Du er her

Mange branntilløp, få totalskader

Nesten 900 brannskader i traktorer er rapportert inn til forsikringsselskapene de siste fem årene.
Av Magnus Mo Opsahl
Publisert 05.01.2018 11:37

Du sitter der i ro og mak. Det er perfekt våronnvær og flyten er god. Men så begynner det å lukte svidd. Branner og kortslutninger er ingen sjeldenhet. Fra og med 2012 og til og med 2016 ble det meldt inn 879 brannskader på traktorer her i landet, ifølge forsikringsselskapene. Men mørketallene er langt lysere enn man skulle tro. Bare 142 traktorer ble totalskadet (skadekostnad på over 100.000).

Kortslutning

Da Bedre Gardsdrift først fikk inn statistikken, fikk undertegnede bakoversveis, men i det vi begynte å se nærmere på tallene ble det mer forståelig. Gjensidige melder om et utbetalt snittbeløp på 67.000 kroner per skade, men der trekker de 107 totalskadde traktorene veldig opp. Faktisk er mange av skadene kun kortslutninger eller svidde elektroniske komponenter. Eika er de eneste som har sendt oss detaljerte tall. Der er det 18 traktorer som er totalskadd, og de står for halvparten av den utbetalte summen for alle de 172 traktorene. Likevel er snittbeløpet for de 154 andre 28.800 kroner, så det blir fort dyrt likevel.

John Deere, Massey Ferguson og New Holland er de som er «best» representert i de detaljerte tallene hos Eika. Tallene er dog ikke store. Av de 172 branntilløpene var 26 John Deere, 23 MF og 33 New Holland (i tillegg til seks Fiat og sju Ford).

Elektrisk anlegg

Og det er nok en grunn til at forsikringsselskapene spør om du har hovedstrømbryter eller ikke. Gjensidige føyer til i sin oversikt at de fleste branntilløpene skyldes det elektriske anlegget. Eika har mer konkrete tall, og 135 av 172 branner skyldtes, hos dem, teknisk svikt (i all hovedsak elektrisk anlegg). Totalt sett hadde kun 57 av 172 traktorer hos Eika hovedstrømbryter, da dette er en sjeldenhet på «halvgamle» traktorer.

Med hovedstrømbryter er risikoen minimal for brann i det elektriske anlegget når traktoren står parkert. En hovedstrømbryter forhindrer ikke at brann oppstår under bruk, og det har også forekommet at det har begynt å brenne i selve bryteren, men du har i allefall muligheten til å koble fra batteriet på noen sekunder hvis det begynner å lukte svidd.

Renhold og atter renhold

I følge brannvesenet og Arbeidstilsynet, er det forholdsvis enkelt å sikre seg mot branntilløp i det elektriske anlegget. Vi har pratet med branninspektør på Jæren, Kåre Idland. Han er ofte rundt på gårdsbruk for å inspisere, og har også vært borti flere traktorbranner de siste årene. Han overraskes ikke av den store andelen branntilløp som skyldes elektrisk anlegg.

Batterikasse nære diesel

Han bemerker blant annet at på nye traktorer sitter ofte batteriet over dieseltanken, eller at dieseltanken nærmest omfavner batteriet. Og at tanken ofte er laget av plast, øker brannfaren. Dette er ingen heldig løsning, mener branninspektøren.

– Det burde blitt gjort en utredning for brannsikring av det elektriske anlegget. Det bør blant annet ses på polstring og festing av plusskabelen, samt å montere en sikring nærme batteriet eller dynamoen, sier Idland.

Han har vært borti et tilfelle der det tok fyr i batterikassa på en traktor. Det smeltet så hull på dieseltanken og dieselen rant ned på bakken og under traktoren ved siden av. Dieselbrannen smeltet hull også i den tanken, hvor dieselen rant under en tredje traktor som også tok fyr. En dyr kveld med andre ord.

Løsningen sier seg selv

Idland og de andre branninspektørene har ofte med seg mannskap fra Arbeidstilsynet når de er ute på gårdsbruk. Arnstein Kartevoll er en av dem.

