\"Tiårs-test\" av MF 3060 Datatronic

5216 timer viste telleren da Bedre Gardsdrift nylig besøkte Øivind Tuhus i Eidskog i Hedmark.Traktoren har gått ca. tusen timer etter at jeg kjøpte den hos Eikmaskin på Kongsvinger, og inngangsbilletten til MF-familen var ganske høy, forteller Tuhus. Han hadde en Zetor 1987-modell i innbytte, men mellomlaget ved handelen for fire år siden ble faktisk høyere enn det Zetoren kostet ny i 1987.

Angrer ikke

Til tross for at Tuhus har betalt ganske mye for å få en traktor som bare er ett år nyere enn gamletraktoren, angrer han ikke på kjøpet. Bedre kjørekomfort, mye mindre støy, flere girvalg og større transporthastighet er gode argumenter for å skifte, mener Øivind, men presiserer at Zetor slett ikke er noen dårlig traktor. Bortsett fra at traktoren låste seg mellom to gir, var også denne traktoren nesten feilfri. Hans MF 3060 Datatronic er en av de 11 traktorene som var med i vårt testpanel i 1988, men den gangen var det Sverre Rolsdorph fra Grue i Hedmark som eide traktoren. Han hadde traktoren helt fram til 1995 da han skiftet til en splitter ny MF 6140. Det vil si tilsvarende modell som 3060.

To fornøyde eiere

Også Sverre Rolsdorph var meget fornøyd med traktoren. Riktignok fikk han litt problemer med en slitt forstilling etter hvert, men det skyldes antakelig at traktoren har gått mye i skogen. En løs mutter i girkassa, skapte også vanskeligheter, men ellers har traktoren vært nesten feilfri.

Datatronic fungerer

Datatronic-systemet fungerte feilfritt, men Sverre dekket til radaren med ei stålplate under kjøring i skogen. Et helt nødvendig tiltak for å skåne elektronikken under kjøring i skogen, men det skapte problemer for Øivind da han overtok traktoren. Han fikk ikke datasystemet og slurekontrollen til å fungere da han skulle pløye. Først etter at han tok kontakt med forhandleren, ble misforståelsen oppklart.Han løsnet fire skruer, fjernet plata og pløyinga gikk som en drøm. Etter dette har Øivind alltid brukt slurekontrollen under pløying.Startproblemene må jeg ta ansvaret for sjøl. Jeg fikk opplæring av forhandler da jeg overtok traktoren, men det gikk fem måneder før jeg tok systemet i bruk. Da er det lett å glemme noe av det som blir sagt, påpeker han.

Kostbart batteri

For ett år siden oppsto de første og hittil eneste problemene med traktorens computer. Backupbatteriet sa ganske enkelt takk for seg. Det betyr at displayet viser null uansett hva du foretar deg. Ifølge instruksjonsboka skal dette batteriet holde i åtte år, og Øivind ser derfor ingen grunn til å klage når det må skiftes etter 11, men billig ble det ikke. Skifting av batteri og kalibrering av systemet kostet 4900 kroner.

Kostbar giver

Neste store reparasjon kom i høst, da han måtte skifte en giver i hydraulikksystemet. Egentlig ingen stor reparasjon, men med henting av traktor, feilsøking samt skifte av hydraulikkolje og filter ble det ei regning på 6900 kroner.Tuhus har dessuten skadet trekkroken under kjøring i skogen, men mener dette er hans egen feil og ikke noe som kan belastes produsent eller leverandør. Muligens har han rett, men krokens utforming og plassering ikke er den beste og ble kraftig kritisert under testene for 11 år siden. Leverandøren kan nå tilby en ny trekkrok med bedre bakkeklaring, men den koster 8000 kroner, og det blir etter Øivinds mening i meste laget.

