Du er her

Miljøvern på villspor

Fra Bedre gardsdrift 7/2013: «Paradoksalt nok er argumentet for flere rovdyr ønske om økt artsmangfold. Men gir flere rovdyr økt mangfold?»
Av Magnus Østby
Publisert 07.10.2013 10:45

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Sau på utmarksbeite er en av de mest natur- og ressursvennlige husdyrproduksjonene som finnes. I løpet av sommeren vokser ulldottene seg store på arealer som ellers ikke ville blitt brukt. Kulturlandskapet holdes i hevd samtidig som dyra får et minimalt sjukdomspress.

Over tid har begrep som artsmangfold og bærekraft fått et godt grep i norsk naturforvaltning. Vi skal ta vare på rovdyra. Det betyr i praksis at rovdyra skal vernes på bekostning av husdyra. Da jeg en gang trådde mine barnesko i de djupe skoger, var Finnskogen nærmest full av sauer. I dag er dette ulvens lekegrind.

Paradoksalt nok er argumentet for flere rovdyr ønske om økt artsmangfold. Men gir flere rovdyr økt mangfold? Tvert i mot kan rovdyra, og spesielt ulvens store aksjonsradius, true dyrehelsa i norsk fauna ved at den bringer med seg sjukdommer fra andre land. rovdyra tar ikke hensyn til revepesten når de pendler mellom Norge og Sverige, slik hundeeiere er pålagt.

Det som skjer nå, er at myndighetene legger til rette for en kraftig vekst i bestanden. Samtidig innbiller de seg at ulven bryr seg om en grense trukket opp på et kart i Oslo.

Stadig flere snakker om nisjeproduksjon. Vestlendingene har sitt Kvitsøy-lam som eter tang og tare som gir kjøttet en naturlig saltsmak. Fjellfolket har Gourmet Lam, fôret opp på en rik høgfjellsmeny bestående av urter, gras lyng og busker. Hva blir Østlendingenes nisje? Skremt lam?

Enten det er snakk om ulv på Finnskogen eller jerv i Målselv, må landbruket stå sammen å verne om sine interesser. Samhold har vært, og må fortsatt være et viktig prinsipp for norske bønder. Det må ikke bli slik at sauebøndene i eksempelvis Lierne og Aremark kjemper sin ensomme kamp fordi andre deler av landet ikke har ulv rundt husene.

I skrivende stund er valget over. En ny regjering skal på plass, men hvilke farger den inneholder er bokstavelig talt i det blå. Uansett utfall, håper vi å slippe å se flere miljøvernministre som klapper ulv og synes det er et riktig så hyggelig dyr som norsk natur trenger mer av. Vi håper også norske bønder får en regjering som ser helheten og verdien av et allsidig landbruk. Enten rovdyra har bein eller vinger, er det for sent å reagere når jorda ligger brakk og lysa er slukket.

__________________________________________________________________

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre gardsdrift 7/2013

Du kan laste ned hele bladet eller enkeltsider elektronisk her

Bestill abonnement på Bedre Gardsdrift her

__________________________________________________________________


Tidligere lederartikler fra Bedre gardsdrift:

"

"
Kunnskapsløft for landbruket

Fra Bedre gardsdrift 7/2015: «Vi har tidligere tatt til orde for en mer offensiv mediestrategi fra landbruket, og vi blir mer og mer overbevist om viktigheten av dette. Landbruket er på alle vis tjent med et generelt kunnskapsløft om norsk matproduksjon.»

Les mer »"

Les også



"
Økonomisk seigpining tar liv

Fra Bedre gardsdrift 6/2015: «Sikkerheitsbelte og sunt mannvit er gratis og tilgjengelig for alle. Noko som ikkje er like lett, er å sikre at alle har tid og økonomi til å halde maskinparken i forsvarleg stand.»

Les mer »"

Les også



"
Frustrerende sentralisering

Fra Bedre gardsdrift 5/2015: «A-K maskiner har den siste tiden lagt ned flere avdelinger rundt om i landet, noe som skaper stor frustrasjon mange steder.»

Les mer »"

Les også



"
Skallet er ditt – programvaren er vår!

Fra Bedre gardsdrift 4/2015: US Copyright Office behandler nå en søknad fra John Deere, som ber om at programvaren i deres produkter blir underlagt lov om opphavsrett, på samme måte som programvare til datamaskiner.

Les mer »"

Les også



"
Renere, men enklere traktorer?

Fra Bedre gardsdrift 3/2015: «De siste årene har traktor- og motorprodusentene brukt enorme summer på å tilpasse motorene til nye og strengere utslippskrav.»

Les mer »"

Les også



"
Monopol i fjøset

Fra Bedre gardsdrift 2/2015: «Fordi Fjøssystemer ikke er landsdekkende, vil Felleskjøpet i praksis få monopol som totalleverandør mange steder. Vi har ingenting galt å si om noen av disse, men en slik konkurransesituasjon i et marked hvor det omsettes for svært store beløp er uheldig.»

Les mer »"

Les også



"
Bredbånd til alle, takk!

Fra Bedre gardsdrift 1/2015: «På få år har landet vårt fått et digitalt klasseskille som råker skoleelever og næringsdrivende særlig hardt, og som definerer folk til å være med eller utenfor. »

Les mer »"

Les også