Du er her

Sparer tid og penger med ny fullfôrvogn

GJERDRUM: Hans Anders Fjeldstad er strålende fornøyd med den nye fullfôrvogna. Oksene spiser bedre, og fôringa er unnagjort på ti minutter. Kjøttkvaliteten vil vise om vogna er verdt investeringen.
Av Anonym
Publisert 01.12.1999 12:00

Den nye fullfôrblanderen, Seko Samurai 3 er en av de første av denne modellen her i landet og koster nærmere 240 000 kroner. En stor investering i ei næring med så små marginer som storfekjøttproduksjon. Spesielt med tanke på at den ambisiøse akershusbonden også trår til med et helt nytt fjøs.

Nytt fjøs
Hjemme på Søndre Fjeldstad som han forpakter av faren, legges i disse dager siste hand på bygningen som gir plass til 110 dyr. Fjøset er for øvrig bygd opp av isoblokker, takstoler i tre og med stålplater i taket. En brei port med fjernstyring i hver ende og 3,8 meters bredde på fôrbrettet gjør det enkelt å kjøre fullfôrvogn og traktor tvers gjennom bygningen.Sjøl om det er gjødselkjeller under hele bygget har Fjeldstad også sluppet relativt rimelig unna med en båsplasspris på 13 000 - 14 000 kroner.

Gjennomtenkt løsning
Fjeldstad prøvde flere fullfôrvogner før han investerte i en Seko Samurai 3 for et drøyt halvår siden. Han legger ikke skjul på at vogna var med i planene gjennom hele byggeperioden.
- At vognene ikke er mer brukt her i landet skyldes antakelig at mange sliter med for trange husdyrrom slår han fast.Faren driver transportfirmaet Søndre Fjeldstad Gård, og selskapet kjører blant annet matavfall over store deler av Sør-Norge. Derfor er matavfall også en naturlig ingrediens i dyrestellet. I første rekke dreier det seg om poteter, mask, kjeksdeig, salat og brød. Kraftfôr blir ikke brukt. Brød og poteter gir samme virkning.

Stor kapasitet
Målet er å ikke variere blandingene så mye. Kyr er vanedyr og blir fort mistenksomme dersom de værer ukjent smak. Hans Anders bruker vanligvis en halvtime på å lesse ei full vogn, og fôret blandes samtidig slik at maten er klar så å si samtidig med at arbeidet er unnagjort. Vogna har plass til seks tonn fôr. Det er vanligvis nok til 2-3 dager, men når varmen setter inn, vil det være fornuftig å blande litt oftere slik at fôret ikke blir ødelagt.Lessinga skjer normalt med en frontlaster og fôret legges i forskjellige hauger før blanding. Hans Anders starter gjerne med en hel grasballe. Den maler vogna opp uten problemer. Halm er faktisk noe mer krevende fordi stråene er seigere. Deretter lesses resten opp etter en nøye fastsatt oppskrift. Vogna er forsynt med automatisk vekt og ønsket mengde tastes inn på displayet. Vogna sier sjøl i fra ved hjelp av et lydsignal når den har fått tilstrekkelig av et fôrslag.

10 minutter per fôringVed utfôring stilles ønskelig fôrmengde inn ved hjelp av en skala som styres fra oljeuttaket på traktoren. Vogna på Søndre Fjeldstad gir fôr bare til den ene sida, men det finnes andre utgaver som gir fôr til begge sider. Planløsningen hos Hans Anders overflødiggjør denne ekstra kostnaden. Det tar ikke lange tida å snu. Faktisk er hele utfôringa unnagjort på ti minutter.

Lavt effektbehov
Som trekkraft bruker han den minste og eldste traktoren på bruket. Den gamle IH'n på 60 hk klarer å dra vogna på fire tonn pluss ytterligere seks tonn fôr uten problemer så lenge det er flatt. Er det kupert på garden og glatt, er det derimot nødvendig med en atskillig større traktor og firehjulsdrift.Det er heller ikke noe stort problem. Det er lett å koble til og fra. Vogna hektes på trekkroken og krever i tillegg to hydraulikkuttak pluss tilkobling av kraftoverføringsaksel. Fjeldstad har av makelighetshensyn valgt å la traktoren stå tilkoblet hele tida. IH'n har nemlig ikke særlig mange andre gjøremål på garden likevel.

Smakelig fôr
Hans Anders skal snart levere de første oksene og er spent på hvordan kjøttet blir kvalifisert. Så langt må han nøye seg med å slå fast at fôret blir godt blandet, og at metoden effektivt forhindrer at dyra kan plukke ut spesielle godbiter. Dessuten virker fôret smakelig og det lukter godt. At dyra spiser bedre, bør også gi resultater.Framfôringa anslår han normalt til å ligge på ca. 17 måneder. I tillegg til fullfôr, i snitt fem fôrenheter per dag, får dyra mineraltilskudd. Det gis manuelt sjøl om den italienske produsenten mener at vogna er så presis at mineralene uten problemer kan blandes sammen med resten av fôret.

Små tilpasninger
Om vogna helt ut skal svare til forventningene, betinger også at holdbarheten er god. En slik investering bør helst forsvare ei nedskrivningstid på 20 år, mener Fjeldstad som så langt ikke har hatt nevneverdige problemer. Så langt har han måtte gjort en forandring. Halsen lengst fram på vogna var i lengste laget. Den buttet i traktoren og måtte kappes. Tanken er at denne halsen skulle forsynes med spaker som kan nås fra førersetet, men det er ikke nødvendig forklarer han.Fjeldstad minner om at han også sparer kostnadene med rundballekutter og annet utstyr til fôring.

Et samarbeidsprosjekt
Utstyret egner seg ypperlig til nabosamarbeid, men da må forholdene i driftsbygningene ligge til rette for dette. Broren til Hans Anders driver også med storfe, men har valgt å fôre med en Bobcat. Ganske enkelt fordi det er umulig å komme fram med så mye annet utstyr.
-For meg var tidsfaktoren helt avgjørende, forklarer Fjeldstad som utvilsomt har nok å styre med. Foruten transportarbeid, fôrer han fram 1400 slaktegris årlig. I tillegg har han 700 mål kornproduksjon og 50 mål gras.Hele produksjonen foregår på leid jord. Noe leier han av faren. Resten er leiejord fra en annen gard. Bygging av nytt fjøs har derimot skjedd i egen regi.