmen mellom skinnene fjernet, forteller Spydeberg-bonden.

Angår mange

En ringerunde til de nærmeste naboene bekreftet at han ikke var aleine. I nattens mulm og mørke var flere overganger ”sikret” med kjetting og lås. Grepperud regner med at de er mange bønder på strekningen Ski-Rakkestad som er i samme båt. Til alt overmål fikk han først samme lørdag et brev fra Jernbaneverket, som varslet om de nye sikkerhetstiltakene. Det sto ingenting i brevet om at planovergangen skulle avstenges fysisk, men at ”Jernbaneverket har besluttet å regulere trafikken over disse.”

Som lyn fra klar himmel

– Spør først og grav siden, pleide jo Televerket å reklamere med tidligere. Her er tydeligvis parolen: Steng først og si fra etterpå. Stegningen kom som julekvelden på kjerringa for oss alle. Vi hadde ikke hørt et kvidder. Jernbaneverket sendte riktignok en person hit ned for fire – fem år siden for å utrede alternative overganger for meg og de nærmeste naboene. Etter at han reiste, hørte vi ikke noe før brevet dumpet ned i postkassa, sier Grepperud. – Men ingen har spurt oss om vårt behov for fremkommelighet og effektivitet. Skal vi klare å løse denne saken i fellesskap, må jo samarbeidet være likeverdig.

Må varsle 14 dager før

Noe av det mest horrible som står i brevet, er at Grepperud på forhand må varsle Jernbaneverket hver gang han skal krysse jernbanelinja med skogs- eller jordbruksmaskiner. Da vil det komme en sikkerhetsmann som låser opp kjettingen og som sørger for at kryssingen skjer på en forsvarlig måte. Den enste ulempen ved tiltaket er at Grepperud må varsle oppsynsmannen seinest fjorten – 14 – dager i forvegen.– Det er praktisk umulig å varsle i forkant. Hvordan er det mulig å planlegge slått og innhøsting når du er totalt avhengig av været? Jeg vil gjerne se den bonden som er i stand til å datofeste skuronna fjorten dager før du skal kjøre over med treskeren!

Egen vaktmann på garden

Glende Søndre har 115 dekar jord på den andre sida av jernbanen som er underlagt vanlig vekstskifte. Som mjølkebonde dyrkes gras i tillegg til korn. 75 mål skog er det også. Bare det å hente rundballene fra den andre sida av linja krever mange passeringer i løpet av året.­– Skal Jernbaneverket tilfredsstille mine ønsker som bonde, slik de skriver i brevet, må jeg jo ha oppsynsmannen boende på garden. Slik sett kan det jo bli en ny vekstnæring å huse kontrolløren, hvis han da ikke velger å bo i telt sommerstid, fleiper Grepperud, som har vondt for å ta pålegget alvorlig. Han vil nødig gjøre seg skyldig i loverovertredelse, men innrømmer at han mange ganger har vært fristet å kjøre tvers gjennom sperringen.

– Dimensjonen på kjettingen er ikke avskrekkende. Dessuten er hele opplegget meget amatørmessig utført. Jeg trodde først det var snakk om en spøk, så hjemmegjort så det ut.

”Mesta er like ille”

Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, forsøkte Grepperud og naboene å komme i kontakt med Jernbaneverket for å gå en oppklaringsrunde. Det har ikke vært lett.­– Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har sittet i telefonen. Jeg blir stadig satt over til rette vedkommende, men ingen svarer i den andre enden. Kontaktpersonen vi har fått oppgitt, er aldri inne. Da jeg endelig slapp gjennom og fikk klaget min nød, fikk jeg høre at ”Mesta er like ille som oss iJernbaneverket”. En mager trøst, sier en oppgitt Hildegun Brevig Grepperud.– Det finnes nok en og annen der inne i Jernbaneverket som forstår hvilket hinder den nye ordningen er for oss bønder. Men vedkommende er nok gruelig aleine blant alle byråkratene. Jeg har også satt Bondelaget på saken, forteller Hildegun, som også for støtte av lederen for Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim, Jon Gunnar Weng.

Lysregulerte overganger

Både Grepperuds og naboene har full forståelse for at de nye høyhastighetstogene setter ekstra store krav til sikkerheten langs linja. Planovergangen hos Grepperud, som før var utstyrt med grind, har fri sikt i flere hundre meter i hver retning. Det har heller aldri skjedd ulykker her. – Vi er fullt innstilt på å komme til en minnelig ordning som alle parter kan leve med. Sjøl er jeg villig til nedlegge min overgang og heller satse på den Grepperud har i dag. Det samme tror jeg hvor er tilfelle med en tredje nabo. Nå som Jernbaneverket har strukket nye jordkabler langs linja, burde det være mulig å lysregulere de overgangene som er nødvendig å beholde hevder nabo. Det burde være overkommelig kostnadsmessig og samtidig tilfredsstille kravene til sikkerhet, hevder Henry Glende.

La det gro igjen

– Dersom vi ikke kommer til en løsning med Jernbaneverket, ser jeg ingen annen mulighet enn å kjøre en strekning på 5-6 kilometer for å komme til jordene på den andre sida av linja. I og med at alle de tre Glende-gardene ligger tett inntil et stort byggefelt i Spydeberg, er det ikke sikkert huseierne er like begeistra for å kjenne møkkstanken når jeg kjører med gjødselvogna langs vegen. Et annet alternativ er å plante til de 115 målene på den andre sida av jernbanelinja med gran, sukker Steinar Grepperud oppgitt.

Forskjell på folk

Men tanken på alle forfedrene som har slitt for å erverve denne jorda, fyller Steinar og Hildegunmed raseri og gjør dem enda mer tent til å ta kampen opp mot et byråkrati som tydeligvis ikke har mye kunnskap om moderne landbruk.– Vi har ikke tall på hvor mange ganger Jernbaneverkets utsendte har tatt seg til rette på eiendommen vår og kjørt både gravemaskiner og annet materiell over jordene for å komme ned til linja. Finnes det ikke likhet for loven i dette landet? Og hvor er rettferdigheten, spør Hildegun til slutt.

SISTE:

Etter at vi skrev om saken i Bedre Gardsdrift 9/06 har Jernbaneverket gitt familien Grepperud egen nøkkel til bommen, slik at de sjøl kan låse opp. Det kommer ingen oppsynsmann, men familien er nå ansvarlig for egen sikkerhet. Før de kan krysse linja må de først ringe togekspeditøren på Mysen for å få klarsignal. En kan fort se at telefonen kan gå varm i ei hektisk onn.