Du er her

Anonyms bilde
Gjest
erfaringer med rotorharv

Hei.

vi vurderer nå og kjøpr ny rotorharv da den gamle er utslitt.
vi har fra før en feraboli 2m og er veldig fornøyd med den.

harven skal brukes i gulrot og potetland og noe reparasjon av eng
vi har en case ih jxu 115

hvilken harv vil dere ambefale

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Jeg har ein Feraboli 2,5m selv. Har hatt den i 15-16år. Er fornøyd med den. Når jeg skal bytte den inn, tror jeg at det blir ein ny feraboli. Har også sett litt på amazone. Ser bra ut dei og. Har sett reklamefilm fra amazone og dei tåler ein god del juling dei og. Her i mitt område er det ein god del stein i jorda.

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Hei. Vi har en amazone rotorharv på 3m som vi er kjempefornøyde med. Minste traktoren vi bruker denne på er en Valmet 6400 og det går veldig greit selv om vi har bratte jorder og mye stein, har mye mindre steinplukking etter en tur på jordet med denne..
Maskinen går også veldig stille og du kan plusse på med kvalitetssåmaskin som du henger bakpå etterhvert.

XT_1s bilde
XT_1
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Hvilken type Amazone rotorharv har dere &quot\;Meg&quot\;. Kjører dere den rett i torva eller pløyer først?
Ser f.eks Amazone KG har søkende tinder, men disse kan også snues og kjøres &quot\;slepende&quot\; for og dra opp mindre stein, er dette samme prinsipp på andre merker også, eventuelt erfaringer med dette?

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Jeg har selv ei Amazone KG. Den fungerer veldig bra. Det går like bra å harve rett på enga som i pløgsla. Men det må brakkes først hvis det ikke pløyes. Viste faktisk ikke at man kan snu tindene, men har kjørt den i mye stein med tindene i grep, og eneste steinene som ikke blir rotet ned i jorda er de som er over ca 20 cm.

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Vi har KE versonen. Går greit å kjøre rett på marka men blir best resultat om man pløyer først, da slipper vi slodding, steinplukking osv pluss mindre ugress og marken trives kansje bedre da også.

XT_1s bilde
XT_1
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Låner tråden litt, men er vel samme tema, så regner med det går greit.
Har en gammel Howard jordfres med L-kniver, denne gjemmer vekk igjen mye av steinen. Tenkte kanskje Horisontalfres hadde lettere for og dra opp stein, men blir kanskje litt det samme der at steinen blir dyttet ned igjen.
Vil tru en horisontalfres jevner finere i og med at jorda går fram og tilbake i forhold til jordfres.

Fungerer systemet med innfesting av kniver, er det bare en &quot\;løs&quot\; bolt som holder kniven på f.eks Amazone? Ser andre har lignende prinsipper.

Noen forandringer fra eldre Amazone- modeller? Ser dei har forandra i fra f.eks KG303 til KG3000 spesial?

Spesielle ting og kikke etter/passe på ved eventuelt kjøp av brukt horisontalfres?

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Jeg vurderer å kjøpe rotorharv, og har mye de samme spørsmålene som XT.
Har ingen erfaring med rotorharv fra før.

Har sett på Amazone KG, er det noen ulemper med de større modellene på 4-6 meter?
Selger mener dette er fullgodt alternativ til tradisjonell pløying, synspunkter på dette?

Ser de lager en i 3 meters bredde, dimensjonert for traktor på 300hk, så lurer også litt på hvor tunge de er å dra..

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Horisontalfres er IKKE fullgod erstatning for pløying. Jeg foretrekker å pløye der det går å pløye, men har brukt en del horisontalfres på vanskeligere areal, eller når tida ikke strekker til. Det fungerer greit,og såbedet blir bra det. Det jeg reagerer på er at eng som er pløyd virker til å ha mye bedre holdbarhet. Synest at frest eng begynner å gå ut å få innslag av meir løvetann allerede etter 3 år, mens pøyd eng normalt sett er like fin i minimum 5 år. Dette er vel også en gjenganger blandt forsøksringer osv.....ingen ting erstatter og gjør like god jobb som ei god pløgsle....

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Takk for innspill, Arvid. Tenkte det hørtes litt for godt ut til å være sant med denne fresen..
Har du en teori på hvorfor enga går ut tidligere?

Olas bilde
Ola
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

plogen snur vel alt plantemateriale og frø og andre ulumskheter 20 cm under lyset, mens harva bare blander og sprer frøa og planterestene utover.