Perfekt til pløying

De to siste åra har traktoren hovedsakelig blitt brukt til pløying. Forklaringen er enkel. Øivind driver et deltidsbruk med 70 mål kornproduksjon og jobber som bussjåfør i tillegg. To andre bussjåfører er i samme situasjon, og det har gitt en interessant kombinasjon. Øivind tar pløyinga på alle tre eiendommene mens de to kollegene tar henholdsvis harving og såing. Skurtresking skjer ved hjelp av leid arbeidskraft. Til sammen har de tre brukerne ca. 300 mål jord. Ordningen er god. Brukerne sparer utgifter og kan benytte bedre redskap enn om de hadde drevet hver for seg.Med MF 3060 og Datatronic går pløyinga som en lek, men Øivind benytter ikke muligheten til å dreie førersetet slik at han kan spare ryggen for en ekstra vridning. For Øivind er det vanlig å vri seg til høyre og om han dreier setet denne veien, kommer han raskt i berøring med spaken til frontlasteren. Også dette en montering som blir foretatt i Norge.Øivind synes også at det er litt uvant med den høye seteryggen og savner en girspak med elektronisk gruppevelger, men er innforstått med at slik luksus ikke var vanlig i 1987. Utover dette er det heller ikke mye å utsette på førermiljøet.

Noen småfeil

Oljeskift, smøring og annet enkelt vedlikehold tar Tuhus på egen hånd. Han mener traktoren er ganske servicevennlig. Det er heller ikke så mange smøringsniplene å holde styr på. Ellers merker vi oss noe rust nederst på dørene, litt svetting fra toppdekselpakning og en pen, men noe matt lakk etter 11 års bruk. Litt irr og rust på en kabelsko har også skapt småproblemer, men ellers er dette en traktor som utvilsomt bærer sine 5000 timer med verdighet.

Lange traktortimer

Øivind Tuhus minner dessuten om at en traktortime ikke er noe entydig begrep. Enkelte traktormerker har timetellere som fungerer nesten som ei stoppeklokke. Det spiller ingen rolle om traktoren går på tomgang eller på full rulle. Timetallet blir det samme uansett. Slik er det ikke på MF. Derfor er det ikke umulig at en MF med 5000 timer har gått like mye som på andre traktorer der telleren viser 7000 timer, slår han fast.Tuhus er uansett så fornøyd at han tror det kan bli MF også neste gang. Om det blir franskprodusert 3000/6100 eller engelskprodusert 300/4200 er en annen sak. De britiske modellene virker litt sprekere, men her må en naturligvis også ta hensyn til hvor langt traktoren har gått, avslutter Tuhus.

KOSTBAR OG AVANSERT

Eierne har betalt en god del ekstra, for å få en traktor med ny teknologi. Det var konklusjonen da Bedre Gardsdrift (K.K. Heje) testet MF 3060 i 1988.

Brukerpanelet som totalt omfattet 11 traktoreiere, var meget fornøyd med girkassa og følsomheten i hydraulikken. Ut- og innkobling av firehjulsdrift får toppkarakter. Traktoren får også mer enn godkjent under de vanskelige pløyeforholdene på Østlandet, høsten 1987. Ikke minst på grunn av automatisk inn- og utkobling av differensialsperre og firehjulsdrift, automatisk regulering av hydraulikk og automatisk slurekontroll.

Minus for trekkrok

Mest negativ omtale fikk trekkroken som reduserer bakkeklaringa med åtte centimeter i forhold til framaksel. Dessuten er det vanskelig, for ikke å si umulig, å se trekkroken fra førersetet. Trekkroken ble for øvrig ettermontert i Norge og er følgelig ikke en del av den opprinnelige konstruksjonen.

