Du er her

Varier vekstene i åker´n!

Effekten av vekstskifte er sterkt undervurdert, mener Nibio-forskere og slår et slag for større fantasi i valg av plantearter. Bytt gjerne jord med naboen.
Av Bo Hansen
Publisert 14.04.2016 10:31

Vekstskifte gir større avlinger og bedre kvalitet. Det er også det viktigste verktøyet for integrert plantevern, hevder Nibio-forskerne Unni Abrahamsen, Wendy Waalen og Guro Brodal, som sammen har utgitt en veiledning i vekstskifte.

Vekstskifte gir bedre økonomi

-Vekstskifte betyr å veksle mellom ulike plantearter, slik at det ikke drives ensidig korndyrking på samme skifte over lang tid. Ett eller flere år med alternative vekster reduserer smittepress og gir både bedre struktur og næringstilgang i jorda. Det vil som regel også gi bedre økonomi, sier Unni Abrahamsen.

Effekten kommer året etter

Forsøk med vekstskifte innen hvetedyrking ga både økt avling, kornstørrelse og mer protein. Det gjaldt både når en dyrket havre, oljevekster, erter eller åkerbønne året før, som forgrøde.

-Virkningen en vekst har på avlinga i påfølgende år kalles forgrødeeffekt. I dette forsøket varierte verdien mellom ulike felt, men det ga størst utslag i «vanskelige år». Enten på grunn sjukdomspress eller vanskelige jordforhold, utdyper Unni Abrahamsen.

Vekstskifte uten at det koster skjorta

For de fleste kornprodusentene er vårryps, vårraps, erter eller åkerbønner de mest aktuelle vekstene, mener Nibio-forskerne. De kan gi gode vekstskifter uten å måtte investere for mye i nye maskiner. Havre har også en stor verdi i vekstskifter der det dyrkes mye bygg og hvete. Havre har nemlig få felles skadegjørere med disse kornartene.

For andre er det aktuelt med frøproduksjon med gras eller kløver. Men også flerårig eng, poteter og grønnsaker er gode vekselvekster.

Bytt jord med naboen!

Dersom du kvier deg for allsidig vekstskifte på eget areal, er det et godt alternativ å bytte jord med noen som har andre vekster. Det er et gjensidig godt alternativ både for grønt-produsent, husdyrprodusent og kornbonde, påpeker Wendy Waalen.

Vekstskifte reduserer smittenivået

Soppsjukdommer er et problem ved ensidig korndyrking.  Det reduserer avlinga og gir dermed dårligere økonomi. Guri Brodal er spesialist på soppsjukdommer, og mener vekstskifte er et av de viktigste tiltakene innen integrert plantevern.

- Det er effektivt mot sjukdommer hvor smitten overlever i jorda, ofte på planterester fra forrige år. Disse restene brytes ned av mikroorganismer, og ett år med en annen vekst vil redusere smittenivået betraktelig. Forutsetningen er at vekstskifte skjer med en plantevekst som ikke er mottakelig for den aktuelle soppsjukdommen, understreker hun.

Redusert jordarbeiding krever mer vekstskifte

Ved redusert jordarbeiding uten pløying kan smitten overleve lengre. Det kan øke behovet til to år med vekselvekst.

Men vekstskifte løser ikke alle problemer. Sjukdommer som mjøldogg og gulrust kan overvintre på levende plantemateriale, og vil dermed ikke påvirkes av vekstskifte.  Hvis en har høstkorn som spirer før årets vårkorn er ferdig tresket, blir det en «grønn bro» som øker risikoen for smittespredning og tidlige angrep av disse sjukdommene.

Bedrer næringstilgangen   

Mange korndyrkere opplever større avlinger etter vekstskifte. En årsak er at de fleste aktuelle vekselvekster har planterester som inneholder mer nitrogen enn halm etter korn. Det bidrar dermed positivt til neste års næringsforsyning. Mange bruker også erter eller åkerbønner, som i tillegg har nitrogenrike bakterieknoller på røttene. Det samme gjelder for kløver.

Bruk av flerårige vekster vil også ha en gunstig effekt på jordstruktur og moldinnhold. Det siste har betydning for både næringstilgang, mikrobiologisk aktivitet og hvor mye vann jorda kan lagre, heter det i artikkelen Nibio publiserer på sine egne hjemmesider.

 

Nøkkelord