Du er her

Hvor mye protein fra grovfôret?

I EU kommer 70% av det totale proteininntaket til mjølkekyr fra grovfôr. Kan Norge matche det?
Av Bo Hansen
Publisert 15.07.2019 14:58

EU har for første gang samlet inn data fra 28 medlemsland for å finne ut hvor stor del av det totale protein-inntaket som kommer fra grovfôret mjølkekyrne setter til livs. Prosentsatsen viste seg å ligge tett opptil 70 prosent. Ikke overraskende var det beitelandet Irland som toppet lista med 84 prosent, tett fulgt av Østerrike med 80. Det er Tine Rådgiving som gjengir disse tallene på hjemmesida si. Et betimelig spørsmål for rådgivingstjenesten er derfor: Hva er det tilsvarende tallet for Norge?

Kompliserte beregninger

I likhet med EU er det også for Norge en del utfordringer når en skal beregne proteinandelen i fôrrasjonen til mjølkekua som stammer fra grovfôret. Riktignok fører Statistisk sentralbyrå en årlig statistikk over grasavlinger til slått. Ulempen er at dette graset også nyttes til flere enn bare mjølkekyr. Tine Rådgiving valgte derfor å ta en omveg via det innrapporterte kraftfôrforbruket og et beregna energibehov for mjølkekua utenom kraftfôret da de skulle foreta sine beregninger. Det viser seg at kraftfôrandelen i fôrrasjonen utgjør 38 prosent på tørrstoffbasis (44 prosent på energibasis). For å ikke rote oss helt bort, velger vi å gjengi hvordan Tine Rådgiving kom fram til resultatet:

Gjennomsnittlig TS-opptak pr dag i laktasjonen ble beregnet til å være 18,6 kg TS. Kraftfôr- og surfôrinntak ble så multiplisert med innhold av råprotein i de respektive fôrmidlene. Det gjennomsnittlige inntaket av råprotein pr dag ble da 2996 gram, hvorav 1662 gram stammet fra surfôret. Gjennom en 305-dagers laktasjon kom 55 prosent av råproteinet kua tok opp fra surfôret. Ved å inkludere en 60-dagers sinperiode der kraftfôrmengdene er minimale (i praksis lik 0), og der grovfôr (halm og surfôr) gis som eneste fôr, øker andelen av proteintilførselen fra grovfôr til 63 prosent.

Mulig å høyne prosenten?

Med våre 63 prosent er Norge et stykke bak de beste i grovfôrklassen i Europa. Tine Rådgiving finner ikke dette så merkelig i og med vår korte vekstsesong og muligheten for en beitebasert mjølkeproduksjon, slik tilfellet er i «vinnerlandet» Irland. Kanskje klimaendringene med lenger vekst- og beitesesong kan gjøre at vi nærmer oss gjennomsnittet i Europa?