Du er her

Kampen om kjøttet

Det er ikke lett å være kjøttprodusent i disse dager. Angrepene kommer fra alle kanter. Dyrevernere har lagt næringen for hat.
Av Redaksjonen
Publisert 30.01.2019 07:02

Denne lederartikkelen er hentet fra Bedre Gardsdrift nr. 1/2019.
Bli abonnent du også.

Først var det pelsdyroppdretterne som fikk gjennomgå. Så vendte de seg mot fjørfenæringen. Nå kan det se ut som griseprodusentene er neste pulje ut, og like bak følger storfebøndene. Sauebønder må tåle harselas fra både ulveforkjempere og VIF-klanen.

Samtidig er det en bevegelse på gang som ønsker å kutte drastisk i, eller fjerne helt, kjøttkonsumet. Nylig lanserte Gunhild Stordalen og EAT det de kaller for globale kostholdsråd. Her er det anbefalt at kjøttkonsumet reduseres omtrent til noe slikt som at hver enkelt får en flis kylling og kan slikke på en bit rødt kjøtt.

Det er likevel raust sammenlignet med hva dyrevernaktivister som DxE, som sto bak stuntet under griseslaktingen ved Eidsvoll bygdetun, ønsker. De har satt opp en 40-års plan for å få slutt på all kjøttproduksjonen i løpet av en generasjon.

Vi kan le av dyrevernere som aksjonerer mot kuslipp eller veganere som vil skrive om barnesanger, men latteren setter seg i halsen når det går fra sang til angrep og drapstrusler. De fleste veganere er heldigvis fredelige nok, men så har vi en gruppe som har bestemt seg for at de livsvalgene de selv har tatt, skal gjelde også for alle andre.

I fjor ble over et dusin slakterbutikker i Frankrike angrepet. I Storbritannia har små, uavhengige slakterbutikker opplevd det samme. Restauranter i så vidt forskjellige steder som Canada, Australia, Frankrike og England har de siste månedene opplevd at veganere protesterer utenfor eller inne i lokalene. Aktivistene nøyer seg ikke med å gå til angrep på lokalene. Organiserte nettaksjoner sørger for at butikkene får dårlige omtaler på nett av folk som aldri har satt sine ben der, og eiere og bønder har mottatt drapstrusler. Det vi nå opplever er at vegan-aktivister organiserer seg internasjonalt. Det som er nytt er rekkevidden og volumet. De egger hverandre opp på sosiale medier, og aksjonsformer og aksjonsmål spres over landegrensene. Det er på denne måten et lite, nærmest ukjent, bygdetun på Romerike endte opp med en lang strøm av hatmeldinger fra hele verden. Problemet er imidlertid ikke denne enkeltaksjonen i seg selv, men snarere hva det indirekte resultatet er.

Kort tid etter aksjonen i Eidsvoll meldte museet på Gamle Hvam i nabokommunen at de avlyste den årlige griseslakten i frykt for represalier fra aksjonistene. Med andre ord ser vi nå en form for selvsensur i etterkant av aksjonen. Det er nøyaktig den responsen aktivistene ønsker.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 1/2019 her


Bedre gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om

 

Nøkkelord
Faktaboks

Bedre Gardsdrift kommer ut ti ganger i året, og er Norges eneste frittstående landbruksfagblad. Vi fokuserer på teknikk, økonomi og vedlikehold, og har reportasjer fra hele landet. Årlig har vi minst 30 sider traktortester og 25 sider gardsanalyser.

Vil du bli bedre kjent med bladet?

Last ned bladet elektronisk

Eller bestill abonnement

Her får du et innblikk i hva vi skriver om