Du er her

Mer gammelskog og død ved

Fra 1996-2012 økte andelen gammelskog med mer enn det dobbelte. I samme periode økte mengden død ved med 45 %, fra 57 til 82,8 millioner kubikkmeter.
Av Bo Hansen
Publisert 09.06.2016 21:05

Gammel skog utgjør ni prosent av den produktive skogen i Norge. Gammel skog er definert som den eldre delen av hogstklasse 5, eller hogstmoden skog om du vil. Hogstmoden skog kan være mellom 80 og 155 år gammel, avhengig av vokseforhold og hva slags treslag det er snakk om, noe som forklarer hvordan begrepet «gammel skog» kan variere så mye i alder, skriver Nibio.

Mye gammel lauvskog også

- Gran som vokser under gode betingelser, der boniteten er god, kan være hogstmoden i 60-års alder, mens en furuskog, som vokser under karrigere forhold, ved lav bonitet, først er hogstmoden når den er godt over 100 år gammel.

Aksel Granhus er skogforsker ved NIBIO og leder for Landsskogtakseringen, som har holdt det gående i snart hundre år. Han forklarer at det har vært en formidabel økning i arealet med gammel skog. Arealet med gammel granskog er doblet, mens arealet med gammel lauvskog er økt med 280 prosent siden 1996.

Mest gammel granskog

Men økningen i gammel skog kommer ikke overraskende på forskerne.

- Vi har sett at andelen gammel skog har økt jevnt og trutt lenge, forklarer Granhus.

Overraskende var derimot den høye andelen granskog utgjorde av gammelskogen. Det viser seg nemlig at så mye som 50-60 prosent av arealet med gammel skog består av granskog, mens lauvskog bare utgjør om lag 15 prosent av gammelskogarealet.

Mye gammelskog ligger ikke langt fra veg

- Ja, vi hadde forventet at lauvskogen utgjorde mer, i og med at det hogges langt mindre lauvskog enn granskog. Forklaringen på dette kan være at mye av lauvskogen rett og slett ikke blir så gammel som de aldergrensene vi har brukt for gammel skog, forklarer Granhus.

Kartleggingen viser dessuten at over en tredel av gammelskogen er innenfor 400-500 meter fra veg, så det kan i mange tilfeller ikke brukes som unnskyldning for ikke å hogger mer gammelskog.

Gamle trær lever blant jevnaldrende

Det har vært spekulert i om mengden død ved vil ha sammenheng med graden av sjikting i skogen, det vil si en skog med trær i ulik alder og dermed ulik høyde. I kantsoner, og i henhold til Norsk PEFC skogstandard, har det for eksempel vært etterstrebet å ha en flersjiktet og mer naturpreget skog. Men er virkelig gammelskogen flersjiktet? Og finner vi mer død ved i sjiktet skog?

Resultatene fra Landsskogtakseringens registreringer viser faktisk at halvparten av gammelskogen er ensjiktet, det vil si at det ikke er stor variasjon i trærnes størrelse.

- Selv om vi i gjennomsnitt finner noe mere død ved i sjiktet skog så er ikke tendensen veldig tydelig, forklarer Granhus.

- Når det gjelder mengde død ved ser vi imidlertid at den øker betydelig med økende alder i gammelskogen. Men dette gjelder uansett om skogen er sjiktet eller ikke.

 Mengden død ved øker

I gjennomsnitt har mengden død ved økt med 45 prosent siden 1996. Alle dimensjonsklasser av død ved har økt, men det er mest død ved av små dimensjoner.

Hvordan vet vi dette? Jo, siden 1996 har Landsskogtakseringen også registrert mengden og størrelsen på liggende (læger) og stående (gadd) død ved. Alle stokker som er over 10 cm i diameter blir registrert og målt.

 

Nøkkelord