kornåker

Husdyrgjødsel + kunstgjødsel = dynamitt for kornet?

Husdyrgjødsel inneholder de fleste næringsstoffene plantene trenger. Nå tester Bioforsk om kombinasjonen husdyrgjødsel og mineralgjødsel er gull verd for kornet.

Publisert

Anne Kari Bergjord ved Bioforsk Midt-Norge leder prosjektet. Foto: Schärer, Bioforsk

Det indre Østlandet og Midt-Norge har mange gardsbruk med kombinert husdyr- og kornproduksjon. Her bruker de fleste husdyrgjødsel i tillegg til mineralgjødsel i kornåkeren. Men mange ønsker mer kunnskap om hva som er optimal gjødsling. Det er bakgrunnen for et prosjekt ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal, der en prøver ulike mengder med både storfe- og grisemøkk i kombinasjon med ulike typer mineralgjødsel.

Det startet som en forsøksserie i 2010, men ett års forsøk ga for dårlig grunnlag til å trekke sikre konklusjoner. Forsøkene videreføres derfor i to nye år med finansiering gjennom Statens Landbruksforvaltning og Yara.

Du må vite hva du sprer og når det virker

-Husdyrgjødsel er en ressurs, sjøl om den gir noen utfordringer med å få en balansert næringsforsyning til plantene. Det ene er å vite hvor mye næring du faktisk tilfører ved spredning av husdyrgjødsel. En annen utfordring er å vite når denne næringa blir tilgjengelig for plantene.

Et eksempel er bygg, som trenger god næringstilgang tidlig i vekstsesongen, mens omdanningen av det organiske materialet i husdyrgjødsla tar litt tid, spesielt i år med en kjølig forsommer, sier forsker Anne Kari Bergjord ved Bioforsk Midt-Norge, som leder dette prosjektet.

Hva inneholder husdyrmøkka?

De endelige resultatene vil foreligge etter vekstsesongen 2012. Forsøkene utgjør et av delprosjektene i prosjektet Næringsinnhald og gjødslingsverknad av husdyrgjødsel, ledet av Lars Nesheim ved Bioforsk Midt-Norge. En annen viktig bit av dette prosjektet er å framskaffe nye data for innholdet av plantenæringsstoff i ulike typer husdyrgjødsel.

Svovel utgjør en viktig forskjell

- I en kornåker som får for lite svovel, vil plantenes evne til å ta opp og nyttiggjøre seg den tilførte nitrogenmengden reduseres. Lite gunstig både økonomisk og miljømessig, påpeker Bergjord.

Det gjelder spesielt i år med kald vår og forsommer, som gjør at rotutvikling og omdanning av husdyrgjødsel går sakte. Her viser foreløpige resultatene tydelige forskjeller både i plantevekst og avlingsresultat mellom ruter som fikk mineralgjødsel med og uten svovel.

- Planter som fikk mineralgjødsel uten svovel (OPTI-KASTM) hadde lysere grønnfarge, kortere strå, og lavere avlingsnivå enn dem som fikk tilsvarende nitrogenmengde gjennom mineralgjødsel med svovel (OPTI-NSTM). Med unntak av nitrogen og svovel, så det imidlertid ut til at husdyrgjødsla dekket plantenes behov for andre næringsstoff, sier Bergjord.

Fosforinnholdet bestemmer mengde husdyrgjødsel

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer mye mellom ulik dyreslag og hva som brukes av fôr og strø. Det beste er å ta analyser av gjødsla på den enkelte gard. Reint praktisk bruker de fleste oppdaterte tabeller, for eksempel fra gjødslingshandboka på www.bioforsk.no. Her finnes også et Bioforsk TEMA om miljøriktig bruk av husdyrgjødsel.

En av tabellene her viser virkningsgraden av organisk nitrogen i husdyrgjødsel. Den viser at korn har mest næringsopptak om forsommeren og utnytter det organiske nitrogenet dårligere enn for både rot/grønnforvekster og eng.

Samtidig har fosfor i husdyrgjødsel like god gjødselvirkning som fosfor i mineralgjødsel. Dette forutsetter imidlertid jevn spredning. Forholdet mellom fosfor og nitrogen i husdyrgjødsel er høyere enn det som er plantenes behov. Derfor må innholdet av fosfor bestemme mengden husdyrgjødsel per dekar. Går du ut fra plantenes nitrogenbehov vil tilført fosfor bli for høgt.

Powered by Labrador CMS