Du er her

Rekordhøy tømmerhogst

Ikke siden 1920-tallet har det vært registrert så høy tømmeravvirkning som i 2017. 10,62 millioner kubikkmeter til en bruttoverdi av 3,71 milliarder kroner.
Av Bo Hansen
Publisert 12.01.2018 11:52

Det er Landbruksdirektoratet som offentliggjør tallene som igjen baserer seg på Skogfondsregnskapet. Det er bare tømmer som er levert til industrien som er med. Ved, pyntegrønt og juletrær inngår ikke i statistikken.

Store verdier

Landbruksdirektoratet viser oss også hvordan videreforedling og verdiskapning får tømmeret til å «yngle». Hver krone av de 3,7milliardene som skogeierne har mottatt i oppgjør fra skogsindustrien, vokser til 10-12 kroner når produktet er framme hos sluttbrukeren. Det betyr at det samla verdipotensialet for fjorårets hogst ligger på 35-45 milliarder kroner.  

Gode priser

- At sagtømmerprisene er de høyeste på ti år forklarer nok mye av det historiske aktivitetsnivået vi ser i skogbruket nå. Den gode prisutviklingen på massevirke det siste året er også viktig, sier seksjonsleder Per Guldbrand Solli i Landbruksdirektoratet.

Sagtømmerprisen økte for både gran og furu i 2017. Størst var prisøkningen på gran som endte på 490 kr/m3 i desember, opp 55 kr fra året før. Sagtømmerprisen på furu endte i desember på 455 kr/m3.

Massevirkeprisene økte også i 2017. I desember endte massevirkeprisen på gran og furu på 237 kr/m3 og 207 kr/m3, det høyeste nivået siden sommeren 2015.

Bedre veger og flere kaier

I tillegg har myndighetene satset stort på infrastruktur de siste årene, med oppgradering og nybygging av skogsveier. Det er også investert betydelige beløp i kaianlegg langs hele norskekysten, med statlig støtte.

- Disse tiltakene er helt avgjørende for å frakte tømmeret ut til markedene på en kostnadseffektiv måte og styrke skognæringens konkurranseevne, kommenterer Solli på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet.

Hedmark topper fortsatt

Avvirkningen var størst i Hedmark, med 28 prosent av hogstvolumet, etterfulgt av Oppland (14 prosent) og Buskerud (10 prosent). Lavest er hogstvolumene på Vestlandet og i Nord-Norge.

Vest-Agder hadde størst prosentvis økning i hogsten med 20 % (65.000 m3), mens Rogaland hadde størst nedgang med 21 % (27.000 m3).

Se mer skogstatistikk her

Nøkkelord