På spørsmål om hvorfor i all verden de to mest brannfarlige komponentene på en traktor absolutt skal plasseres nærmest inni hverandre, har han ikke noe godt svar. Han mener det burde blitt løst på en annen måte.

Kartevoll har derimot løsningen, og den er like enkel som det den sier seg selv. Riktig renhold og vedlikehold minimerer brannfaren. Støv og møkk er brannårsaken i de fleste tilfellene. Da trengs det kun én gnist, så er fyrverkeriet i gang.

Burde det innføres restriksjoner på plassering av batteri, med plassering av vedovn i hus som et eksempel?

– I de baner har jeg aldri tenkt før, men det er egentlig ingen dum idé. Og at dieseltankene er laget av plast eller glassfiber er heller ingen ideell løsning. Det burde blitt brukt mer brannsikre materialer, sier branninspektør Idland.

Ettermonter hovedstrømbryter

Å ettermontere hovedstrømbryter er heller ikke dumt. De siste årene har flere traktorprodusenter levert dette på nye traktorer, men en periode ble det ikke gjort, da radioer og computere måtte programmeres på nytt hver gang strømmen ble brutt. Nå finnes det derimot elektrisk betjente hovedstrømbrytere, som ivaretar minnet, men prislappen på rundt 15.000 kroner kan være avskrekkende i hvert fall som ettermontering.

– Hvis bruken av elektriske hovedstrømbrytere etter hvert blir obligatorisk vil dette bidra til stadig færre traktorbranner, mener Idland som i sammenheng med denne artikkelen har vært rundt på en rekke landbruksverksteder.

Strenge svensker

En til to landbruksmaskiner som brenner mer eller mindre opp hver dag, gjør at svenske forsikringsselskaper utbetaler enorme summer hvert år. Med andre ord brenner det opp omtrent like mange landbruksmaskiner på ett år i Sverige som antall branntilløp i traktor vi har hatt i Norge de siste fem årene. Det skal dog sies at svenskene ikke har noen form for offisiell statistikk på dette, men de fleste i Lantbrukets Brandskyddskomité opererer med de nevnte tallene.

Nye regler

Fra 1. april i år trådde et nytt regelverk i kraft. Det sier at alle traktorer som selges i Sverige skal ha gjennomgått en sjekk av det elektriske anlegget. Sjekken skal være gjort av en fagmann. Utover det skal bonden gå gjennom en sjekkliste (se bildet) hvert år på hver landbruksmaskin. Hvert femte år skal en fagmann komme på besøk og sjekke det samme.

Björn Björkman i Lantbrukets Brandskyddskomité forteller at forsikringsselskapene krever å se de nevnte sjekklistene og dokumentasjon på at de nye reglene er fulgt, før de utbetaler noen summer ved brann. Han understreker derfor viktigheten av at bonden skal kreve dokumentasjon av selger på at sjekken av el-nettet er gjennomført ved kjøp av en landbruksmaskin.

- Kan du ikke gi dem den påkrevde dokumentasjonen, sitter du fint i det, legger Björkman til.

Mange mangler

Björkmans kollega, Anders Wallstenius, har vært med på flere sjekker av nye traktorer i år. Han forteller om store mangler, etter svensk regelverk, til og med på splitter nye landbruksmaskiner.

- Vi vil ha beskyttelse av poler, koblinger og kabler. Det er på dette området vi har avdekket en hel haug med fravik, sier han.

Han gjør oss også oppmerksom på brannfellen et partikkelfilter kan være. Han forteller at et partikkelfilter kan nå en temperatur på mellom 500 og 1000 grader. Wallstenius og hans kollegaer ser derfor på hvordan partikkelfilteret er montert, om det er lett å rengjøre og om det er innkapslet. De vil helst ha et så partikkelfilter som sitter så åpent som mulig.

Wallstenius er enig med Arnstein Kartvoll i Arbeidstilsynet; Det viktigste er daglige sjekker og rengjøring.

 

 

Faktaboks

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Bedre Gardsdrift nr. 09, 2017.