Runes bilde
Rune
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Som Ola sier så snur plogen alt plantemateriale. I tillegg lager en rotorharv et alt for løst såbed som er langt fra ideelt.
Rotorharva er fin i gulrotåkeren. Den er også grei til litt reperasjon etter isbrann og den er også et alternativ der det er mye stor stein/berg som gjør at en ikke greier å bruke plogen. Den er også grei til å lage plener med.
Men i tradisjonelt jordbruk med engkultur har den ingenting å gjøre og kjøper en slikt utstyr er det i beste fall bortkastede penger. Legg heller pengene i en god plog, en slådd og en harv så er du i mål.

batmal60s bilde
batmal60
Logget av
Innmeldt: 14.11.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Du må nok belage deg på å bruke sprøyta noe mer om du bruker rotorharva ja. Vi har mye steinfull jord som ofte gjør pløying til et mareritt. Et par av oss som prøver å drive litt større med mye krøkkete leiejord har derfor parkert plogen, og bruker rotorharva med godt resultat. Brakke med Roundup på høsten, og en kjøring med rotorharva påmontert såmaskin våren etter er nok. Enorm kapasitet i forhold til pløying, og mer enn godt nok resultat. Bør sprøyte mot frøugras etter høsting samme høst.
Er veldig fornøyd med rotorharva, og kommer garantert aldri til å bruke plogen mer.

Beitebruker_1s bilde
Beitebruker_1
Logget av
Innmeldt: 02.11.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Både jeg og naboene har brukt mye rotorharv de siste årene. Avlingsmessig er vel tradisjonell fornying som regel best, men vi har laget mye god eng med rotorharv.

Største bakdelen er at man ikke får sloddet når man kjører harva (med såmaskin bakpå). Man lager lett furer som går på langs av kjøreretningen. Er det stein i jorda legger harva igjen en stripe med jord på tvers i hele arbeidsbredden hver gang den rir over storstein eller berg.

Dersom brakkinga ikke var vellykka deler den kveke- og høymolerøtter opp i utallige mengder småplanter som spirer mer enn villig.

Vi kjører på lavt turtall for å unngå å pulverisere jorda for mye. Det går ut over effektiviteten, men jeg synes såbedet da blir greit.

En annen fordel med rotorharva er at man kan sette nesten hvem som helst til å kjøre den, så kan man selv gjøre annet arbeid i en tid på året hvor døgnets timer er alt for få......

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Du Rune\; du har komentert rotorharv før du. Hvor mye erfaring med rotorharv har du selv egentlig? Har du prøvd begge deler på samme skifte og sammenlignet spireresultat og avlingsmengde? Er alle jordarter like med hensyn til hvordan såbedet blir med ei slik harv? Hvis nei, hvordan kan du da påstå at såbedet blir for løst? Har du prøvd selv? Å påstå at rotorharv er greit for eteblering av plen framstår ganske nedlatende ovenfor yrkesbrødre med 20 års erfaring i engfornyelse med rotorharv. Jeg sier ikke at rotorharv er best, men ofte gir den et arbeidsmessig, økonomisk og tidsmessig godt resultat i kombinasjon med brakking. Har du ikke noe mer håndfast å komme med av kritikk og nedlatende kommentarer foreslår jeg du lar være.

