Gå til innhold

skal vi ha bønder i norge?


Gjest

Anbefalte innlegg

hei!

 

jordbruksoppgjøret er en stor drakamp på vårparten som pågår i ukesvik der folk er så gnien på støtte til bønden...helst skulle bøndene betalt for å få produsere mat!! noe vi allerde gjør.

 

men så over natta bestemmer forspiste stortingsfolk at norge skal sende 6 MILLIARDER til regnskogsfondet!!! regnskogsfondet er viktig, det er jeg enig i. men er ikke norske bønder viktig?? vi fikk 1,9 milliarder i årets oppgjør, under en tredjedel av det som blir spytta inn i regnskogsfondet og da er det ingen som protesterer og henger ut ei folkegruppe for at de har sugerøret ned i statskassa!!

 

jeg driver med melkeprduksjon ( 160 tonn ) og arbeider døgnet rundt for å rekke alt som må gjøres for at dyra,mattilsynet,ksl,dyrleger,matmerk,tine og meg selv skal være fornøyd. og dette gjør jeg for ei årslønn på rundt 65 000. dette kan ikke være riktig. Det må komme mer penger inn i systemet for bøndene. ellers så blir det snart mye lauvskog i norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Opprettet
  • Siste svar

hei!

 

jordbruksoppgjøret er en stor drakamp på vårparten som pågår i ukesvik der folk er så gnien på støtte til bønden...helst skulle bøndene betalt for å få produsere mat!! noe vi allerde gjør.

 

men så over natta bestemmer forspiste stortingsfolk at norge skal sende 6 MILLIARDER til regnskogsfondet!!! regnskogsfondet er viktig, det er jeg enig i. men er ikke norske bønder viktig?? vi fikk 1,9 milliarder i årets oppgjør, under en tredjedel av det som blir spytta inn i regnskogsfondet og da er det ingen som protesterer og henger ut ei folkegruppe for at de har sugerøret ned i statskassa!!

 

jeg driver med melkeprduksjon ( 160 tonn ) og arbeider døgnet rundt for å rekke alt som må gjøres for at dyra,mattilsynet,ksl,dyrleger,matmerk,tine og meg selv skal være fornøyd. og dette gjør jeg for ei årslønn på rundt 65 000. dette kan ikke være riktig. Det må komme mer penger inn i systemet for bøndene. ellers så blir det snart mye lauvskog i norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ove_Bonde_1
Ja dette er eg heilt einig i eg vil oppmode Dykk til og gå til VG nrk. med dine tanka eg er oppvokst på gard og jobbar i landbruksmaskin bransjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Him_self_1
Jo de sa det da, men husk også at hydro er 40% stats eid det også. så \&quot\;økte\&quot\; priser på kunstgjødsel går også den norske stat til gode.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir_1

65000 i overskudd?? Hvor forsvinner penga??

Med det store ja flertallet ved uravstemninga, syns jeg det er litt vanskelig å klage. Vi har tross alt godtatt oppgjøret... utrolig nok

Finnes mye positivt med bondeyrket, men skal det ha en fremtid må det nok litt mer penger i potten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja så da går jeg ut ifra at denne tore ikke synes det bør mer penger inn i jordbruket?? og han skjønte kanskje ikke bondens frustrasjon over at staten med glede spyr penger ut i de forskjellige tiltakene rundt omkring i VERDEN som aldri kommer staten norge til gode!? men når bøndene krever mere penger så er de helt umulige!!!

 

jeg vil heller ikke gjøre dette til et syteforum men han har lov til å si at det ikke er god lønnsomhet i det norske jordbruket... det hadde ikke skadet med litt mere penger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mogens Glistrup sa en gang dette:

\&quot\;Når en tibetansk fjellgeit har fått en torn i foten, så er ikke det et dansk problem.\&quot\;

Spørsmålet er om vi som er verdens rikeste mennesker skal engasjere oss i saker av global interesse.

Det Jens har gjort er neppe inflasjonsdrivende, og det er vel i bunn og grunn det eneste disse sosialistene ser på når det gjelder pengebruk.

La oss alle enes om et ansvarlig borgerlig parti ved neste valg.

Til deg Undrende Bonde vil jeg si at hvis 65K er vanlig driftsoverskudd i bedriften din, bør du snarest kjøpe en ØRT (økonomisk rådgiving hos Tine) .

Jeg ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

setter ikke dette opp mot hverandre men jeg prøver bare å uttrykke min frustrasjon over hvor lett den avgjørelsen om 6 milliarder var i forhold til den på 1,9 der bøndene blir hengt ut på kryss og tvers i radio tv og avis. er optimist på landbruket. jeg driver å bygger meg opp til en stor gård med å slå under meg alt av gårder i nærheten der folk slutter. og jeg ser ei framtid i landbruket. men jeg er lei av å bli hengt ut fordi vi får så mye støtte osv.

folk er virkelig missunnelige på meg fordi jeg får støtte fra staten og jeg blir ca. en gang i måneden konfrontert og mobbet med dette oppgjøret. nå bor antagelig jeg i en rent håpløs kommune vil jeg tro. der folk har dårlig tro på bønder. jeg ønsker at mannen i gata skal få litt mere forståelse for hva det er vi driver med og hvor arbeidskrevende det er.

 

dette overskuddet mitt er nokk litt missvisende da dette er langt ifra noe generasjonmønsterbruk.

men det er på vei til å bli et bra bruk nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir_1

Blir også litt lei det her subsidiegnålet, men jeg lar det sjelden gå innpå meg. Ble mer frustrert i starten , men man blir jo vant til det.