Barnesjukdommer

Enkelte savnet teleskop-trekkstenger og enklere betjening av styrebremser. Eikmaskin innrømmet dessuten i 1988 at det var en del barnesjukdommer som firmaet lovte å rette på. Blant annet var boltene i løftestagene til trekkroken for dårlige, og et strømrelé skapte forstyrrelser i datatronicsystemet på enkelte traktorer. Årsaken var at norske myndigheter krevde et spesielt strømrelé i forbindelse med innkobling av firehjulsdrift. Totalt skårer MF 3060 likevel meget høyt i traktortesten i 1988. Det ble en snittkarakter på 9,4 (av 10 oppnåelige) etter at gjennomsnittstraktoren hadde gått 256 timer på 249 dekar jord og vært med på å avvirke 220 kubikkmeter tømmer. John Deere 3050 som fikk så god omtale i forrige nummer måtte til sammenligning nøye seg med 9,0.

UJEVN KVALITET

1987-modellene hadde visse barnesjukdommer. Dette kan forklare hvorfor enkelte brukere er meget godt fornøyd, mens andre er misfornøyde. Alt tyder på at nyere modeller i 3000-serien har en jevnere kvalitet.

Ikke helt fornøyd

Osmund Lærdal, Sandeid Jeg ble aldri helt fortrolig med girsystemet på denne traktoren. Spakene gikk for tregt og det var vanskelig å finne fram mellom høy og lav.Det virket også som om motoren var for liten i forhold til den ganske tunge traktoren. Traktoren virket faktisk litt dau. Det er også et minus at det rant inn vann ved dørene og at avvatringssveiva skapte problemer til tross for at den ble skiftet en gang. Osmund Lærdal brukte traktoren helt til sønnen overtok garden. Drifta er allsidig med blant annet mjølk- og svineproduksjon.Sønnen solgte familiens MF 3060 i våres til fordel for en ny traktor i 4200-serien, men ifølge Osmund er det den eldste traktoren som er best.I alle fall er den gamle MF-modellen fra slutten av 60-tallet fortsatt i bruk og går perfekt etter mange tusen timers bruk.

En del barnesjukdommer

Kjell Nøstvedt, Tomter Har fortsatt traktoren sjøl om den ikke har vært feilfri. Spesielt har Datatronic-systemet vist seg å være litt vanskelig om høsten når det er rått og kaldt.Antakelig skyldes dette at systemet var ganske nytt da jeg kjøpte traktoren i 1987. Noe stort problem er det likevel ikke, og i høst har systemet fungert problemfritt.På minussiden kan det også anføres at jeg måtte skifte girkasse for noen år siden, men dette ble delvis dekket av importøren. Utover dette har jeg lite å klage på. Traktoren har gått 3500 timer og er god å kjøre. Du sitter godt og har god kjørekomfort. Pedalene er lette å bruke og sitter der de skal. Spesielt synes jeg traktoren fungerer godt til pløyearbeid.

- Meget godt fornøyd

Hans Petter Rogstad, Oppdal Driver med skog, poteter (mandel) og sau. Solgte traktoren for snart to år siden. Da hadde den gått 7400 timer. Er meget godt fornøyd og skiftet til en ny MF 3060 av samme årsmodell, men som hadde bare 3000 timer bak seg.Har ikke hatt annet enn normale vedlikeholdskostnader på noen av traktorene, men vet at synkroniseringa i girkassa er en svakhet. Den første modellen viste tendenser, men jeg var forsiktig og klarte meg uten større reparasjoner.3060-modellen som jeg har nå, har en litt annen girkasse. Denne er mye bedre, men har bare 16 gir. Slik sett var den første modellen med 32 gir bedre. Enkelte klager på Datatronic-systemet, men det har fungert perfekt på begge traktorene mine. Det har faktisk ikke vært en eneste reparasjon på disse åra.God innbyttepris på den første modellen.

