Ser du hva som mangler? Foto: Agco

Sølvmedaljene fra Agritechnica

Årets medaljevinnere foran Agritechnica er klare!

Publisert

Foran Agritechnica hvert andre år presenteres vinnerne av Innovation Award. Dette er den mest prestisjetunge kåringen her i verden for maskin- og redskapsprodusenter. Det er her de mest revolusjonerende og nytenkende løsningene høster ros og ære, og det er her vi får se de store nyhetene aller først.

Medaljene som gis ut er i gull og sølv. Gullmedaljene henger ikke løst, og gis kun til de aller mest innovative løsningene. Sølvmedaljene er også tøffe å få tak i, men tildeles langt flere produsenter. I år er det 1 gullmedalje og 39 sølvmedaljer. Totalt ble det meldt inn 291 nyheter til kåringen. Her har du et knippe av dem, i hvert fall de som er mest aktuelle i Norge.

Gullmedaljen kan du lese om her: Gullet går til John Deere

Sølvmedaljer:

Tresker uten ratt

Agcos Ideal-tresker vant sølv også for to år siden, men denne gangen er det en ny funksjon på treskeren som vinner. Dette går på det med sikt. For å sikre god flyt i skjærebordet og hindre forstoppelser, har Agco rett og slett fjernet rattet og rattstammen. I stedet blir treskeren styrt av en joystick i det venstre armlenet. Joysticken for skjærebordsstyring og fart finnes som vanlig i høyre armlene. Se hovedbildet øverst i saken.

Rask stropping

Agrarsysteme Hornung har kommet opp med en rask måte å stroppe på. Det er i første omgang tiltenkt firkantballer, men kan tilpasses rundballer og potetkasser også. Systemet baserer seg på høye karmer i framenden og bakenden av hengeren. På disse sitter det en arm på hver karm og mellom disse igjen en lang bjelke. Til bjelken er det festet strammeband. Når du laster hengeren er denne bjelken styrt over på venstre side og blir liggende innunder planet. Når du er ferdiglastet løfter armene bjelken opp ved hjelp av hydraulikk, går over lasten og drar seg ned på motsatt side. Dermed blir strammebandene klemt over lasten. Hvor på bjelken strammebandene skal sitte kan justeres. Hornung hevder at du skal kunne sikre en langhenger på under 60 sekunder.

Den nye Lexion-generasjonen

Også den nye generasjonen Claas Lexion, som vi har omtalt i haugevis før, stikker av med sølv. Det er selve treskeverket som vinner medaljen, det såkalte APS Synflow. Treskeverket består av en akselerator først, deretter slagere, så en kjerneutskiller og til slutt en halmvalse som sprer halmen jevnt utover risterne. Det nye systemet er nøye forklart her.

Sprøyter kun oppå reika

Ved mekanisk ugrasbeskjempelse får du ikke tatt ugraset mellom plantene i radkulturer som for eksempel poteter. Amazone vil fortsatt løse dette med sprøyta, men da med en langt mer presis sprøyting som kun foretas oppå for eksempel potetreika. Dette skal da kombineres med mekanisk radrensing. Systemet, som kalles AmaSelect Row, baseres på en ny dyseholder og et nytt dysesystem hvor du kan justere dyseavstand til 25 eller 50cm avstand. Ved vanlig sprøyting brukes 50, men om det kun skal sprøytes oppå reika justeres det ned til 25cm. Samtidig blendes annenhver dyse for å ikke sprøyte i tomfåra. Dette systemet fungerer med en radavstand på 75 (poteter) og 50 (andre radkulturer). På grunn av en 40 graders vinkel av dysene oppnås en 25cm bredde av dusjen på bakken ved bomhøyde på 35cm. Når du kombinerer dette med mekanisk radrensing begrenser det bruken av kjemikalier betraktelig, og samtidig bedrer økonomien.

Rimeligere og sterkere kniver

Tyske ESM har kommet opp med nye dobbeltkniver til slåmaskiner. Disse skal eliminere flere av baksidene ved å ha slåmaskin med doble kniver, som effektivitet og vedlikehold. For det første er knivene utformet med en geometri som gjør at de slites mindre. De er plassert nærmere hverandre, noe som skal hjelpe på slitasjen. Geometrien gjør også at det ikke er nødvendig å slipe sidene på begge knivene når de begynner å bli sløve.

Automatisk justering av halmkutteren

Claas får også sølv for sitt Cemos-system for halmkutteren på skurtreskerne sine. Resten av treskeverket har fått automatisk justering de siste årene, og nå får også kutteren det. Cemos justerer blant annet motknivene for å hele tiden sørge for at kutteren går så effektivt som mulig og dermed sparer treskeren for mye drivstofforbruk. Kutteren er føre-var fordi den får informasjon fra sensorer lengre frem i treskeverket. I loelevatoren sitter den en fuktighetsmåler som sier hvor fuktig, og dermed hvor seig halmen er. I tillegg får kutteren informasjon om hvor mye halm som kommer. På denne måten justerer kutteren seg hele tiden etter som forholdene varierer.