Runes bilde
Rune
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Rotor. Jeg har aldri eid en rotorharv. Men jeg er entrepenør som presser rundballer rundt omkring og ser dermed en del forskjeller.
Mange i området her har kjøpt seg rotorharv med påmontert såmaskin og pakker bak. Veldig enkelt og raskt å bruke, men resultatet blir deretter.
Vi kan ta et skifte der det var dyrket bygg til krossing i mange år, bare ved hjelp av en slik rotorharv. Et år bestemte eieren seg for at han skulle prøve å pløye. Grunnet mye stein ble bare halve stykket pløyd. Deretter ble rotorharven brukt på resten før rotorharven ble kjørt over hele stykket med såmaskin. Gjett om en ser forskjellen der? I tillegg er hele stykket uslett.
Mange andre jeg presser for bruker kun rotorharv, da grunnet at det blir en billig og effektiv løsning. Men avlingen blir lav, det blir uslett og såbedet blir altfor løst. Når jeg presser en slik åker er den såpass løs at hjulsporene mellom fårene blir såpass nedkjørt at pickupen tar med seg jord sammen med graset, selv om pickupen er stilt rimelig høyt.
Hele daler her er et lappeteppe av teiger med forskjellige jordarter og eiere. Dermed ser jeg forskjellen mellom de forskjellige metodene. Og det er ikke tvil om at det beste er å pløye, slådde, harve lett over, så og rulle. Da får en slette jorder, god avling og eng som holder. Sorry Rotor, slik er det bare.
Har selv mange stykker med mye stein, men siden jeg har pløyd og plukket stein både med gravemaskin, steinsvans og Saga Steinplukker er disse stykkene ganske bra nå. Det var jo litt jobb en periode, men når en først får det bra så er det lett å drive videre da.
Mange sier at steinen kommer opp igjen med telen slik at det ikke er noen vits å fjerne den. Dette er bare tull. Men å få bort steinen er et langsommelig arbeid. Første gang en pløyer går det nesten ikke å pløye. Men en fjerner så mye stein en greier og sår i. Etter 4-5 år pløyer en på nytt og det er nesten like vanskelig. En fjerner da kanskje enda mere stein og sår i. Men neste gang en pløyer igjen er det blitt atskillig bedre. Fortsett slik i 20-30 år så er dette blitt et fint jordstykke som du kan gi til neste generasjon i god stand, istedenfor å overlate en utslitt rotorharv og et jordstykke som er like håpløst til neste generasjon.
Nærmest huset mitt er det et jordstykke på 27 mål med mye stein på. Så mye at gubben i sin tid tidvis brakket med roundrup og direktesådde. Men istedenfor å kjøpe rotorharv kjøpte han steinplukkerutstyr og plukket stein. Sist jeg pløyde dette stykket var det vel cirka 25 år siden han kjøpte steinutstyret. Jeg plukket da ca 6 tonn stein på målet her. Men heldighvis er steinen på dette stykket under 20 Cm så steinplukkeren greier den. Jeg blir nok nødt til å plukke mere stein neste gang jeg pløyer, men nå er det en lek å pløye her og det blir mindre og mindre stein å plukke hver gang. Gjett om jeg er glad for at han ikke satset på rotorharv for 25 år siden...
Et annet stykke jeg driver er på min bestefars gård. Her har det ikke vært pløyd på over 30 år og jeg har brukt dette til beite. Men i år startet jeg. Først pløyde jeg, i den grad jeg kan si at jeg fikk plogen ned. Deretter bar det til med 16t gravemaskin for å planere en del og fjerne de største steinene. Etterpå var det å harve. Deretter bar det til med steinsvans for å fjerne resten av storsteinen. Deretter harvet jeg, brukte en steinrive og steinplukkeren. Så var det å så og tromle. Stykket er fint og uslett nå. Neste gang jeg pløyer må jeg nok til med både steinsvansen og steinplukkeren, men fra det punkt skal dette bli et bra stykke som blir lettere og lettere å drive. Selvfølgelig har det vært kortsiktig lettere å bare brukt en rotorharv, men da ville stykket aldri blitt bedre og jeg ville ikke fått det såpass slett.
Deretter kan du tenke på hvilken pris pr. ball jeg tar for å leiepresse et jordstykke som er slett med god avling grunnet pløying, slådding, harving, såing og tromling kontra et stykke som er uslett slik at jeg må kjøre sakte med atskillig mindre avling? På mine stykker slår jeg i 20-25 Km/t med en 3,2 maskin. Mange av disse rotorharvstykkene greier jeg ikke mere enn 5-7 Km/t. Regn litt på dette du... Flere plasser hos rotorharvfolket har de fått regning på over 500 Kr/rundball for slåing og pressing. Da har jeg vært snill med dem og har nok ikke overskudd på dette. Lite gras og uslette jorder gjør at en bruker mye tid pr. rundball.
Det kan godt hende at jeg kjøper en slik rotorharv en dag, men den kommer kun til å bli brukt til reperasjon ved isbrannskade og hvis eventuelt kona vil ha en kjøkkenhage. Men enn så lenge bruker jeg en Futura direktesåmaskin og har i år kjøpt en Einbøck luftassistert såmaskin som prøves til isbrannskader. Når Futuraen er utslitt må jeg vurdere rotorharv kontra ny Futuratype eller kanskje Einbøcken fungerer godt nok?

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Når jeg leser mellom linjene i innleggene her, så virker løsningen med rotorhorv fint om jeg er ekstra påpasselig med sprøytingen?

Det var noelunde det svaret jeg håpet på, da tror jeg har lyst å gi rotorhorva en sjanse hos meg.
Personlig har jeg ikke behov for å ha det verken slett eller steinfritt, men det må være gode vekstforhold for graset.
Tid/kapasitet er en avgjørende faktor hos meg, slik som hos alle andre.

