200 ugrasforsker på Hamar

200 ugrasforskere diskuterte lavdosemidler

220 ledende ugrasforskere fra hele verden var nylig samlet på Hamar med Bioforsk som arrangør. Ugras som blir stadig mer motstandsdyktige mot lavdosemidler var ett av temaene på konferansen.

Publisert

– Dette er en meget aktuell problemstilling i norsk korndyrkning i dag, uttaler forskningssjef Jan Netland ved Bioforsk.

Virker ikke mot vassarve

Lavdosemidlene har vært i bruk i godt over tjue år i Norge. Med god miljøprofil, gunstig pris og effektive i bruk har de dominert i kornåkrene de siste 10-15 årene. – Dette har ført til at enkelte ugrasarter har utviklet motstandsdyktighet mot disse midlene. Vassarve var den første som viste tegn til resistens. I de siste årene er det også påvist resistens hos då, stivdylle, balderbrå og linbendel, alle vanlige arter i kornåkre, konkluderer Netland.

Fram med harva?

Av mulig mottiltak nevnes overgang til andre typer ugrasmidler og harving. Begge løsninger vil doble eller tredoble prisen for ugrasbekjempelse i korn.– Derfor er det viktig å kartlegge utbredelsen av resistens for å kunne gå inn med effektive metoder for å stoppe utviklingen. Bioforsk utfører testing av resistens, kan Netland opplyse.

Sprøytebom

Høgteknologiske måter å redusere bruken av ugrasmidler var ett annet aktuelt tema på konferansen. Både i Europa og ellers i verden arbeides det mye med å utvikle metoder for automatisk gjenkjenning av ugras i bilder, som så kan brukes til å bestemme hvor det er nødvendig å sprøyte. – Som et ledd i utviklingen av slikt utstyr er det gjort en simuleringsstudie på ugrasobservasjoner i nitten åkre i de viktigste korndistriktene i Norge. I studien er det utviklet en modell til å estimere ”sprøytefeil” (sprøyte der det ikke er nødvendig) og ”kartleggingsfeil” (ikke sprøyte der en skulle) som følge av ulike sprøytebombredder og avstanden mellom bildene i kjøreretningen, forklarer forskningssjefen.

Bombredde og bildebredde avgjør

For de ekstra interesserte kan vi opplyse om at for en bombredde på 12 meter og en bildeavstand på fem meter, vil summen av disse feilene være ca. 15 prosent. Reduseres bom eller seksjonsbredde til seks meter og bildeavstanden til to meter, vil feilen ligge rundt 10 prosent. Hvor presist slikt sprøyteutstyr blir, avhenger altså mye av bombredde og bildeavstand. Resultatene viser også at du kan redusere bruken av ugrasmidler med fra 40-60 prosent avhengig av hvilke ugrasmengde du tolerer før sprøyting.

Powered by Labrador CMS