Gå til innhold

Starte opp på heime garden, melk og sau kanskje?


Gjest

Anbefalte innlegg

I min ungdom for omtrent 10 år tilbake gjekk heime garden med i samdrift grunna dei gamle sin overgang til hundre prosent stilling i vanleg arbeid, var alltid med på garden og arbeida, men var alt for ung til å overta. Garden som har 100tonn melkekvote 110mål dyrka og 115mål utmark.

 

Kvoten og jord blir brukt av samdrifta, men eg håpte å kanskje ta denne ut av samdrifta og starte sjølv at, har det ikkje travelt, så kan evt starte opp med kalver og få dyreparken på det. Alle dyra og mykje av utstyret på garden blei seld, men innredninger er der forsatt.

 

Må nok til innkjøp av 2 forvogner, forhauster eller kanskje snitter, silo heisen må flyttes til stålbjelkene i taket, og noe overfladisk vedlikehold må utføres.

 

Fjoset har 24 melkebåser (med en evnt mulighet for å ekspandere med melke båser til, men då ryker plasset til kvigene/oskene) plass til 10 kviger/okse + eit kalve rom til omlag 30 kalver. Kyra og kviger/okser står på ei rekke og foret blei fordelt med tks vogn som gjekk på skinner i taket, vogna blei også seldt.

 

Så spørsmålet mine er mange, men håpte på å få litt forslag eller tanker om dette. Kan også være aktuelt og bygge ein enkel løysning til sau, men da å eit nytt bygg ved sia av fjoset. Forstår at dette ikkje er noko å bli rik av, men det viktige er å trivast i eit utfordrane yrke. Har våre i overfladisk kontakt med rådgiver som stiller seg positiv til draumen om fulltid i bonde yrket.

 

Håper dere vil legge inn noken gode råd om oppstart ved gard og dyre park. Og kanskje med egne erfaringer frå liknande eller aktuelle situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Larse_1

I min ungdom for omtrent 10 år tilbake gjekk heime garden med i samdrift grunna dei gamle sin overgang til hundre prosent stilling i vanleg arbeid, var alltid med på garden og arbeida, men var alt for ung til å overta. Garden som har 100tonn melkekvote 110mål dyrka og 115mål utmark.

 

Kvoten og jord blir brukt av samdrifta, men eg håpte å kanskje ta denne ut av samdrifta og starte sjølv at, har det ikkje travelt, så kan evt starte opp med kalver og få dyreparken på det. Alle dyra og mykje av utstyret på garden blei seld, men innredninger er der forsatt.

 

Må nok til innkjøp av 2 forvogner, forhauster eller kanskje snitter, silo heisen må flyttes til stålbjelkene i taket, og noe overfladisk vedlikehold må utføres.

 

Fjoset har 24 melkebåser (med en evnt mulighet for å ekspandere med melke båser til, men då ryker plasset til kvigene/oskene) plass til 10 kviger/okse + eit kalve rom til omlag 30 kalver. Kyra og kviger/okser står på ei rekke og foret blei fordelt med tks vogn som gjekk på skinner i taket, vogna blei også seldt.

 

Så spørsmålet mine er mange, men håpte på å få litt forslag eller tanker om dette. Kan også være aktuelt og bygge ein enkel løysning til sau, men da å eit nytt bygg ved sia av fjoset. Forstår at dette ikkje er noko å bli rik av, men det viktige er å trivast i eit utfordrane yrke. Har våre i overfladisk kontakt med rådgiver som stiller seg positiv til draumen om fulltid i bonde yrket.

 

Håper dere vil legge inn noken gode råd om oppstart ved gard og dyre park. Og kanskje med egne erfaringer frå liknande eller aktuelle situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

100t med melk er for lite til å leve av, du bør leige eller kjøpe deg opp til 200t, utvide opp til 30 kubåser så er du i gang :-)

Kalverommet inne lages om til kvigeplasser og småkalvene hiver du ut av fjøset og inn i kalvehytter....for eksempel :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Larse_1
Ja, må få opp kvoten. Har høyrt rykter om at ein kan få kjøpe meir kvote viss ein starter under 25 år ? Har sett litt på kalve hytter, har sett nokre som kan heises opp, då ein kan renske det verste med traktor. Har pr i dag ikkje stor nok traktor til å lyfte dei trur eg, men det finst nok kanskje andre måter å flytte dei. Eller til å la være og renske dei ut for hånd. =)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hvorfor være stor hvis du kan være lykkelig som liten?

