skape seg arbeidsplass på gården

[Gjest]

Hei!

Skal snart overta gården etter foreldrene mine, og har lyst til å jobbe mest mulig hjemme på gården da det er det jeg trivest best med. Noen som har gode forslag til hva jeg kan drive med. Må kunne gi brukbar betaling.

Er idag snekker med mesterbrev av yrke.

 

Gården er på ca 100 mål dyrka, 25 mål lett dyrkbart, 3700 mål utmark, 350 mål skog og beiterett på 12 000 mål. Driften idag består av ca 85 vf sau. Fjøs fra 1988, samt gammelt fjøs/låve med fortørke på 30 tonn.

[Gjest dravåh80_1]

Hei!

Skal snart overta gården etter foreldrene mine, og har lyst til å jobbe mest mulig hjemme på gården da det er det jeg trivest best med. Noen som har gode forslag til hva jeg kan drive med. Må kunne gi brukbar betaling.

Er idag snekker med mesterbrev av yrke.

 

Gården er på ca 100 mål dyrka, 25 mål lett dyrkbart, 3700 mål utmark, 350 mål skog og beiterett på 12 000 mål. Driften idag består av ca 85 vf sau. Fjøs fra 1988, samt gammelt fjøs/låve med fortørke på 30 tonn.

[Gjest Anonym]

Bygg ut til 300 sau!

[Gjest JD2650_1]

Ein fantastisk sauegard utnytt garden til sau viss det ikkje er for mykje rovdyr.

[Gjest Anonym]

Vurderer å starte med sau i ett nedlagt kufjøs.

Er det noen som vet hvor mange mål jord en regner for å fore opp en sau gjennom vinteren?

Har hørt noen si at det er billigere å kjøpe for i stedet for å dyrke det selv. Men det kan vel ikke stemme?

[Gjest Bullseye_1]

Jeg veit om en som baserer vinterforinga av søyer og noen ammekuer kun på innkjøpt rundball som har liggi over fra fjoråret, og de får´n jo veldig billig, ofte til 150pr. ball men stort sett 200. Da skjønner jeg jo at vedkommende ikke ser det lønt å investere i egen mekaniseringslinje.

 

En stund siden jeg regna på det nå, men sist var det for oss sånn at en rundball inn på forbrettet kosta 160kr.

[Gjest dravåh80_1]

Vurderer seriøst å bygge ut endel for sau ja, men 300 vf høres litt mye ut.....Tenkte kanskje mer 150 og kanskje/evnt. endel ammekuer, mest på grunn av all jobb i forbindelse med lamminga. Er blitt litt mer plaget av rovdyr siste åra, men foreløbig ikke store tap. Sponser gaupa med noen lam i året, og i sommer ble det tatt 1 søye av bjørn.

Vedproduksjon er også aktuelt som tillegsyssel.

 

Er ikke helt sikker på hvor mange mål som regnes til hver vf sau, men her på gården (2 slåtter) holder 100 mål godt til vinterfor til 90 vf, pluss noe beiting og oppforing av endel smålam så lenge det er nødvendig.

Har en kamerat som jobber i norsk landbruksrådgiving som har regnet endel på hvor dyr en rundball egentlig er å produsere hvis man tar med alle utgifter til gjødsel, redskap, våronn, disel, lønn til seg selv osv. I følge han er det god lønnsomhet i å kjøpe istenden for å produsere.

[Gjest Anonym]

1. Tenk flere alternativer i alt du investerer.

Kan sauefjøset leies ut til f.eks. lager hvis du avvikler sauen?

2. De faste kostnadene skal være så lave som mulig.

Bedre å bruke 2 år ekstra på å bygge, hvis du kan låne mindre, (egeninnsats). Du kan bruke tømmer fra egen skog til materialer?

3. Bruke snekkererfaring og kontakter til å jobbe deltid i en overgangsfase evt. videre framover. Kanskje du kan produsere dokkestuer, grillbuer el.l. Kan du hogge ut skog og lage materialer av dette vil du få ut en høyere inntjening på skogen. Av utlegg og topper kan du produsere ved.

4. Utmark: Kan du leie ut jakt og fiske til \&quot\;rike mellomeuropeere\&quot\; ? Mye jobb, spørs hva du klarer å få til i timepris. Må ha noe ekstra å tilby: Da kan du ta deg godt betalt.Google akt. nettsteder, fylket der du bor har ofte oversikt.

[Gjest Anonym]

Vil du ha gården som arbeidsplass, begynner du med det du har mest interesse for. Vil du ha betaling for arbeide, fortsetter du som snekker :-)

 

(En tommelfingerregel er (var) vel å regne 1 mål (da) pr. vinterfora sau. 10 da på kua)

[Gjest JD2650_1]

Viss du skal ha 150 vfs og reknar 7 månader inneforing er det ca 210 dager med 4 kg pr dag som blir 840 kg pr sau eller ca 1,5 ballar, dvs 225 ballar i året, med grei avling bør det vera minst fem ballar pr da. Det vert 45 da til forproduksjon. Resten kan beitast viss det ikkje er gode beiter utanom, eller brukast til forproduksjon til f.eks. ammeku.