Landets første rype-doktor

Doktorgradsarbeidet kan bli et viktig dokument og beslutningsgrunnlag for framtidig rypejakt. Rapporteringer fra velvillige jegere, milevis med takseringslinjer og store forvaltningsområder har gjort det mulig for Breisjøberget å utarbeide de unike analysene av rypejakta i Norge. Målet er at funnene fagsjefen har gjort skal forbedre den framtidige rypeforvaltningen i Norge.

De fleste jegere går tomhendt hjem

Statskog kan opplyse om at de allerede har justert forvaltningen sin på grunnlag av doktorgradsforskningen. Sju av ti jegere skyter ikke ei eneste rype i løpet av én jaktdag. Tre av ti jegere får fangst i løpet av jaktdagen, men det stopper som regel med ei rype.

- Forsvinnende få skyter mer enn to ryper i løpet av en jaktdag, sjøl om kvotene har tillatt det. Å styre antallet som jakter i et terreng er det mest treffsikre reguleringstiltaket vi kan bruke der vi lokalt har en for lav kyllingproduksjon, sier den nyslåtte rypedoktoren.

Grunnlag for eksperimentell rypejakt

Det er professor Torstein Storaas ved Høgskolen i Innlandet har vært veileder gjennom doktorgradsløpet. Han er svært tilfreds med at teori og praksis knyttes sammen på høyt nivå, spesielt hos en stor grunneier som har helt andre forvaltningsmuligheter enn de små.

- Statskog kan lage et eksperimentelt rypejaktsystem hvor ulike forvaltningsgrep kan testes ut i ulike jaktfelt. Det vil gi ny kunnskap samtidig som man forvalter og jakter. Det er viktig å beholde de store offentlige eiendommene som tar kostnaden ved å utvikle topp fagkunnskap og kan prøve ut forvaltningsgrep i stor målestokk, sier Storaas til slutt i pressemeldinga.