Du er her

Nytt fjøs? Slik blir du en effektiv kostnadsjeger

– Å bygge fjøs er et stort økonomisk løft. Grundig utredningsarbeid er nøkkelen til de billigste og beste løsningene, sier Knut Berg ved Fylkesmannens kontor i Østfold.
Av Bo Hansen
Publisert 06.04.2001 15:15

Dårlig planlegging er vanskelig å rette opp når bygginga allerede er i gang, understreker Berg. Nedenfor gjennomgår ha noen viktige punkter som du bør ta stilling til, før du stikker spaden i jorda. (En mer utførlig versjon med forslag til driftsløsninger finner du i ITF-melding 1/1996.)

Valg av tomt

Vanligvis er driftsbygningene med på å danne et tun. Slik sett er det viktig at nye bygninger legges i tilknytning til annen bebyggelse og harmonerer med denne. En driftsbygning skal dessuten ha funksjonell og god atkomst.

Byggegrunnen er med på å bestemme kostnadene til utgraving/sprengning og fundamentering. Grunnundersøkelser er derfor en god investering før byggetomta bestemmes. For å spare penger er det viktig at tomt og bygningsløsning passer sammen.

Vei og kjørearealer i tilknytning til driftsbygning koster penger. Kan du bruke eksisterende veier eller gardsplass er penger spart.

Kostnadene til framføring av vann, elektrisitet og eventuelt kloakk og telefon vil også variere med avstanden til tilkoplingspunktene. Ei gunstig tomt kan med andre ord spare deg for mange unødige kostnader.

Bås- eller lausdriftsfjøs?

Båsfjøs er 10-15 prosent rimeligere enn isolerte lausdriftsfjøs med liggebåser og spaltegolv. Et lausdriftsfjøs trenger noe større areal enn båsfjøs (bl.a. egen mjølkeavdeling). Du må ha mer innredning, og som oftest et større areal med spaltegolv. Dessuten er det nødvendig med en egen kraftfôrautomat. Derfor er båsfjøs fortsatt et godt alternativ til mindre besetninger.

Besetningsstørrelse

Større besetninger betyr mindre byggekostnad per kuplass. I ett lausdriftsfjøs med plass til 50 kyr er båsprisen bare 80 prosent av hva det koster å bygge til 20 kyr. Prisen reduseres til 60 prosent for lausdriftsfjøs til 100 kyr. Sett ut fra byggekostnadene, vil sammenslåing av besetninger (fellesfjøs) eller kjøp av mjølkekvoter være gunstig i forbindelse med nybygg.

Kjeller eller utvendig lager?

Prismessig er det liten forskjell mellom gjødselkjeller under husdyrrommet og frittliggende lager. Det viktigste er at du velger en løsning som passer for tomta. Med utvendig lager skjer omrøring og behandling av gjødsla uten fare for gassforgiftning av dyra, men du må beregne ekstra volum på grunn av nedbør. Kostnader til overbygg kan forsvares i områder med mye nedbør. Tett overdekking reduserer dessuten ammoniakktapet.

I et husdyrrom med utvendig gjødsellager, kan byggekostnadene reduseres med fem til ti prosent dersom du sløyfer spaltegolv og heller benytter gjødselganger som skrapes mekanisk eller med traktor. Problemet er at gjødselganger og porter må tilpasses for traktorkjøring, og at dyra må kunne stenges ute fra gjødselgangen. Det kan medføre ekstra byggekostnader.

Gjødselgang og egen liggeplass til ungdyra krever større areal enn spaltegolvbinger. Innsparingene på spaltegolv går dermed med til å bygge større husdyrrom. Sett ut fra rein dyrevelferd, vil annen liggeplass en spaltegolv være å foretrekke.

Isolert eller uisolert?

Et uisolert lausdriftsfjøs med isolert mjølkerom og birom er ti prosent billigere enn et tilsvarende isolert. Noen av kostnadene som spares på isolasjon og innvending kledning går med til å bygge isolert rom rundt mjølkeavdelinga og til frostsikring av vann til dyra.

I uisolerte husdyrrom er det vanlig med naturlig ventilasjon. Det vil si store åpninger for luftinntak og -utslipp. Sammenhengende spalte med høyde på 20 til 30 cm under raft og åpent møne på 10 til 15 cm kan være en tommelfingerregel. I stedet for sammenhengende spalte under raft bør vegger med sprekkpanel (sprekker på 10 til 20 mm) eller vindbremsduk brukes. Det bremser farten på inntakslufta.

