Du er her

Nytt vanningsanlegg? Spør først, kjøp siden

Nytt vanningsanlegg? Sett av tid og penger til planlegging Søk uavhengig konsulentbistand
Av Anonym
Publisert 01.12.1999 12:00

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 4/1998)

Mange av de problemene som oppstår etter at du er blitt den lykkelige eier av et vanningsanlegg, kunne vært unngått dersom du hadde brukt litt mer tid og penger i planleggingsfasen. Helst bør du søke konsulenthjelp som er uavhengig av utstyrsleverandørene.

Jarle T. Bjerkholt, førsteamanuensis i hydroteknikk ved Institutt for tekniske fag peker på at de grunngitte forholdene varierer fra gard til gard, men det er mulig å sette opp noen enkle tommelfingerregler likevel.

I forkant av en slik investering bør du i alle fall stille deg sjøl en del spørsmål. Jarle T. Bjerkholt gir deg svarene på noen av de mest aktuelle.


15 spørsmål du bør stille deg

1. Vil samtlige kulturer tjene inn et vanningsanlegg?Alle vekster gir merutbytte når vanntilgangen blir bedre. Dette gjelder både avlingsmengde og kvalitet. Hvilken kultur som da gir den største økonomiske gevinsten vil avhenge av størrelsen på meravlinga, hvordan kvaliteten betales og prisen på produktet. Det vi med sikkerhet kan slå fast, er at poteter og grønnsaker profitterer mest på vanning.

Er det mye nedbør et år kan vanning også virke negativt. Mye nedbør etter vanning eller overvanning får blant annet negative virkninger fordi det fører til utvasking av næringsstoffer.

2. Finnes det vekster det ikke lønner seg å vanne?Har du allerede et vanningsanlegg, tilstrekkelig vannmengde tilgjengelig og stor nok kapasitet, vil det vanligvis lønne seg å vanne de fleste vekster. Har du ikke vanningsanlegg, vil det i dagens situasjon ikke kunne svare seg å investere i et anlegg som bare skal bruks til vanning av korn.

3. Hvilke forhold er avgjørende for kjøp av et vanningsanlegg?Her er det mange faktorer som spiller inn: a) jordart, b) nedbørsunderskudd, c) vekst, d) din økonomiske situasjon og e) sikkerhet for avling og dermed inntekt.

En skal også huske på at et vanningsanlegg gir mulighet til å dyrke andre og mer lønnsomme vekster enn tilfellet er uten.

4. Hva skal jeg velge?Det finnes et stort utvalg i utstyr og ulike tekniske løsninger. Mer eller mindre automatisering av pumpestasjoner etc. For overflateutstyr er det også mye å velge mellom, fra dryppvanning via småspredersystemer til vanningsmaskiner i ulike størrelser. Det viktigste er likevel at du velger et system som er tilpasset ditt behov.

5. Hvordan beregne riktig størrelse på anlegget?Det finnes ingen enkle dimensjoneringskriterier. Anlegget må dimensjoneres etter rådende jordbunnsforhold, klima (gjennomsnitt og ekstremt) og ulike veksters varierende behov. Generelt sagt må anlegget dimensjoneres slik at det har kapasitet til å dekke behovet i langvarige tørkeperioder.

6. Hva med å kjøpe brukt utstyr?Dersom utstyret er i god stand og lite brukt kan du gjøre et godt bruktkjøp. For vanningsmaskiner vil det normalt si fem til seks år, for rør og spredere noe mer. Det er vanskelig å si noe generelt da tilstanden til utstyret må være det avgjørende i tillegg til egnethet. Kjøp ikke brukt som ikke passer til oppgaven, bare fordi det er billig.

7. Hva kan jeg sjøl gjøre i anleggsperioden?På mindre anlegg opptrer bonden vanligvis som byggeleder. Det er en meget viktig oppgave. Byggelederen skal sørge for at alt er på plass og går etter planen og foreta nødvendige justeringer dersom uforutsette ting skjer. I tillegg finnes det en rekke andre oppgaver. Alt avhenger av hvor mye tid du har til rådighet, utstyr, ønsker, evner. Dersom du leier gravemaskin kan du sjøl gå i grøfta og legge rør eller du kan gjøre etterarbeidet med gjenfylling. Du kan også bygge pumpehuset sjøl.

