Du er her

Gjelda i landbruket øker

Bøndene hadde i alt 76, 5 milliarder kroner i gjeld i 2014. Det var en økning på 2,7 milliarder kroner i forhold til året før.
Av Bo Hansen
Publisert 07.02.2016 19:21

I snitt har hver bonde ei gjeld på 1,9 millioner kroner i gjeld. 13 prosent av brukerne har mer enn fire millioner i gjeld.

Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld, skriver Statistisk sentralbyrå.

Tre milliarder i renter

I alt 19 prosent av bøndene hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens knapt 13 prosent hadde fire millioner kroner eller mer i gjeld. Renteutgiftene for 2014 utgjorde nær tre milliarder kroner, eller 73 200 kroner per bruker. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til totalt henholdsvis 87,3 og 3,5 milliarder kroner.

Lavest gjeld hos sauebøndene

Gjelda per bruker varierte fra 1,1 millioner kroner på bruk med driftsformen sau og til 4,9 millioner kroner for brukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe. Om lag 51 prosent av brukerne med svin/fjørfe hadde mer enn fire millioner kroner i gjeld. Tilsvarende andel for brukere med driftsformen sau var fire prosent.

Mindre enn en tredel av inntektene fra landbruket

I 2014 var næringsinntekta fra jordbruket 174 000 kroner per bruker, dette er snaut 9 000 kroner mer enn året før. For de 28 800 gardbrukerne som hadde positiv næringsinntekt fra jordbruket, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekta 244 000 kroner. Totalt utgjorde jordbruksinntekt 29 prosent av samlet bruttoinntekt for gårdbrukerne.

2014 et godt år på Østlandet

Gode vekstforhold på Østlandet i 2014 var antagelig hovedgrunnen til en økning i jordbruksinntektene på mellom 14 000 og 40 000 kroner per bruker i fem av Østlandsfylkene. De øvrige fylkene hadde små endringer sammenliknet med året før.

Blandet husdyrproduksjon økte inntekta mest

Bøndene med driftsformen blandet husdyrproduksjon hadde størst økning i næringsinntekta fra jordbruket med 46 000 kroner, mens driftsformen storfe kjøttproduksjon fikk redusert jordbruksinntekten med 8 000 kroner. For de andre driftsformene var det små endringer.

Gardbrukere med driftsformene svin/fjørfe og blandet husdyrproduksjon hadde de største jordbruksinntektene med i gjennomsnitt 411 000 kroner og 394 000 kroner.

Fortsatt er dyra hovedinntektskilden for mange

Bare sju prosent av kornprodusentene og 14 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde. For brukere med driftsformen storfe kombinert produksjon hadde tre av fire jordbruket som viktigste inntektskilde. Også for bøndene med driftsformene storfe mjølkeproduksjon, blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe hadde mer enn halvparten jordbruket som hovedinntektskilde.

Økning i bruttoinntekta

Gardbrukerne hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2014 på 602 000 kroner, en økning på 33 000 kroner fra året før. Bruttoinntekten fordelte seg med 304 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 245 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 53 000 kroner fra kapitalinntekter.

Kvinnelige bønder hadde lavere inntekt

Om lag 15 prosent av de personlige brukerne er kvinner. På bruk der gardbrukeren er kvinne var det i 2014 en bruttoinntekt på 466 000 kroner og næringsinntekt fra jordbruk på 111 000 kroner per bruker. For de mannlige brukerne var tilsvarende tall 626 000 kroner og 185 000 kroner.

…og mindre gjeld

Kvinnene hadde i gjennomsnitt 1,44 millioner kroner i gjeld mot 1,97 millioner kroner for menn. Kvinneandelen var størst på bruk med driftsformene sau og øvrige grovfôrdyr, med 19 og 26 prosent av brukerne. Lavest kvinneandel var det på bruk med kombinert storfeproduksjon der i underkant av 10 prosent av brukerne var kvinner.

 

Nøkkelord