Gjødsel fryser fast til spaltegolv i uisolerte husdyrrom ved utetemperaturer på minus sju til ti grader eller lavere. Spaltegolv er derfor bare aktuelt i områder med milde vintre. Husdyrrom med gjødselganger fungerer også ved lave temperaturer. Dersom mekanisk skrapeanlegg brukes til å fjerne gjødsla, bør det være varmekabler i gangene (100 W/m2). Brukes traktor til skraping, kan gjødsla ligge til den tiner.

For ungdyr vil et uisolert fjøs med gjødselgang og eget hvileareal eller talle i hele bingen være konkurransedyktig med spaltebinger i isolerte husdyrrom. Uisolerte fjøs krever større plass, men er likevel rimeligere å bygge.

Husdyrrom med talle

For at tråkkbelastningen på tallen ikke skal bli for stor, anbefales minst dobbelt så stort areal per dyr i binger med talle som i spaltegolvbinger. Husdyrrom med talle bør bygges uisolert, og innredninga kan være enkel.

Talle er bare aktuelt dersom du har tilgang på rimelig strø. Vanligvis bør du regne med minst 2200 kilo tørr halm per mjølkeku når det er talle i hele bingen og 1500 kg halm når gjødsla på eteplassen ikke kommer i talla. Omtrent samme halmmengder regnes til kviger i to innefôringssesonger eller til slakteokser (1,5 år). Tørr sagflis, spon eller torv kan også fungere som strø. - Gjerne i kombinasjon med halm. Arbeidet og kostnadene med strøet blir ofte så stort at husdyrrom uten talle bør velges.

Talle er ikke egnet til overgjødsling av gras, og det må være tilstrekkelig stort areal med åpen åker til spredning. Når gjødsel på eteplassen fjernes, trengs tett blautgjødsellager, og det blir to gjødseltyper som skal handteres med forskjellig utstyr ved utkjøring og spredning.

Om det skal bygges for kjøttproduksjon eller mjølkeproduksjon med lite eller moderat omfang, kan løsninger med talle i hele bingen være interessant dersom det er tilstrekkelig med spredeareal.

Eksisterende driftsbygninger

I mange tilfeller er det billigere å bygge om enn å bygge nytt. Rom som er lite egnet til lausdrift for mjølkekyr, kan brukes til for eksempel kalver, ungdyr, behandlingsplass eller mjølkeavdeling, kombinert med et nytt tilbygg til mjølkekyrne. Et enkelt uisolert tilbygg kan vise seg å blir langt rimeligere enn om tilbygget bygges som et vanlig isolert lausdriftsfjøs.

Tallebinger i den gamle låven, er som regel ganske billige. Eventuelt kan du lage eteplass med gjødselgang som skrapes, kombinert med utvendig gjødsellager for å unngå problemer med eksisterende bærekonstruksjoner. Dersom bare en del av låven skal brukes som husdyrrom, vil kravet om å skille dette fra resten av bygningen med vegger og etasjeskiller med brannmotstand (EI 30/EI 60), føre til ekstra kostnader.

Hvis eksisterende driftsbygning ikke er stor nok, og det ikke er plass til et tilbygg, kan det være aktuelt å nytte husdyrrommet til en del av dyra og bygge et enkelt frittstående hus til resten. Mjølkekyr og kalver i mjølkefôringsperioden kan det være fornuftig å ha i samme bygning.

Ved overgang fra mjølkeproduksjon til sjølrekrutterende kjøttfe blir det gamle husdyrrommet ofte for lite. Løsningen kan være et tilbygg eller et frittstående bygg for kyrne, mens okser og kviger oppstalles i det gamle husdyrrommet. Nybygget kan innredes med god plass til kalver og kalvingsbinger. Om nybygget derimot bygges for okser og kviger, vil både isolerte fjøs med spaltebinger og uisolerte fjøs med talle eller liggebåser være aktuelle.

Hva slags innredning?

En kostbar innredning kan ha lengre levetid eller gi arbeidsmessige fordeler. Pengeutlegget til innredning påvirkes dessuten av hvor god pris du klarer å forhandle deg fram til og mulighetene til å gjøre egeninnsats. For storfe kan det med fordel brukes innredning av tre. Om du lager innredninga sjøl med materialer fra egen skog, blir pengeutlegget svært lavt. Undersøkelser har vist at treinnredning har lenger levetid enn stålinnredning (i snitt 30 mot 22 år).

