Du er her

Hvor godt smuldrer jorda di?

Jord med god smuldreevne gir vekstene en solid start i livet. Syndes det her, kan du miste 25-30 prosent av avlinga.
Av Bo Hansen
Publisert 07.05.2013 09:45

En god start i livet er bra både for mennesker, dyr og planter. Foto: colourbox.com

-Akkurat som for dyr og mennesker betyr tidlig barndom mye for hvordan du får det seinere i livet. Slik er det også for planter. En god etablering er viktig for et solid utbytte. En god smuldreevne gjør også sitt til at utnyttinga av gjødsel og sprøytemidler blir optimal. Det er meget vanskelig å kompensere for en dårlig etablering utover i vekstsesongen, sier seniorforsker Lars J. Munkholmen fra Aarhus Universitet. 17. mai disputerer han nettopp om jordas smuldreevne.


Krever mye organisk materiale

Jord med ideell smuldreevne faller fra hverandre av seg sjøl i passende, store fragmenter, også kalt aggregater. For at jorda skal opprettholde god smuldreevne, må jorda inneholde nok organisk materiale. Dette er ikke en sjølsagt ting på dyrka mark. Særlig på jord med ensidig plantedyrking, der det ikke brukes husdyrgjødsel eller ettergløder, og hvor halmen blir fjerna hvert år, er det stor risiko for dårlig smuldreevne. Problemet er størst på leirholdig jord.

-Det kan tid å rette opp jord som har utvikla dårlig smuldreevne. Derfor er det viktig å opprettholde en konstant, god tilstand. Det er en kontinuerlig prosess, påpeker Munkholm.


Du reparerer ikke i ei handvending

-Du kan heller ikke helle noen tonn husdyrgjødsel på jorda et enkelt år og så tro, at jorda blir god igjen. Jorda må hele tida ha noe å arbeide med. Og det er det organiske materialet som er «maten», det som stimulerer til biologisk aktivitet i jorda. Sjøl om det tar lang tid å gjenopprette god smuldreevne, kan du i løpet av få år se forbedringer ved å endre dyrkingspraksisen. Så det hjelper å gjøre noe med det også innen en forholdsvis kort tidshorisont, beroliger forskeren.


Fører med seg flere problemer

Dårlig smuldreevne gir ikke bare en dårlig grobotn for vekstene. Det kan også skape problemer før frøet er i jorda. Kort og godt fordi jord med dårlig smuldreevne er vanskeligere å jobbe med og bonden for redusert tida han kan kjøre utpå jordet. Det skjer hvis det er lite organiske materiale i jorda og hvis jorda er hardt pakka.

-Dersom jorda har dårlig smuldreevne, blir den fort hard og vanskelig å bryte når det er tørt vær, og raskere «plastisk» - som modellvoks – i vått vær. Intervallet mellom «for tørt» og «for vått» snevres betydelig inn. I klartekst: Færre lagelige dager for jordarbeiding. Faren er at du likevel drister deg utpå med pakkeskader som resultat.


Hvordan skal du sjekke smuldreevnen?

Du kan sparke til en jordklump, knuse en klump i handa eller dersom du har finstemt ditt eget instrument: føle hvordan det er å kjøre på jordet.

Slike vurderinger er vanskelige å sette tall på, men det må du hvis det skal være mulig å gi svar på om en dyrkingspraksis er bedre enn en annen. Det må tall til dersom materialet skal inn i PC-baserte systemer.

Det er mulig å måle jordaggregater i laboratoriet, men ikke oppskalere resultatene til et helt jorde hvor ulike faktorer spiller inn, så som vanninnholdet i jorda.

I sitt doktorarbeid har Munkholm lagd modeller for å kvantifisere smuldreevnen. Har har gjort målinger som kopler laboratorieanalyser og målinger ute i felten sammen. Han har utvikla en modell som tar høyde for både jordas variasjon i aggregatstyrke og jordas vanninnhold. Sammen med forsker kollegaer i Danmark og USA har han funnet fram til en formel, som bare inneholder fire parametere. Dette er et godt skritt på veg mot en enkel matematisk modell som kan forutsi grenser i jordas vanninnhold for optimal jordarbeiding og intensiteten i jordarbeidinga.