Gå til innhold

VALG AV FÔRINGSSYSTEM TIL LAUSDRIFT


Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Geiranimo_1

Tida var komen for å starte samdrift og vi er godt i gang med å bygge nyfjøsen. Oss har fortsatt ikkje bestemt oss heilt kva fôringssystem oss skal ha, sjølv om oss hellar litt mot Mullerup. Har fortsatt ikkje bestemt oss kva TYPE fôringsanlegg det skal vere, om f.eks. det skal vere fôrmiksar eller magasin, og om oss skal bruke vogn eller band til å dele ut fôret med.

 

Ville vore veldig fint å fått nokon tips og erfaringar når det gjeld ulike typar fôringssystem, særleg då Mullerup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tida var komen for å starte samdrift og vi er godt i gang med å bygge nyfjøsen. Oss har fortsatt ikkje bestemt oss heilt kva fôringssystem oss skal ha, sjølv om oss hellar litt mot Mullerup. Har fortsatt ikkje bestemt oss kva TYPE fôringsanlegg det skal vere, om f.eks. det skal vere fôrmiksar eller magasin, og om oss skal bruke vogn eller band til å dele ut fôret med.

 

Ville vore veldig fint å fått nokon tips og erfaringar når det gjeld ulike typar fôringssystem, særleg då Mullerup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest County_1

Bruker dere silo eller rundballer da?

Er det aktuellt med fullfor?

Skal ta samme valg selv snart.

Bruker rundballer, vurderer vertikalblander og bandforing.

Men er usikker på hvordan jeg skal løse foring av sinkyr. Mulig det hadde vært bedre med vogn??

Har en kompis som har Mullerup Mix-Feeder anlegg, han bruker finsnittet silo.Det fungerer bra, men det er mye å følge med og å holde i stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest vemund_1
hva med noe så enkelt som å legge fôret inn på fôrbrettet med en kompaktlaster / traktor, og ferdig med det? er alt for mange samdrifter etter mitt syn som overmekaniserer fôringa, og får et ustabilt opplegg med mye problemer.... dere kommer jo mest sannsynlig til å ha en traktor i nærheten av fjøset uansett for å frakte fôr fra lager til fjøs? en bekjent som er med i samdrift syntes i hvertfall ikke det var noe særlig gøy å fôre 70 melkekuer og 140 ungdyr med gaffel når fôrutleggeren streika i 2 dager.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geiranimo_1

Det blir for det meste rundballar oss skal bruke, sansynligvis godt fortørka og oss skal ikkje ha fullfôr.

 

Når det gjeld fôring av sinkyr og kviger, så er jo det sant, at det er ei lita nøtt korleis ein skal fôre dei slik at dei ikkje blir for feite. I båsfjøsen oss har no, går det fint an å koste fôret som mjølkekyrne legg igjen bort til kvigene og tørrkyrne. Men med ny, stor fjøs, med mange utfôringar, kan dette bli litt tungvint i lengda.

 

Har sett ei av TKS sine fôrvogner som var utstyrt med ein kost, som kosta fôret nærmare dyra. Skal tru om det også er mulig at fôrvognene kan flytte fôret langs med fôrbrette, f.eks. då når kyrne har ete det beste fôret, så blir restane flytta bort til kvigene og tørrkyrne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndutforing er en veldig enkel og robust sak, og om noe skulle ryke, så er det somregel enkelt å repparere. De distribuerer raskt store mengder for. Fordelen med distribusjonsvogn kan være mulighet for bedre tilpassing av for, ved at man for eksempel kan dele ut kraftfor individuellt til de forskjellige gruppene. Ulempen er mer \&quot\;krevende\&quot\; programering, og større behov for rutinemessig vedlikehold og ettersyn.

Med fullforblander og bånd er man litt mere låst, men det finnes noen triks. Bland grovfor, mat ut til kviger og sinku, og band så i kraftforet. Eller spe ut blandingen med halm eller \&quot\;dårlig\&quot\; for og kjør det ut til sinkyrne før du blander nytt til kyrne.