For mange barnesjukdommer

Eivind Karterud, Skedsmo Traktoren var grei nok i bruk, men det var for mange barnesjukdommer. Blant annet har det vært problemer med girkassa. Eivind har nå overlatt garden til sønnen, Tor Arne og han solgte traktoren for tre år siden.Det var nettopp feil og mangler som gjorde at jeg valgte å kvitte meg med traktoren, sier Tor Arne. Blant annet måtte jeg skifte noen synkroniseringsringer i girkassa. Hurtiggiret ble skiftet ut to ganger, og den siste reparasjonen som fikk begeret til å renne over, var en girkassereparasjon på 22 000 kroner pluss merverdiavgift.Dessuten har det vært problemer med framakslingen og rust. Først og fremst på skjermene og nederst på dørene.Elektronikken, som mange satte spørsmålstegn ved, da traktoren ble lansert, har derimot fungert problemfritt. Kjørekomforten er glimrende, og innbytteprisen akseptabel. Karterud valgte likevel å satse på et annet merke enn MF da han kjøpte ny traktor, men savner det fine miljøet i hytta.

TEKNISKE DATA

Motor Antall sylindre: 4 Slagvolum: 4067 cm3 Turtall: 2200 o/min Dreiemoment: 280 Nm (1400 o/min) Effekt u/turbo: 55 kW/75 hkEffekt m/turbo: 66 kW/90 hk

Drivverk/hjul Gir: 16+16Dekk: Bak: 16.9/34 Foran: 13.6/24

BremserHydrauliske skivebremser

Kraftuttak El. hydraulisk betjent Hastigheter: 540/1000 o/minEffekt: 53 kW

Hydraulikk Kapasitet: 50 l/min Arbeidstrykk: 180 barLøftekapasitet: 3600 kg

Mål/vekt Dieseltank: 148 liter Lengde: 407 cm Høyde: 269 cm Akselavstand: 238 cm Bakkeklaring: 38 cm Venderadius: 420 cm Vekt: 3970 kg Vektfordeling: 38/62 Pris 1988: kr 289 400Innbyttepris i 1999 etter 5000 timers drift: ca. kr 150 000 m/frontlaster.

Historisk traktor

3000-serien til MF representerte noe helt nytt da den ble lansert i 1986. Det var den første konvensjonelle landbrukstraktoren med elektronisk hydraulikk regulering som standard.

Interessen var stor da MF-konsernet lanserte 3000-serien i England høsten 1986. Ved hjelp av discomusikk, røyk og masse andre effekter lanserte selskapet traktoren som skulle være noe helt nytt. Vi var til stede den gangen, men kunne konstatere at det tross alt dreide seg om en helt konvensjonell traktor utstyrt med elektronisk hydraulikkregulering og om ønskelig også kjørecomputer. Helt vanlig i dag, men ikke i 1986. Dessuten hadde traktoren ei uvanlig flott førerhytte og en rekke automatfunksjoner. For eksempel firehjulsdrift og differensialsperre som kobles automatisk ut når farten er større enn 14 km/h, samt automatisk innkobling av firehjulsdrift når du bremser. Autotronicsystemet sikret dessuten automatisk utkobling dersom kraftuttaket ble overbelastet.Slurekontroll og radar var heller ikke vanlig i 1986. Dessuten har modellen et hurtiggir som betjenes med trykknapp og som gir 26 prosent fartsreduksjon.3000-serien var også tidlig ute med plastdetaljer. For eksempel er drivstofftank,, instrumentkonsoll og taket i førerhuset produsert i plast.MF 3000-serien ble likevel ikke noen stor publikumssuksess i Norge. Mange bønder var med rette skeptisk til all elektronikken og valgte derfor den enklere og langt rimeligere 300-serien som ble lansert samtidig med 3000-serien. Disse modellene var for øvrig nesten identiske med den tidligere 200-serien og er blant Norges aller mest solgte traktorer i moderne tid.

MF 3060 DATATRONIC

+ Førermiljø Støynivå Ergonomi Annenhåndsverdi PløyeegenskaperTeknisk avansert

- Elektronikkfeil Girkasse Rust på hytteTrekkrok