8. Hva skal jeg være klar over dersom anlegget også skal brukes til gjødsel?Dette avhenger mye av måten gjødsla kommer inn i anlegget på og på fortynningen. Generelt kan sies at du må ha nødvendige tilbakeslagsventiler som hindrer gjødsla fra å havne i vannkilder, dersom noe skulle gå galt. Bruker du vanningsmaskin med delstrømsturbin, må gjødsla normalt males opp før den injiseres i anlegget. For maskiner med belg- eller stempelmotor må du ha egen drift på maskinen når du kjører gjødsel.

Trykktapet og dermed energibehovet er større når du kjører gjødsel i anlegget og du må derfor ha pumper med tilstrekkelig kapasitet. Det bør ikke være for små dimensjoner på nedgravde ledninger (> 110 mm). Anlegget må være fylt med vann når du starter gjødselkjøringa. Likeledes må du reinkjøre med vann umiddelbart etter at du er ferdig. Dette gjelder såvel anlegget som spredeutstyret.

9. Hvilke krav stilles til vannet?For det første må det være tilstrekkelig kapasitet og volum. Det er i dag ingen formelle kvalitetskrav til vannet. Vi har imidlertid følgende grovkriterier: Til vekster som skal gå til frisktkonsum bør vannet være av drikkevannskvalitet. Til alle andre vekster bør vannet minimum være av badekvalitet.

10. Er det uvesentlig hvor langt unna vannkilden ligger?Ikke helt! Store avstander betyr mer rør og lengre framføringen av strøm, som igjen resulterer i et dyrere anlegg. I tillegg påløper høyere driftsutgifter på grunn av energiforbruket (trykktap). Ligger derimot kilden høyere enn forbruksstedene, kan du oppnå en trykkgevinst som følge av naturlig trykk. Da kan regnestykket bli noe annerledes, i og med at pumpestasjon og strømutgifter kan spares.

11. Hva går det med av tid til å betjene vanningsanlegg?Småsprederanleggene er de mest arbeidskrevende. Tre til fire ganger lenger tid per arealenhet enn en vanningsmaskin. Dette er vel å merke dersom du får lange strekk med vanningsmaskinen. (Flyttiden for en vanningsmaskin er omtrent den samme uavhengig av strekklengden.)

12. Kan enkelte areal være for bratte til å vannes?Ja! Til en vanningsmaskin er du avhengig av uttrekk med traktor. Videre vil trykket variere med høyden. Dermed vil vannmengden også variere siden den er avhengig av trykket. Er det stor høydeforskjell over et innertak vil det dermed bli stor variasjon i vannmengden. Du kan bruke en konstanttrykkventil på sprederen for å bedre situasjonen. Dette siste gjelder også for småspredersystemer. Her blir det sagt at trykkforskjellen fra første til siste spreder i ei rørgate ikke bør være mer enn 15 prosent.

13. Er det smart å ha et vanningsanlegg sammen med naboen?Ja, fellesanlegg er gunstig, men krever klare avtaler med hensyn til fordeling av bygge-, drifts- og vedlikeholdskostnader, samt driftsansvar. Det er som regel lettere å få til et teknisk bedre fungerende anlegg når det blir litt størrelse på det.

14. Er vannøkonomisering et nytt trendord?I Norge er vannøkonomisering (det å bruke det tilgjengelige vannet mest mulig optimalt) nærmest et ikke-tema. Dette fordi vi har god tilgang på rimelig vann av god kvalitet. I verden for øvrig er det nettopp dette som er problemet og konkurransen om vannet er større (til drikkevann og industri). Noe som utvilsomt burde vært vektlagt mer i Norge, er tidspunktet for vanning og hvor mye du skal vanne. Dette har en økonomisk betydning sjøl om du har ubegrensede vannmengder tilgjengelig. Ofte vil det være lurt å føre et enkelt vannregnskap.

15. Hvor lang levetid har et vanningsanlegg?De forskjellige elementene i et vanningsanlegg har ulik levetid. Overflateutstyr ca. 15 år, pumpestasjoner 25-30 år. Rør (PVC) produsert etter norsk standard skal ha en levetid på 100 år når de brukes etter standard med hensyn til belastning og miljø.