Å sope fôr langsmed forbrettet med forvogna har jeg liten tro på at blir sælig effektivt. I bestefall blir det stor belastning på vogna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg blir meier og meir overbevist om att fullforvogn, og 4- 5 meter breie forgang er framtida.

 

Fordi: -Slipper x antall eletriske motorer.

 

-Om det heiter mullerup eller tks, så er det ett fint prinsipp, det er ikkje holdbart nok, eg leste om ei samdrift nordover som hadde tks sitt system, det var utslitt etter 1,5 År!!! dei hadde 3500 rundballer i året.

 

Har hatt ei fullforvogn siden 2004, den blander eg ca 7 tonn med fullfor kvar dag.. Har bytta ett lager.. Dette er holdbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elektrisk drift er jo på de fleste måter bedre en dieselmotorer, fraksjon av driftsutgiftene, ingen vedlikehold, lav innkjøpspris, så og si evigvarende. Mobiliteten er jo eneste bakdel.

Dette krever jo at opplegget for å kjøre motorene er laget skikkelig, og så klart, at de ikke er så store at du får problemer med den lokale trafoen. Bruk skikkelige frekvensomformere så har du full kontroll over oppstart, strømforbruk, last og hastighet. Tror at de fleste dårlige erfaringer folk har med elektromotorer i dag er at de er feildimensjonert til oppgaven og styringsopplegget er dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fullforblander er vel like slitesterk enten det er en traktor eller en elektromotor som drar den. Forskjellen ligger i energipris og forbruk. En elektromotor ligger på effektivitetsgrad på 90-95%. Hva koster en KWT ut på tappen på traktoren din?

Hva koster dit 5m brede forbrett?

Hvor mye vedlikehold har du på elektromotorene dine? Jeg for min del skifter oftere olje, filter osv, og har flere repprasjoner på traktoren min enn jeg har på alle elektromotorene på hele gården min tilsammen.

Er forøvrig enig i at fullforblander er det beste til å kverke rundballer, men det blir alt for dyrt å bygge 150m2 for å kunne kjøre traktor gjennom fjøset. Bare det betaler en båndutlegger, og den holder like lenge og med mindre vedlikeholdsutgifter en traktoren som skal dra vogna gjennom fjøset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geiranimo_1

Hørast ut som det er fullfôrvogn som er tingen, sjølv om ein berre skal knuse rundballar, som er vårt tilfelle. Oss kjem ikkje til å ha kraftfôr i grovfôret, det blei anbefalt av sjølvaste Harald Volden.

 

Lurer på om det er stor forskjell når det gjeld pris på band og fôrvogn...

 

Og så lurer eg fortsatt på det med fôring av sinkyr og kviger. Å blande først det dårlige fôret og gi det til sinkyrne og kvigene, og så blande det gode fôret og gi det til resten av besetninga høres litt tungvint ut med tanke på x-antall fôringar om dagen. Det vanlige er jo å fylle fullfôrblandaren ein gong om dagen og ferdig med det. Halm er ikkje eit alternativ, for det har oss ikkje og har heller ingen planar om kjøpe det.

 

Og Jæren, eg er nysgjerring på kva fullfôrvogn du har.

 

Takk for alle innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mullerup, TKS og Delaval har system for stasjomære blandere og utforingsvogn,sikkert fleire og. Du må sjekke pris. Fordelen med utforings vogn e mange utforinger til døgnet, den fordeler kraftfor,forer ut etter vekt. kos ein løyser detter med bandutforing veit eg ikkje. Fordel å ha forbrett breit nok til traktor 2.5-3m den gongen de systemet svikter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foring i lausdriftfjos av en viss størrelse er det kjørbart forbrett

med fullfor det mest enkleste og beste uten tvil. Sjå utover landets

grenser hvor dei har mye lenger erfaring enn oss.

 

Fleksibelt, kan fore i flere bygninger, alle har en eldre traktor som

kan nyttes også brukes i onnene men det blir jo litt ekstra kobling.

Driftsikkert iallefall med en vogn som er tilpasset foret en bruker.

