Du er her

Mjølkerobot for enhver pris?

Mjølkerobotene invaderer norske fjøs. Men hvor lønnsomt er det å investere i robot? NILF har satt to mann på saken.
Av Bo Hansen
Publisert 31.03.2015 19:45
Arbeidsforbruket var bare fem prosent lavere på robotbruka enn de mer tradisjonelle mjølkebruka. Foto: colourbox.com

Torbjørn Haukås og Jostein Vasseljen hos Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) konkluderer med at bruk som har investert i mjølkerobot har svakere resultat målt etter vederlag per årsverk, enn bruk med anna mjølkesystem.

På grunn av høyere investeringer på robotbruk, ble vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk 25 prosent svakere enn på «tradisjonelle» mjølkebruk.

Med og uten robot

Utgangspunktet for deres undersøkelse var driftsgranskingene for 2013. Her var det registret 48 bruk med mjølkerobot, noe som utgjør 15 prosent av mjølkebrukene som deltok i driftsgranskningene. Brukene med mjølkerobot har gjennomsnittlig flere antall årskyr enn landsgjennomsnittet. I driftsgranskningene i 2013 var gjennomsnittet 39,6 årskyr på robotbruk, mens gjennomsnittet for alle mjølkebruk var 24,6 årskyr. For å sammenlikne økonomien på robotbrukene har NILF plukket ut mjølkebruk med annet mjølkesystem (uten robot) der gjennomsnittlig antall årskyr også er 39,6. Denne gruppa består av 43 bruk. For begge gruppene var brukene fordelt over hele landet.

Mer mjølk, men mindre kjøtt hos robotkua

Jordbruksarealet var likt mellom de to gruppene, men robotbrukene hadde noe mer leid areal. Mjølkekyrne på robotbrukene hadde åtte prosent høyere ytelse enn brukene uten robot. Brukene med robot leverte ni prosent mer mjølk enn bruk uten robot. Brukene uten robot hadde en utnyttelse på 96 prosent av mjølkekvoten, mens tilsvarende på bruk med robot var 92 prosent.

Brukene med mjølkerobot leverte mye mindre kjøtt enn brukene uten robot. Robotbrukene leverte bare 66 prosent av det bruk uten robot leverte. Dette kan tyde på at robotbrukene har spisset produksjonen mot mjølk, enten fordi bygningsmasse eller grovfôrgrunnlag setter skranker for ytterligere kjøttproduksjon. Årsaken til lavere kvotefylling hos robotgruppa kan ha samme forklaring.

Mer arbeid med robot enn forventa?

Blant brukene med robot var investert kapital betydelig høyere enn for bruk med andre mjølkesystem Forskjellen lå hovedsakelig på investering i bygninger inklusive fast teknisk utstyr (bl.a. robot). Her hadde brukene med robot investert 4,8 millioner kroner, mot 2,4 millioner kroner hos brukene uten robot.

Et spørsmål som ofte dukker opp, er hvor mye arbeidsinnsats som spares ved investering i mjølkerobot. Resultatet fra driftsgranskingene viser at arbeidsforbruket var fem prosent lavere på brukene med robot. Dette var kanskje litt mindre forskjell enn forventet.

Dekningsbidragene nesten like

Tallene viser at produksjonsinntektene var relativt like mellom de to gruppene, bare 19 000 kroner i forskjell. Bruk med robot hadde 10 prosent høyere mjølkeinntekter på grunn av høyere produksjon og sju øre mer per liter mjølk. Lavere kjøttinntekter på bruk med robot gjorde at de samlede produksjonsinntektene ble utjevnet. Robotbrukene fikk 15 000 kroner mer i tilskudd, men hadde omtrent tilsvarende lavere andre inntekter. Det var også liten forskjell i variable kostnader mellom de to gruppene slik at dekningsbidraget ble likt.

Store forskjeller i kostnader

De faste kostnadene varierte mye mer mellom de to gruppene enn de variable kostnadene. Kostnader til leid arbeid var 22 prosent lavere på bruk med mjølkerobot, noe som utgjør 42 000 kroner. Dette tyder på at det er mindre behov for å leie inn avløser dersom man investerer i robot. Bruk med robot hadde også 13 prosent lavere kostnader til vedlikehold av maskiner. Som forventet var kostnadene til vedlikehold til driftsbygning, inkludert fast teknisk utstyr, høyere på brukene med robot. Kostnadene til fast teknisk utstyr på robotbrukene var 22 000 kroner høyere enn på bruk med annet mjølkesystem. Årlige servicekostnader til robot kan være ganske høye, noe som bidrar til at du vanskelig får god økonomi på robotbruk med mindre besetninger. Kostnadene til maskinleie og leasing av traktor/maskiner var 18 prosent lavere på bruk med mjølkerobot, en differanse på 25 500 kroner. Bruk med robot hadde mer leiejord og en merkostnad på 8 000 kroner. Brukene med robot hadde også høyere kostnad til leie av kvote, en forskjell på 10 000 kr. Samlet sett var faste kostnader på bruk med mjølkerobot 35 000 kroner lavere enn på bruk uten robot, en forskjell på fire prosent.

Resultatet før avskrivninger var 46 100 kroner (fem prosent) bedre på brukene med mjølkerobot.

Høyere investering på robotbruk

Investeringene på bruk med robot var betydelig høyere enn på bruk uten robot, og dette ga også større avskrivninger med en forskjell på 130 000 kroner. Dermed ble driftsoverskuddet på brukene med robot 84 000 kroner (15 prosent) lavere enn på bruk uten robot. I tillegg var det langt høyere rentekostnad på robotbrukene, med en forskjell på 90 300 kroner eller knapt 60 prosent.

Andre resultatmål der all innsatt kapital er godtgjort i form av rentekrav, viser større forskjell mellom bruk med og uten melkerobot. Lønnsevnen pr time var 37 kroner lavere på bruk med robot enn bruk med annet mjølkesystem.

Resultatene for 2013 viser at bruk med mjølkerobot hadde 76 500 kroner lavere vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk enn sammenlikningsgruppa. Robotgruppa oppnådde 234 700 kroner per årsverk, mens gruppa uten robot oppnådde 311 200 kroner.