Gå til innhold

Strekkmetall for sau uten gjødselkjeller


Anbefalte innlegg

Har mye å gå på. Har rivd taket som var over fjøset. Har vært et gammelt melkefjøs med gjødselsrenne. Har rivd alt. Og støpt nytt gulv. Er på 9x9 meter totalt. Har sauene på talle der nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to avdelinger med gjødseltrekk. Den ene er bygd over restene av spalteplank-avdeling til okser, der det allerede var trekk under. Den andre er lagt rett på betonggulvet, langs langvegg. Jeg kjøpte et brukt trekk fra grisehus og har bare modifisert dette litt. Rennene har jeg satt opp av 2"x8" som står på kant. Borra ned sprenghylser og satte gjengestål ned gjennom treverket. 2"x4" på tvers som dragere. Hadde nok støpt rammene om jeg skulle gjøre det på nytt. Snekra trerammer til strekkmetallet, så jeg kunne plukke opp hele greia for rengjøring. Skifta strekkmetallet i fjor, til plastrister. Fordeler og ulemper med begge deler, enklere å holde plasten ren men enklere å kunne løfte opp strekkmetallrammene for rengjøring under. Har luke på enden over nedslipp til kjeller, så det blir frostfritt (og trekkfritt). Med 9m bredde bør du vel satse på dobbelbinge i midten og binger langs veggene, og to langsgående fôrbrett. Bingedybde på 1.75 og fôrbrett på 1.0. 63 kvm, skal være plass til ca 80 dyr med 0,8 kvm/dyr og 45 cm fôrbrettplass hver.

 

|___________|----|_________|___________|-----|_____________|

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er aktuelt for deg å støpe opp renne på utsida av fjøset som drenerer til en kum, så ville jeg ha fortsatt med talle. Alternativet er som du antyder, at du bygger opp såpass høyt at arealet under strekkmetallet blir som en kjeller, og at du på et eller annet vis fjerner møkka om sommeren. Hvis du har mye takhøyde kan du jo vurdere å la golvet fungere som gjødselkjeller, men da må du ha mulighet til å komme inn med propell eller elektrisk rørepumpe. I praksis må du ha 1.5m under strekkmetallet (helst under dragerne) og som sagt mulighet til å komme til med omrøring. Jeg rører i en grunn kjeller med recordmixer og pumper ut med ei cobra pumpe, på 100 vfs + mye tilsetning av vann blir det knapt 100 kbm (dette stemmer også med normtallene). Hvis du ikke har mulighet til å røre opp, må du eventuelt basere deg på å kunne plukke ned innredninga og komme inn med f.eks avant eller tilsvarende for å måke ut. Hvis du tar den jobben med spade fortjener du bedre timebetaling enn du vil få med sau..........

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Åsen

1,75m blir for smalt, har sjølv 2m og det er heilt i grenseland. Er antagelig bedre med driveganger ut mot veggene og forgang i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definerer du 1,5 meter som for grunn? Vi har 1,2 meter og det holder med.en sau pr m2 gulv. Da står de inne ca 8 mnd.

Kjører ut med  Avant eller annen minilaster. Har som plan å støpe kum ved siden av fjøsen, for å kunne blande med vann og kjøre ut bløtgjødsel. Mindre arbeid enn dagens nedpløying og mer igjen for gjødsla. Det er bare den tida og de pengene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på to ulike innlegg her....

Definerer 1.5m som marginalt for å røre opp med propell, jeg får i allefall mye "falskluft" når jeg rører med recordmixeren, mister veldig mye effekt av at dybden på kjelleren er såpass liten. Min kjeller skrår i tillegg mye opp i bakkant, så jeg har knapt halvmeteren dybde i innerste hjørne - men 3m takhøyde, da kjelleren opprinnelig er bygd for store hauger med tørrfrau og utkjøring med klett-skuffe... Og det var jo forsåvidt moro å kjøre Volvo Buster 320 med full klettskuffe kun med styrebremsen, i allefall den første av 5 dager med utkjøring... Litt mer sus over sakene når kjelleren er omrørt etter 3 timer, og 15 vognlass seinere er kjelleren tom, samme dag - graset vokser og plogen beholder rustfargen. Etter tabellene produserer en sau ca 1 kbm med gjødsel på 6 mnd innefôring. 9x9m = 81 kbm, dvs at en kjeller i den str med 1m dybde skal romme gjødsel av 81 sau, gitt 6 mnd innefôring. 1.5m er passe margin, hvis en regner med en del vanntilsetning, og at noen dyr (fôringslam og åringer) står inne noe lengre. Og, som sagt, 1.5m dybde er marginalt med tanke på omrøringa....