I lausdriftsfjøs er det nødvendig med en egen mjølkeavdeling. Denne er relativ dyr å bygge, og bør derfor ikke være større enn nødvendig. En mjølkeplass på fire til fem kyr er en god rettesnor, men vi må samtidig vurdere arbeidsmengde og mjølketid. For at røkteren skal være fullt sysselsatt bør det være åtte plasser til anlegg uten avtakere og 12 plasser når det er avtakere. Med god flyt kan en regne med å mjølke fem dyr i timen per mjølkeplass i en avdeling med fiskebeinsinnredning og sju kyr i en tandeminnredning.

Tandeminnredning har større arealbehov og høyere pris. Sjøl om du reduserer antall mjølkeplasser slik at kapasiteten blir omlag den samme som i fiskebeininnredninger, blir tandeminnredninger ofte dyrest.

Konstruksjoner og materialer

Dagens konstruksjoner og materialer er resultatene av mange års erfaringer. Når nye konstruksjoner eller materialer lanseres, vil varighet, vedlikeholdsbehov være avgjørende faktorer. Dessverre er dette vanskelig å beregne Tar du sjansen på å være prøvekanin, kan du risikere å få kostbare overraskelser etter noen år.

Uisolerte fjøs har vi liten erfaring med i Norge, og nye konstruksjoner og materialer kan være aktuelle. Du må heller ikke glemme at husdyrrom har stor relativ fuktighet og at gassene angriper stål.

Nedgravde impregnerte veggstolper og takkonstruksjoner i skurlast vil ofte bli rimeligere enn betongfundamenter og bærekonstruksjoner med bindingsverk, stål- eller limtrerammer. Betonggolv kan i noen tilfeller også sløyfes. Ifølge forskriftene skal det være et tett sjikt under talle. I stedet for betong kan du bruke en membran av plast/gummi under et gruslag. Undersøkelser viser at det er liten lekkasje av næringsstoffer fra talle under bingene.

Et uisolert husdyrrom trenger ikke å være lukket. En åpen langvegg sparer kostnader. Samtidig kan du spare bygningsareal om fôring foregår gjennom den åpne veggen. Som alternativ til tradisjonell kledning kan plastbelagt nett (vindbremsduk) brukes som vegger i uisolerte husdyrrom. Vindbremsduk kan også brukes til å lukke en åpen vegg om vinteren eller som porter.

Fôrlager

I en helt ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vil fôrlageret normalt utgjøre 30 til 40 prosent av byggekostnadene. Fôrplan og dyrkingsplan vil påvirke hva slags fôrlager du har behov for. Fôrlager for et grovfôrslag blir nødvendigvis rimeligere enn lager for flere typer grovfôr.

I mjølkeproduksjonen er som regel surfôret hovedretten. Det finnes flere typer siloanlegg. De relative byggekostnadene blir mindre for store lager enn små. Rundballer til ensilering av gras er svært populært. Disse lagres som regel utendørs slik at det blir små bygningsinvesteringer. I følge forskrift av 1991 skal silopressaft fra rundballer samles opp. Pressaft oppstår i rundballer når graset er dårlig fortørka (under 30 prosent tørrstoffinnhold). Lagerplasser med oppsamlingsanlegg for pressaft blir kostbare.

I tillegg til byggekostnadene, må også maskininvesteringer vurderes da disse kan bli svært store for enkelte typer anlegg. Du må videre se fôrlageret i sammenheng med hele handteringslinja fra jordet til fôrbrettet. Et ledd i handteringslinja vil ofte være avhengig av foregående ledd.

Teknisk utstyr

I de fleste driftsbygninger vil teknisk utstyr være en nødvendighet. Slikt utstyr har normalt kortere levetid og større årlige vedlikeholdskostnader enn bygninger. Det kan derfor være aktuelt å øke byggeinvesteringene for å redusere investeringene i teknisk utstyr. For eksempel er flytekanaler til gjødsel dyrere å bygge enn kanaler for skrapeanlegg, men du slipper investeringene i teknisk utstyr.

På en del områder må du velge mellom enkelt eller mer avansert teknisk utstyr til samme arbeidsoppgaver. For eksempel gjelder dette mjølkeanlegg og fôringsutstyr. Det avanserte utstyret vil ofte gi arbeidsmessige, miljømessige og produksjonsmessige fordeler, men er dyrere i innkjøp og kan medføre større vedlikeholdskostnader. Sett ut fra en økonomisk synsvinkel er det nødvendig at merkostnadene tjenes inn gjennom lavere arbeidskostnader eller økt produksjon. I små besetninger er det derfor vanskelig å forsvare kostbart teknisk utstyr.

Ved valg av utstyr må de totale årlige kostnadene vurderes, men også arbeidsbehov, arbeidsmiljø, driftssikkerhet og kapasitet spiller inn.