Enda smartere tresker

John Deere har gjort treskerne sine enda smartere. Automatisk justering er ikke lengre godt nok. For å få det enda mer presist har de montert 3D-kameraer på hytta som ser åkeren før den kommer i skjærebordet. Dette gjør at ved store endringer i innmatingsmengde, for eksempel ved tresking av liggende åker, kan justeringene foretas mer gradvis og litt tidligere. Dette i stedet for at det går fra å være veldig mye masse i systemet til å plutselig være veldig lite. Da får de automatiske justeringssystemene nærmest sjokk, men det skal nå 3D-kameraene forhindre. De vil i stedet si ifra at det snart blir mindre å jobbe med, eller at det plutselig blir mye mer å jobbe med.

Overvåking av potetopptaker

Grimme kommer nå med SmartView-kamerasystem som kan leveres på deres potetopptakere. Dette er et smartere kamerasystem som gjør det enklere å følge med på flyten gjennom maskinen. Å ha et kamera er ikke lengre moderne, men med det nye systemet til Grimme gir det deg flere muligheter. Du kan for eksempel zoome inn ved å bruke fingrene på den nye skjermen som kommer med systemet. På denne måten kan du følge nærmere med på et punkt på maskinen som du tror kanskje skader potetene eller som oppfører seg rart. Det er også mulighet å spille av i slow-motion i sanntid hvis du vil følge med på et punkt hvor det er stor hastighet.

Sammenleggbar trommelslåmaskin

Krones nye frontmonterte slåmaskin, EasyCut F400CV, har en arbeidsbredde på fire meter og en transportbredde på tre. I Tyskland kan ikke redskap være bredere enn 3 meter under transport, men problemet er da ofte med frontmonterte slåmaskiner, at du risikerer å kjøre i strengen eller sette igjen striper med uslått gras. Krone har løst dette problemet med å ikke bare kunne folde opp dukene på siden av slåmaskinen, men også noen av tromlene. Den nye frontmonterte slåmaskinen passer også i kombinasjon med Krones butterfly-slåmaskiner.

Ugrasrobot i salat

Problemet med mekanisk ugrasbekjempelse har vært å få unna ugraset mellom plantene i radkulturer. Dette har blitt gjort for hånd, men nå har Naïo Technologies lagd en robot som ikke bare fjerner ugras mellom radene, men også mellom plantene. I første omgang er denne produsert for salatåkere. Roboten kjører med salatraden mellom hjulene og kjenner igjen salatplanten. Mellom salatplantene kjører han så to elektriske kniver som rett og slett kapper av ugraset.

Oppdelte slagerjern

New Holland kommer nå med en ny slager hvor slagerjernene er oppdelte i stedet for å strekke seg over hele slagerens bredde. Disse overlapper hverandre og skal føre til en jevnere fordeling av massen når den kommer inn fra loelevatoren. Samtidig skal disse slagerjernene hindre knuste korn samtidig som den øker friksjonen og dermed effektiviteten. Denne løsningen skal også gi mindre støy fra slageren, for eksempel ved at det kommer en klump med masse inn i kutteren hvis det hoper seg opp i skjærebordet.

Nøyaktig spredning i terrenget

Rauch kommer nå med et automatisk system som skal sikre jevn og nøyaktig spredning av kunstgjødsel på skifter med kupert terreng. Tidligere har maskinprodusentene løst dette ved å tilte sprederen sideveis, men det blir ikke et presist og jevnt spredebilde. Rauch har i stedet satt inn en girhastighetssensor, såkalt yaw-sensor, som merker når sprederen og traktoren kommer inn i ei helling eller en bakke. Denne sensoren justerer da tidspunkt for når gjødsla slippes ut på spredeskiva samt hastighet på spredeskiva og dosering.

Dansk NPK-sensor

Danske Samson flytter nå laboratoriet ut på jordet. De kommer nå med en ny, langt mer presis sensor for å måle næringsinnholdet i husdyrgjødsla. Den nye NMR-sensoren (Nuclear Magnetic Resonance) måler næringsinnholdet helt ned på atomnivå og er derfor like presis som målinger du tidligere måtte på et laboratorium for å kunne foreta. Dette gjør at du nå slipper å sende inn gjødselprøver og vente i dager eller uker på prøvesvar. Nå vet du med engang eksakt hva som er i gjødsla. Sensoren sitter i gyllevognene fra Samson og justerer spredemengde ut fra næringsinnhold basert på en ønsket mengde næringsstoff som er forhåndsinnstilt.

Mer om medaljevinnerne og andre Agritechnica-nyheter kan du lese om i Bedre Gardsdrift nummer 8 senere i høst.

Relaterte artikler

    Powered by Labrador CMS