Du er her

Høge fjell og Djupe dal

Vinterlandbruksskolene på Jæren og i Ryfylke uteksaminerer 70 prosent av agronomene i Rogaland, men det vil minister Djupedal få slutt på. Årsak: Elevene har annen utdanning fra før.
Av Anonym
Publisert 08.03.2007 23:16

 Leder fra Bedre Gardsdrift nr. 2 2007

Aldri før har investeringene i norsk landbruk vært større, og aldri har renter og marginer vært lavere. Det betyr at norske bønder er mer sårbare enn noen gang. Før kunne du brette opp ermene og gjøre en ekstra innsats når det butta imot. Det var fortsatt rom for prøving og feiling.
Dagens landbruk tillater ikke feil. Skal du lykkes som bonde og samtidig ha en inntekt du kan leve av, er ikke praktiske ferdigheter nok. Du må også forstå og se sammenhengen mellom de ulike innsatsfaktorene som biologi, økonomi, teknikk og ikke minst den menneskelige faktor. Bonden må levere kvalitet i alle ledd, både i prosess og produkt. Du må ha egen kompetanse og tilgang til ulike styringsverktøy for å planlegge og kontrollere drifta.

Samtidig som kravene til kompetanse i landbruk øker, er søkinga til den tradisjonelle agronomutdanninga katastrofal lav. Flere landbruksskoler har ikke lenger elever. Traktorplakater og oljelukt er bytta ut med hest og øyenskygge. Noe av forklaringa er strukturendringer, samdrifter og et attraktivt arbeidsmarked utafor landbruket. Mangel på fagbrev viser seg også å være avgjørende for at enkelte dropper landbruket. Det har Skjetlein videregående, Øksnavad videregående og Sør-Trøndelag Bondelag tatt konsekvensen av. De samarbeider nå om å utvikle ei fagbrevordning for landbruket. Går alt som planlagt, blir den første fagprøva innen landbruket avlagt våren 2010.
Neste generasjon er ofte 30-40 år før de overtar garden. I mellomtida må de håpefulle finne seg jobb utafor bruket. Mange har følgelig ingen landbruksutdanning eller -praksis den dagen kårfolket trekker seg tilbake. Vinterlandbruksskulene på Jæren og i Ryfylke satser spesielt på denne gruppa. Ved å flytte undervisninga fra kommune til kommune er det mulig for ferske bønder og andre å kombinere gardsdrift eller jobb med landbruksutdanning nær hjemstedet. Årlig uteksaminerer de to skolene om lag 40 agronomer. Det er 70 prosent av agronomene i Rogaland. Men det er et stort skjær i sjøen: Utdanningsminister Øystein Djupedal. I et nytt lovforslag vil Djupedal fjerne statsstøtta til frittstående videregående skoler og elever som har videregående utdanning fra før. De fleste elevene ved Vinterlandbruksskulen har videregående utdanning. Ministeren vil nå nekte disse elevene ei landbruksutdanning som de sjøl ønsker og trenger. I en situasjon der landbruksskolene knapt får søkere og behovet for økt kompetanse i landbruket øker, er det et paradoks at Djupedal vil ta livet av en av de siste institusjonene i landet som utdanner agronomer. Djupsindig? Neppe!