Du er her

Lønnsomt bekkekraftverk

Når du skal hente kraft fra små bekker er det best å satse på flere små turbinmotorer, mener Kjell Vidar Johnsen på Fosen. Han henter nå ut 4 kW fra sitt nybygde bekkekraftverk.
Av Anonym
Publisert 01.12.1999 12:00

Kjell Vidar Johnsen er nybegynner når det gjelder kraftproduksjon til eget bruk. At han har kommet så godt i gang skyldes ikke minst den økende interessen for slike prosjekter i heimkommunen Rissa, der det er i ferd med å utvikle seg et lite fagmiljø på dette området. I januar la Johnsen 400 meter med 160 mm plastledning fra uttaket i bekken og ned til garden. Skjøtene ble speilsveiset, og det ble montert inn tre glidemuffer samt ei gitterkasse som skal hindre inntak av løv og rask. Deretter bygde han et turbinhus på 2 x 3 meter.


Skuffende start

Den første turbinen hadde en motor med 1400 omdreininger, men ga en skuffende liten effekt på bare 500W. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å skifte den ut med to små, denne gang med 700 omdreininger. Resultatet var at uttatt effekt økte til 4 kW, og dermed ble regnestykket et helt annet.- Lønnsomheten er avhengig av hvor mye du kan gjøre sjøl. For mitt vedkommende ser det ut til at investeringene kan betale seg etter to til tre års drift. Senere vil jeg kunne ta ut strøm for 15.000 kroner årlig uten vesentlige utgifter, opplyser gardbrukeren.


Store innsparinger

Den største og viktigste besparelsen ligger åpenbart i at han slapp å kjøpe komplett utstyr, men kunne nøye seg med motorene. Turbinene med hjul, dyser og hus laget han sjøl, siden han hadde erfaring med sveising og forbindelser innen verkstedbransjen. Dermed ble prisen på turbinpakken redusert fra ca. 15.000 til 4.600 kroner per stykk. At han gjorde arbeidet med graving av rør sjøl, kommer også på plussiden. Det samme gjelder egenarbeidet på turbinhuset som bare kostet ham 7-8.000 kroner. Også andre av utgiftspostene er variable og avhengig av egne ressurser, forbindelser og gode løsninger. Lønnsomheten ved Johnsens bekkekraftverk er derimot basert på innkjøp av drensrør av første klasse og til full pris, og han har brukt mellom 8.000-10.000 kroner på elektrikerarbeid. Forgreiningsrør i turbinhuset sveiset han sjøl for 1.000 kroner, kranene kom på 1.500 stykket og galvanisering av forgreiningsrøret og turbinhusene kom på halvannet tusen. Overgangen mellom plastrør og forgreiningsrør dreide han hos en kamerat. Totalt ble det altså utgifter på noe under 40.000 kroner.


God investering

Med en produksjon på 4 kW, 24 timer i døgnet, blir verdien av krafta omkring 17.000 kroner i året, dersom en runder av til kr. 0,50 per kWh. I regnestykket er det nok mest realistisk å kalkulere med noe driftsstans i løpet av et år, særlig om det skulle bli uvanlig mye tørke, eller om det skulle vise seg at rørene går tett og må rengjøres. Etter en tids drift må det også noe overhaling til, men særlig mye vedlikehold er det neppe snakk om. Stort sett vil det trolig dreie seg om skifting av lager.
Kjell Vidar Johnsen utnytter knapt halvparten av vassføringa i bekken, og er allerede på trappene med montering av en tredje turbin slik at produksjonen går opp til 6 kW. Nedslagsfeltet for mikrokraftverket er bare på 1,3 kvadratkilometer, altså litt i overkant av nedre grenseverdi som vanligvis settes til en kvadratkilometer. Fallhøyden er på 38 meter.
«Driftssjefen» funderer for øvrig på om det kunne ha vært en bedre løsning å krympe turbinhjulet i motoren en tanke. Ser en bort fra feil dimensjonering av motoren i første runde, har prosjektet vært vellykket, og den overflødige motoren regner han med å få solgt.
Johnsen mener det har vært riktig å ta arbeidet med å grave ned rørene som leder vann til turbinhuset på garden. Dermed unngår han mye framtidig vedlikeholdsarbeid og forebygger mot frysing dersom rørene skulle gå tett vinterstid.Så positivt har dette eksperimentet vært, at han faktisk godt kan tenke seg å produsere turbiner for salg, får vi høre.