Enkelt og følge med på rett mengde for til dei forskjellige gruppene.

Me blander en mix til kyrne og holder igjen enn viss mengde alt etter kor mange gjeldkyr me har. deretter fyller me på med halm og vitaminer og forer gjeldkyrne.

Har hatt ei ku med melkefeber siden me flytta inn i fjoset for snart 3

år siden har 84årskyr.Den kom på beina etter ei sprøyta.

Deretter forer me ungdyr og okser holder igjen litt mix blander inn

halm og forer drektige kviger. Har heller nesten aldri kalvingsvansker.

 

Til dei som kun skal fore med rundballer og ikkje følge med i utviklingen vil eg anbefale og lage ett forbrett på ca 1,5m og

kjøre inn og legge rundballer tett i tett med en kompaktlaster.

Til dei som ikkje har halm kan en sette igjen ett areal og la enga

vokse og høste det en måned etter normal høstetid. Det er stivt og

godt nok til drektige kviger og sinkyr.

Med denne metoden kan en fore 2 ganger pr uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Som fullfôrmann vil jeg selvfølgelig anbefale fullfôrvogn. Og om du ikke skal blande grovfôr og kraftfôr ser jeg ikke helt poenget med å kjøpe ei fullfôrvogn.

 

Om systemet er basert på stasjonær eller traktordrevet blander går for det samme for meg, men man må regne med litt større slitasje på selve blanderen ved stasjonære anlegg, da disse startes flere ganger per døgn. Men som andre nevner tidligere, stasjonære anlegg har også sine fordeler.

 

Det viktigste for oss i Keenan er bondens resultat. Gjennom å skape en perfekt miks, både kjemisk og fysisk, som blir presentert på et optimalt vis for kua vil kua gi maksimalt tilbake og dermed også gi bonden best mulig økonomi. Vi selger ikke bare en vogn, men også et system bestående av rådgiving som jeg ville påstå begynner å gi en del resultater rundt om i Norge. Om det er interessant og oppnå en bra buskap med god helse, god fôrutnyttelse samt et godt apparat rundt selve produksjonen vil jeg anbefale at du tar kontakt med Keenan på mail\; knut@keenansystem.se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk et stort poeng å kjøpe fullforvogn selv om du ikke har tenkt å kjøre så mye kraftfor i blandingen. Det å blande årets avling mest muligt likt gjennom vinteren, har MYE å si. Kyr takler forskifte dårligt, men ved å blande flere slåtter får kua mest mulig lik foring gjennom vinteren. En feddrobot fra tks koster 350 tusen pluss eventuelt matebord/reservoar. Da er du fort i overkant av 500 tusen. Kjøp heller blander, og helst snegle blander(mest solid), da har du maskin for mange år fremover kontra feedroboten til tks.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geiranimo: kva argument hadde Harald Volden mot å blande kraftfor i fullforblandar kontra å bruke eigen kraftforstasjon i fjøsen?

 

Eg planlegg sjølv ny fjøs og heller mot stasjonær blandar og bandutforing. Kjem til å blande finsnitta silo,rundballar og halm. Ulike blandingar til kviger/ sinkyr og mjølkekyr. Spørsmålet er separat kraftforstasjon eller innnblanding i grovfor i tillegg til kraftfortildeling i robot. Korleis er det med avsining av kyr som får kraftfor blanda i grovfor? Evt sluse dei til utskiljingsbingen? Nokon erfaringar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geiranimo_1
Hovedgrunnen hass Volden var vel at det skulle masse kraftfôr til for at det skulle lønne seg. Men eg trur det var slik at han skulle skrive om det i neste buskap, så du kan lese det der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...

Vurderer kjøp av bandforfordeler./ eventuelt distribusjonsvogn. Men bandforfordeler virker for å være mest driftsikkert.?

Lurer på erfaringer med et band på ca 85 meter påfylling  midt på bandet. Hva med styringer, hvor ofte forer dere?

Har fullformixer i fra før,så det blir kun utforinga i fra den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...