Når jeg i høst satt på traktoren med riva og "lufta" halmstrenger som hadde ligget 2 uker i regnet, slo jeg egentlig fra meg alle tanker om tallefjøs. Det er billig å bygge, men dyrt å drifte (sies det, uten at jeg har erfaring med det). Jeg tror du bør ha ca dobbelt areal pr sau for å få ei god talle, jeg tror du bør ha flyttbare fôrhekker for å unngå nedtramping av talla der dyra spiser, og jeg vet at gjødselverdien av talle er minimal sammenlignet med blautgjødsel, i tillegg til at du må kjøpe eller produsere halm. Om du kjøper tørrhalmen er prisen ca 1 kr/kg + evt transport, og om du produserer den er alternativverdien den samme (du får jo det om du selger halmen). Har nettopp fått regnet pris på kjøttfebygg, der ble ekstrakostnaden på kjeller ca 300.000 mer enn om jeg bygger tallefjøs. For den prisen får jeg betydelig større gjødselverdi (redusert kunstgjødselkostnad) og slipper å bekymre meg for regntunge trønderhøster uten halmtørk. For hva gjør du det året dyra skal inn og halmen råtner på åkeren? Kjøper flis? Jeg tror man sparer seg til fant ved å bygge tallefjøs, men det er sikkert folk her som har erfaring med det motsatte. Og som sagt, talle krever mer areal og areal koster noe det også. Men en kan selvsagt bygge billig med tallefjøs, stolpebygg eller plasthall, 4 vegger og tak med grovpukk i bunn, og kun rundballhekker som fôring, evt med kløvde pvc-rør til å tildele kraftfôr. En kan jo i praksis også ha ei talleavdeling der dyra ligger, og et fôrbrett med 1.5m drenerende golv. Det beste av begge verdener?

Selv har jeg veldig sans for faste binger, fôrbrett og muligheten til å regulere mengden grovfôr. Selv med moderat fôrkvalitet synes jeg voksne søyer blir for feite av fri tilgang på grovfôr (har sett en del NKS-kjøttfè på talle). I tillegg går det jo mye mer fôr enn nødvendig, både fordi sauene spiser fritt så lenge det er fôr, og fordi de søler mer fra fôrhekk enn fôrbrett (normalt sett). Blir også mer "ujevn" fôring ettersom de sorterer og om de skal spise opp hele rundballer fra hekk er det alltid et døgn med "fyrstikk-spising" til slutt.

Jeg gir fast mengde grovfôr morgen og kveld (de snauer fôrbrettet), og null kraftfôr til voksne før 1.april, med høyt lammetall og brukbart god avdrått..  Jeg har ca 100 vfs i 11 binger med 8 tversgående (tradisjonelle) fôrbrett og bruker 10-15 minutter på fôringa med underhaugs fôrgrabb og gaffel. Føler ikke at jeg arbeider meg forderva akkurat. Har en hardtarbeidende polakk fra Serigstad som hjelper meg med å dele opp rundballene.