Her på gården har vi arbeidd oss opp fra 70 tonn for 30 år siden til 115 tonn nå. Med kona i redusert stilling utenom har vi hatt en grei inntekt og \&quot\;smør på skiva\&quot\; alle dage. En slik driftsform er en livsform og det tar tid før man legger opp penger, men som kjent går det ikke an å tjene seg rik, men derimot spare seg rik! Det er viktig å sørge for at gjelda er på et minimum. Dersom du ser på statistikk og andre referanser vil du se at \&quot\;de store\&quot\; også går rundt med lav inntekt, men med arbeid langt over ørene uten mulighet til å ta fri for en dagstur på ski, fisking eller annet.

Valget er ditt og jeg ønsker lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Larse_1

Dei fleste er vel i den situasjonen, er redd garden blir dyr, men kva må den koste? Så sant investeringen gir avkastning er det ikkje noko i veien for det, men håper å halde gjelda så låg så mulig, då det er lite gjeld frå før. Har sett at mykje av det utstyr som eg mangler, nok blir ansett som avlegs og selges derfor ganske billig.

 

Blir nok aldri nokon storbonde nei, men Eirik2 har eit poeng med at viss ein skal være bonde på fulltid må ein kunne leve av det. 200t er nok i meste laget for meg i førte omgang hverfall, tenker at dei skal jo ha mat og beite kapasiteten.=) Men må aboslut rekne på kva som gir maks driftsresultat som dere er inne på. Viss eg bare får tak i rimelig kvote, her i distriktet har det våre høg pris på kvoten våre pga stor etterspørsel. Så eg må vel kjøpe den litt pø om pø. Viss det ikkje er noko ordninger og benytte seg av, slik eg får kjøpt litt meir første gangen. Setter veldig pris på innspela.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Hei! må bare slenge meg på her.. jeg ser på muligheten for å overta en gård med 263 tonn kvote...hva regner dere som forsvarlig gjeld på dette?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Larse_1

Klarer dessverre ikkje tippe eg heller krølle, trur nok at rekneskapslaget kan finne ut av det.

 

Takker for innspelet om ammekyr, har ikkje fått lese/høyrt så mykje om det. Kanskje nokon vil remse opp i korte trekk kva det går i, og kanskje korleis det kan kobineres med melkekyr. Har sett føre meg at ammelyr trenger mykje plass, spesielt ved kalving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Larse_1

Takk for gode innspel. Lurer på om nokon har vert i samme situasjon. Tenker litt kor eg må begynnne for å få dette igang igjen. Kanskje eg bør rådgive meg med takstmann, landbruksrådgivninga og nortura og tine.

 

Viss eg å kona som er ganske unge, går i gang med dette innen me er blitt 25år? er det vel også noko start støtte, men er usikker på kva den går ut på, og om den evt ikkje blir gjeldande sidan garden egentlig er i drift i samdrifta. Kona vil jo i all hovedsak ha vanleg arbeid, og garden vil være min arbeidsplass. Nokon som veit?

 

Lurer også på verdisettinga, har lese mykje i lovboka. Slik eg forstår det, eksempel viss garden er verdt 4 mill, men drifta som er mulig å drive på garden ikkje kan forsvare det lånet, må den selgast for ein lågare pris. Og viss garden har blitt sleppt ned slik ein må gjære reprasjoner før oppstart, kan prisen reduserast enda meir. Dette er slik eg forstår lovane, men det er søren ikkje sikkert det er slik i realiteten. Det viktige er klart at det skal være løyseleg for begge parter.

 

Har også lurt på kva ein kan rekne med å sitte igjen med. Ikkje for å bli rik på, men til utgifter på privaten.

Viss eg blir kunnskapsrik og passer godt på.

Dere treng ikkje blottlegge budsjetta dykkar, men kan nokon tippe. Med 24kyr, kanskje nokon få okser, + ungdyr og kanskje til og med 70 sauer? kva kan ein sitte igjen med? Nokon som vil tippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bullseye_1

Jeg ville vel tro at med det prod.omfanget du beskriver der, så måtte man vel klare 400 tusen pluss?

Sjekk ut driftsgranskingene på nilf.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Apple_farmer_1
Jeg vil absolutt anbefale deg å kontakte det lokale regnskapskontoret og kjøpe deg 3-4 timer rådgivning der. De kjenner de lokale forholdene godt og kan sikkert sette opp en plan for deg, slik at du ser om det blir noe igjen å leve av når renter og avdrag er betalt. Skal du søke lån og/eller tilskudd til bygging fra Innovasjon Norge er det uansett et krav med en gjennomarbeidet driftsplan så dette vil ikke være bortkastet uansett. Jeg har selv gjort dette og hatt god nytte av det. Regnskapskontorene pleier å være mer edruelige når det gjelder planer enn det Tine og Nortura er, og det kan være lurt. Bedre å ende opp med bedre økonomi enn dårligere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...