Jeg sliter litt med å ta innlegget ditt seriøst, Rune, når du skriver at du fakturerer opptil 500 kr ballen for pressing, bare fordi eieren ikke har brukt plog.
Jeg presser også, jeg tar maks 150 pr. balle, inkludert slåing og raking, uansett forhold, men det får bli en annen debatt.

Ellers er jeg for plogen, men om jeg kan spare så mye tid og penger som jeg er blitt fortalt med å bruke rotorhorv, så er det vanskelig å se hvorfor ikke ..

Runes bilde
Rune
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Steinar, kan ta et eksempel. 7 timer slåing, 5 timer pressing, resultat 14 rundballer. Det vil si 12 timer kjøring, nesten 1 time pr. rundball. Timepris for slåing/pressing i dette tilfellet med 500 Kr.ball blir 583 Kr/t. Tror du jeg får økonomi med en slåmaskin/kombipresse inkludert plast/nett/traktor/diesel for 583 Kr/t? Dette tidsforbruket fordi det var veldig lite gras og veldig humpete.
Nå for tiden går vi over til timepris hvis vi presser under 15 rundball i timen og i dette tilfellet måtte jeg jo ha rundt 1.000 kr.ball for å oppnå gjennomsnittsprisene til BG.
Poenget mitt er også at jeg vet at når jeg bruker ekstra tid for å få jordene slette og fine, så sparer jeg tid i mangfold de 4-6 årene jeg skal slå stykkene før neste pløying. Og så kan en begynne å regne på maskinslitasje ved veldig uslette jorder en skal plages med i 4-6 år etter gjenlegg.
Så hva er best, spare 10 timer på gjenlegget og bruke 10 timer ekstra på resten av jobben hvert år til neste gjenlegg eller å bruke de 10 timene ekstra på gjenlegget og så spare 10 timer hvert eneste år til neste gjenlegg? Dette er deres valg, men det er slettes ikke sikkert at jeg vil komme dit for å presse rundballer hvis det er altfor uslett. Hvilke metoder de bruker for å få jordene slette med grei avling på er meg revnende likegyldig, likevel er erfaringen at rotorharv ikke er noe sjakktrekk avlingsmessig og for å få slette jorder.

billy_the_kid_1s bilde
billy_the_kid_1
Logget av
Innmeldt: 20.08.2012
Re: erfaringer med rotorharv

Først det med rotorharv, har aldri sjølv prøvd det, men har 50 mål som det er sprøytet, skålharv og tindeharv tromlet og sådd og så tromlet. dette arealet er 5 år og gir like god avling som stykker som har vert under plogen.
Og så lurer eg på hvorfor han som snakker om tidsbesparelse, jordsmon. ikkje bruker samlerive men i stede kjører seint med traktor og 4,5 tonns presse på jordene? under 3 baller i timen?

Runes bilde
Rune
Logget av
Innmeldt: 23.09.2008
Re: erfaringer med rotorharv

Hvorfor jeg ikke bruker rive? Jo, den er på planen og kommer nok en dag. Men uansett har jeg andre ting å gjøre på sommeren enn å sitte i traktoren på humpete jorder med lite gras samtidlig som jeg må betale for å gjøre det. Jeg kommer på mange andre ting jeg kan bruke den tiden på.
Denne problemstillingen har jo heller ikke direkte med rotorharven å gjøre, mange driver &quot\;forproduksjon&quot\; eller &quot\;økologisk forproduksjon&quot\; på et humpete areal som ikke har vært rørt på 30 år og da sier det seg selv hvilken avling de får.
Men hvorfor ikke fjerne steinen en gang for alle og få et bedre areal som er lett å jobbe med i fremtiden istedenfor å utsette problemet?

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Billy, kjekt at slike eksempler kan virke bra.

Rune, jeg er med på tanken, og skjønner eksempelet.
Jeg er ikke i tvil om at plog og tradisjonell steinplukking gir de beste resultatene, men det jeg er ute etter er om rotorhorva gir et godt nok resultat. Altså grasmengde.

Humpingen reduseres nesten til null på litt tyngre traktorer og breie/høye dekk, så jeg er fornøyd så lenge jeg ikke drar med jord i grasstrengen.