Gjentar at dette er basert på mine meninger og erfaringer, og i disse nærtagende (ref. indianerkostyme) tider er det greit å poengtere at andre kan ha andre meninger og erfaringer...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig hvor mye kunnskap folk sitter inne med her. Og det er topp for sånne som meg. Så faste binger og forbrett er ikke noe du vil anbefale til talle? Har mulighet for luftegård hvis løsdrift kan virke? Tenkte å prøve å holde utgiftene nede nå de første åra. Blir nok nybygg ettervært.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (fortsatt uten talle-erfaring) at en bør ha fôringa unna talla om talleavdelinga skal fungere. Så lenge været er bra, er luftegård (og evt fôring i luftegård) helt topp. De siste årene har det derimot vært lange perioder med vått og trasig vær på vinteren, og da blir det lite gunstig. Luftegård med overtrekt tak, og mulighet til skraping med traktor kan være en grei løsning. Samtidig bør (les:må) en ha mulighet til å dele opp besetninga, årslam trenger veldig bra fôring om de skal produsere. Hvis de får bra fôring, produserer de oppmot like bra som voksne søyer. Hadde i år snittvekt på enklinger på 48 kg og tvillinger på 38 kg, veid tidlig september. Dette er en del av produksjonen det er viktig å få med seg, med dårlig fôring blir det raskt bare crap. Gimrer (halvannetåringer) bør også ha sterkere fôring enn voksne bl.a pga tannfelling.Dvs bør ha 3 grupper (åringer, gimrer, voksne) og eventuelt sette de aller eldste sammen med f.eks gimrer. Viktigste er å finne en løsning som fungerer rasjonelt i eksisterende bygg, både med tanke på dyreflyt/stell, fôringsregime og gjødselhåndtering. Fjøset mitt er nedbetalt i 5 generasjoner, oppsatt av min tippoldefar.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få påsettlamma store nok uten for store lammingsvansker gir jeg jevn tildeling av kraftfôr fra innsett til lamming, 0.5 kg pr dag.(2 auser pr fôrbrett, egentlig - og resultatet ble bedre når den gamle ausa sprakk og den nye var en del større...) Så lenge de står på denne mengden blir det ikke "flushing" (for mange lam) eller ukontrollert fosterutvikling (for store lam/lammingsvansker). Da er også små og store påsettlam ca jevnstore til våren, går helt greit å sette inn påsettlam på 30 kg høstvekt, de er like store som de på 50 kg når en kommer til april.Og alle brunster i samme periode som de voksne.  Dette fôringsregimet tror jeg vil gi veldig feite gimrer, som jeg bare ville ha feita opp bra før parringa. Men det går kanskje greit om gimrene går med påsettlamma fra innsett fram mot parring. Utfordringa er at de trenger bedre fôring på vinteren enn de voksne, men som sagt ville jeg ikke gitt påsettlamma sin kraftfôrmengde til gimrene. Jeg skal sette inn gimrene i dag (og evt tynne voksne), så jeg får bygd opp litt hold før . Voksne får gå ute på rundballhekk en tid til. Klart, har en fri tilgang til rundball og mer enn nok eteplasser, samt kraftfôrautomat kan det sikkert fungere med ei samla gruppe.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støttes. Vi har hatt suksess med 5 hg kraftfor pr påsett og jevnest mulig GOD foring gjennom vinteren. Koster for fra påsett og over til de gamle og forer nytt tii påsett to ganger for dagen. I praksis fri tilgang på bra for da.

 Sett med mine øyne er det helt avgjørende både av hensyn til deres egen vekst, men også fordi det er ønskelig med to lam. Enklinger har en tendens til å bli veldig store og gir vanskelige fødsler. 

I år prøver vi samme resept med litt mer kraftfor, 7 hg fordelt på to foringer. Søyer og gimrene får ca 1 hg i døgnet og skal helst akkurat spise rent forbrettet for hver foring.

Gimrene må stå for seg selv fordi de spiser saktere enn de gamle, nevnte tannfelling. I tillegg har man jo individforskjeller, noen trenger rett og slett mer for å komme opp i rett hold, andre kan holdes litt igjen. Ser ikke hvordan dette kan reguleres dersom alle går sammen. Pr. nå har vi 6 grupperinger i fjøsen, med sine individuelle behov. 

Forer generelt rikelig nå utover høsten, kniper inn litt etter parringen hvis de er i bra hold, øker på igjen 1-2 mnd før lamming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...