Du er her

Leiekjørerne forsvinner

Mer enn 4000 bønder har sluttet med leiekjøring de siste tjue årene. Det utgjør rundt en tredjedel av alle som hadde leiekjøring som tilleggsnæring ved tusenårsskiftet.
Av Redaksjonen
Publisert 04.04.2019 07:01

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 3/2019.
Bli abonnent du også

Det er selvsagt ikke en utvikling som har oppstått i et vakuum. Den speiler resten av landbruket. Bøndene blir færre, bruka blir større og landbruket er i stadig endring.

Den første store endringen skjedde fra 70-tallet og fram mot tusenårsskiftet. Halvparten av bøndene forsvant, og med dem de fleste av bruka under femti dekar. Nå er vi godt inne i andre runde. I dag er det bruka under 100 dekar som blir borte, og vi er allerede godt i gang med å kvitte oss med bruk under 300 dekar. Samtidig blir det flere store bruk.

Da er det kanskje ikke rart at det også blir færre som velger å drive med leiekjøring. Det blir stadig færre små bruk hvor det er behov for å leie rundballepresse, og med større bruk har bonden der gjerne nok med å få egen avling i hus.

Statistikken bekrefter nedgangen i leiekjørere, men vi som reiser rundt og snakker med bønder, mener også å se at det har blitt mindre maskinsamarbeid naboer i mellom. Frykt for jordsmitte kan være en medvirkende årsak her. Vi ser det også i arbeidet med maskinleieprislista. Tallgrunnlaget for sololeie, altså leie av kun maskiner, begynner nå å bli så tynt at vi må vurdere om denne delen av maskinleielista skal være med videre.

I tillegg er det ikke til å komme forbi at prisene på traktor, maskiner og redskap de siste årene har steget mer enn den generelle inntektsveksten i landbruket. Resultatet er at vi fort kan få en selvforsterkende spiral i enkelte områder. Vanskeligere tilgang på maskiner, enten det er gjennom samarbeid, leiekjøring eller investering, gjør det krevende for de mindre bruka å drive videre når maskinene nærmer seg pensjonsalder.

Men selv om både leiekjørere og bønder blir færre, har ikke matproduksjonen falt. Landbruket har de siste femti årene hatt en effektivisering ulikt noen annen industri. Og for den enkelte bonde som ønsker å satse profesjonelt på landbruket, er det sjølsagt en fordel om ressursgrunnlaget på garden er stort nok til å forsvare nyinvesteringer.

Men følgene etter strukturendringene har ikke bare vært positive. Kulturlandskap gror igjen. Andelen leiejord har økt, med de utfordringene det har bragt med seg vedrørende manglende grøfting, jordpakking og lange avstander mellom teiger. Når bruka blir større og færre, blir det også lenger mellom kollegaene, og de lokale fagmiljøene svekkes. 

I tillegg ser at vi nærheten til primærnæringen i befolkningen forsvinner. For femti år siden drev fire prosent av nordmenn et gardsbruk. For tjue år siden var det falt til halvannen prosent. I dag er dette tallet godt under en prosent. Når færre driver gard, blir også avstanden til matproduksjonen i befolkningen større. Kunnskapen om landbruket forringes, og fremmedgjøringen vokser.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 3/2019 her


Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

Faktaboks

Bedre Gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om