Du er her

Når er jorda «luggum»?

Når bjørka har fått museører, kan du starte våronna, lærte vi på landbruksskolen. Bildet er litt mer komplisert enn som så!
Av Bo Hansen
Publisert 02.05.2013 11:45

Ved sein vår gjelder det om å ha is i magen og ikke lure seg utpå for tidlig, advarer Bioforsk. Foto: colourbox.com

Sein vår kan sette tålmodigheten på prøve, men det lønner seg alltid å vente til jorda er klar – eller laglig som det heter. Det gir best såresultat, mindre jordpakking og størst avling, sier forsker Hugh Riley ved Bioforsk Øst.


Lagom bare i et dusin dager

- Under norske forhold er jorda laglig bare en kort tid om våren. Beregninger over 25 år på Hedemarken viser at det er stor variasjon både mellom de enkelte år og mellom jordart. Men i gjennomsnitt var det bare var 10-16 dager med optimale forhold i april/mai!


Ei uke etter at grøftene slutter å renne

«Optimale forhold» er det ifølge Riley når jordfuktighet er på 85 prosent av feltkapasitet, som er en betegnelse på jordas vanninnhold når grøftene har sluttet å renne. Etter dette tidspunktet tar det gjerne fra én til to uker for å nå en laglig tilstand. Kortest tid på sandjord, lengst tid på leire og siltjord. Da smuldrer jorda lett mellom fingrene, uten klebing.

-Ved krav på 75 prosent blir det svært få dager etter disse kriteriene, understreker forskeren.


Har du kapasitet til å utnytte laglig jord?

Fuktighetsnivået når jorda er tørr nok (eller laglig) for jordarbeiding defineres ofte som en andel eller prosent av feltkapasiteten.  

- Vi sier at jorda er laglig for jordarbeiding når den kan bearbeides på en god måte, for eksempel som et lettsmuldret såbed. Det gir lite energiforbruk, ingen klumpdannelse, hjulsluring eller pakking av djupere jordlag, sier Riley. 

Å arbeide med jorda når den er laglig er viktig både for å oppnå gode vekstbetingelser og for å bevare en gunstig jordstruktur. Samtidig bestemmer arbeidskapasiteten eller effektiviteten hvor godt en greier å utnytte jordas laglighet.


For sein såing = mindre avling

Såtidspunktet avhenger av våren og fordelingen av «laglige dager». Sådato bestemmer igjen avlingsnivå, under forutsetning at det ikke skjer andre hendelser som begrenser avlinga.  En gjennomgang av norske forsøk med ulike tidspunkt for såing, viser at kornavlingene avtar forholdsvis mer desto lengre sådatoen utsettes.

Med 20. april som optimal såtid, avtok avlingen med tre prosent ved ti dagers utsettelse. Ved 20 dager seinere sådato, utgjorde reduksjonen 23 prosent og ved 40 dager hele 40 prosent.

Hugh Riley kan vise til liknende resultater fra andre nordeuropeiske land.


Hva med årets våronn?

På Hedemarken og Toten-sida er årets våronn like om hjørnet. Mange mener den er kraftig forsinket, og det er ikke Riley enig i.

- Jeg tror det beror mest på at vi har hatt flere tilfeller med veldig tidlig vår de siste årene. Han viser til observasjoner ved Kise værstasjon i Ringsaker, samt oversikt over datoer for våronn i sine jordarbeidingsforsøk på Kise de siste 15 åra.

- På Kise er den såkalte barmarksdagen, det vil si når marka er snøbar, framskyndet med 0,5 dag pr. år siden 1960. Men det er store variasjoner mellom enkelte år, presiserer Riley.

- I år var det 18. april, som er blant de seineste datoene etter 1990. Når det gjelder statistikk for sådato, har den de siste femten åra variert fra 18. april i 2007 til 14. mai i 2006. I gjennomsnitt har feltforsøkene blitt sådd fra 2.-5. mai disse åra.

- Ut fra disse middeltallene ligger det an til en relativt normal startdato i år. På gunstige steder i distriktet begynner nok våronna en drøy uke tidligere, og på slike steder begynner det nok allerede nå å bli seint. Men andre steder i distriktet blir våronna trolig ikke særlig seinere i år enn det som har vært middel over flere år, forutsatt at det ikke kommer mye nedbør nå, mener Hugh Riley.