Håper at det bare er en av kundene dine som har så utfordrende jorder, skjønner regnestykket når det er slik. Jeg tror ikke jeg har presset mindre enn 15 baller i timen noengang, men da begynner jo jeg å sutre, så forstår frustrasjonen.
Håper det holder seg slik selv om jeg kjøper denne rotorharva da

batmal60s bilde
batmal60
Logget av
Innmeldt: 14.11.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Tror Rune har en litt dårlig dag...\;-) Eventuelt brakke, kjøre rotorharva, så og deretter tromle med vanlig ringtrommel er altså konseptet. Du kan sikkert si mye galt om det Rune, men her hos meg blir det helt strøkent, og absolutt så flatt som det kan få blitt, graset gror og alle er fornøyd. Raskt og billig. Avlingsnivået kan jo variere mye fra jorde til jorde uansett type jordarbeiding. Jeg leier til og med noen små arealer 850 moh som ikke er fornyet på 35 år, som gir 5 rundballer pr daa med normal gjødsling.(to slåtter) Det består i hovedsak av kveke og noe bladfaks. Det er det absolutt billigste fôret jeg høster.

Anonyms bilde
Anonym
Gjest
Re: erfaringer med rotorharv

Norsk Landbruksrådgiving sine lokale rådgiverar her i distriktet er i alle fall sterkt imot rotorharver og liknande utstyr. Dei seier det er stor forskjell når dei er rundt og tek jordprøvar og anna hos bøndene. Der det er brukt fres er det blautt og mjukt i toppen, medan der plogen har fått gjort jobben er det mykje tørrare og betre. Med fres blir det ein knallhard såle i bånn og heilt laust oppå. Med pløying får ein mykje betre drenering. Har hatt tilfeller her i bygda der folk har grøfta og grøfta, og det er like sleipt og blautt i toppen. Så har dei til slutt tatt plogen fatt, og jorda blir tørr og fin å køyra på etterpå. Ser at rotorharv kan vera enkelt og fort gjort i ein del situasjonar, men i alle fagmiljø eg kjenner til er det brei enighet om at ingenting slår plogen i lengda når det gjeld jordarbeiding.

batmal60s bilde
batmal60
Logget av
Innmeldt: 14.11.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Er absolutt enig i at der det er fint å pløye er det det beste. MEN i steinfulle områder er det ikke alltid så lett, og ei dårlig pløgsle er verre enn noe annet.Da er rotorharva et suverent alternativ om man i det hele tatt skal få fornya noe eng. Det hele handler jo om tid/kost - nytteverdi av det arbeidet vi gjør. Jeg trenger helst å fornye helst 60 - 70 daa i året, det aller meste leiejord av ymse dyrkingskvalitet Det går fint på tre dager med rotorharv, innimellom fjøsstell, fotballtrening med junior osv.. Med tradisjonell jordarbeiding, med steinfjerning og full pakke kunne jeg bare glemme det. Det hadde sikkert tatt tre uker og kostnadene i form av tid og penger hadde overhodet ikke stått i forhold til det en kunne høste. Når jeg erfarer at avlingen blir like bra er valget enkelt. Eneste klare ulempen jeg ser,er mer sprøyting.

Bergum_1s bilde
Bergum_1
Logget av
Innmeldt: 21.12.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Hva med å bruke rotorharv i pløgsle da?
Får du den til å legge ned stein og lage tilfredstillende såbed da?

Lamonex_1s bilde
Lamonex_1
Logget av
Innmeldt: 27.08.2013
Re: erfaringer med rotorharv

Hvis det er økt kapasitet man skal ha samt ett godt resultat så anbefaler jeg en gåsefotharv. En kjøring med ei gåsefotharv også såing over det gjør susen. Eneste jeg bruker skål harv til er å reparere høstsådd korn som har blitt skadet av kulde/vann.

batmal60s bilde
batmal60
Logget av
Innmeldt: 14.11.2011
Re: erfaringer med rotorharv

Dette dreier seg altså om rotorharv, såkalt horisontalrotovator, ikke skålharv Lamonex. På ei god pløgsle blir det absolutt helt strøkent. Noen syns kanskje det blir i løseste laget, men tannpakkevalsen bak på rotorharva pakker tilstrekkelig her på morenejorda hos meg i hvertfall, skal du så med maskin med labber bør du kanskje tromle først for ikke å komme for djupt. Når det gjelder stein, kommer det jo an på hvor mye det er av den, men det aller meste småsteinen blir trykt ned ut av rekkevidde for slåtteredskap, de i ca håndballstørrelse blir liggende oppå og større stein spretter den over. Den liker ikke halvstore flate steiner som står i plogfåra, da kiler det seg i tindene.