Hvis noen prøver seg med en morsomhet, svarer jeg bare at det har med inteligens å gjøre, at bønder er så smarte at de greier å få staten til betale oss full lønn for å ligge på soffaen hele dagen

Da skjønner de fleste urimeligheten, og diskusjonen slutter brått:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tg: vil berre minne om at det og finst meir tungdrevne bruk, i kommunen her (og andre rundt)er vel dei største rundt 120 000 normalbruket rundt 100 000 dei som har mindre enn dette må som regel ha anna jobb i tilleg. men skal ein kunne drive med 100-120 her, så er det ein fulltidsjobb! då meinar eg lange dagar sommer, som vinter, sjølve driv vi litt ved/tømmer om vinteren, noko som er med på å holde hjulet gåande.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir_1

TG.... Hva mener du med følgende \&quot\;, men vi blir stadig \&quot\;spist\&quot\; opp av de som er har mindre, og som gjør at lønnsomheten blir dårligere for oss\&quot\;

 

Hvilken produksjon driver du som nesten ikke får tilskudd fra staten?? (Direkte eller inndirekte)

 

Hvis du mener 160 000 i kvote er inneffektivt, hva er da effektivt hva melkeproduksjon gjelder??.( Finnes neppe bruk i norge som kan kalles effektive når man sammenligner med utlandet)

Mener du at det kun bør være produksjon på Jæren??

Isåfall, hvorfor skal man opprettholde jordbruk på Jæren når man får billigere produkter fra utlandet??

 

Syns du virker å ha en rimelig arrogant holdning til dine mindre yrkesbrødre. Å hevde at folk som driver med 160 tusen i kvote utnytter tilskuddsorningen(hvis det er det du mener) er mildt sagt drøyt.

Jeg er også glad jegbor også på et sted med meget bra landbruksmiljø, selv om gårdene er mindre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basisprisen fra Tine er nå kr 3,47. I tillegg kommer div kvalitetstillegg og distriktstillegg. Melkeprisen varierer også gjennom året. i mitt distrikt er den høyest om sommeren. Hadde i august en melkepris på 4,38 . Snittet ligger vel rundt 4.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det også viktig å skille mellom effektivitet og produktivitet, det er to vidt forskjellige begrep! Et bruk på 100K kan være mye mer effektivt enn et bruk på 200K.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...
Gjest spelarjakob_1

Av og til tenker eg at bønder er utsett for ein gedigen bløff. Frå staten , frå bondelag , og \&quot\; egne økonomiske? organisasjonar. \&quot\;Det går ikkje å få høgre prisar for då vert ein avskræmd med trussel om import.

Det eg ser er fyljande: Fisk kostar tre gonger meir i butikken, enn kjøt. Vi har ein overkapasitet i matvarehandelen på fleire hundre prosent.

Matbudsjettet til ei familie i Norge er meg fortalt å vere under 12 øre pr. krone.

Så veit vi kor stor del av desse 12 øra bonden får.

Ein av mine vener, med to årsverk mjølkeproduksjon, la ned tvert og byrja som snikkar. Hans konklusjon er at han burde gjort det for mange år sidan.

Kona og eg har hatt to årsverk. Vi er no minstepensjonistar i folketrygda. Det er romslegare økonomisk enn å vere mjølkeprodusent.

I tillegg til økonomien kjem alle pålegg og ordningar, som går ut på ei einsretting og detaljstyring, som er heilt drepande for nytenking og kreativitet.

Dette er ikkje syt, men ei beskriving av realitetar, og eg veit kva eg snakkar om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener det bør være grunn for å vri debatten litt ifra priser, tilskudd og krav og pålegg fra det offentlige. Det er ingen som har nevnt det jeg mener er de virkelige utfordringene om vi skal ha bønder i Norge.

 

Hvem skal drive denne næringa? Det er et faktum at bare 20% av de med odelsrett vil fortsette som aktive bønder etter sine foreldre. Og jeg tror ikke vi kan forvente noe høyere tall enn dette uavhengig av økonomi osv. Men jeg kjenner selv mange som i høyeste grad er kompetente både praktisk og med høyere landbruksutdanning som kunne tenkt seg å kjøpt landbrukseiendom for å drive som heltidsbønder. Jeg har ikke hørt noen av disse nevnt økonomi og rammevilkår som noen hindring. De har rett og slett tro på seg selv og sin kompetanse og ser muligheter. Hovedproblemet er rett og slett at ingen vil selge.

 

Dette er jo noe merkelig når det er så mange som sier de sliter og klager på alt. De står jo fritt til å selge gården når som helst. Men istedenfor selger de dyra og kvote og legger om til en ekstensiv kornproduksjon på 200 dä eller lignende. Dette gagner hverken samfunnet eller næringa.

 

Den som vil kjøpe en landbrukseiendom blir møtt med stor skepsis, og ansett for enten å være en spekulant eller idiot.

 

Odelslov og konsesjonslov legger en stor demper på omsetning av landbrukseiendommer, Og i neste trinn legger dette en demper på utvikling av eiendommene.

 

Mange bønder er litt fastkjørte i de gamle sporet. Tradisjon slekt og familie betyr alt for mye. Tror mange gårdsbruk rett og slett kommer til å \&quot\;dø ut av innavl\&quot\;.

 

Jeg er fullstendig klar over at rammevilkårene ikke er så enkle, men jeg har vanskelig for å ha sympati med mange når de har hatt muligheten til å selge eiendommen til gode priser, men velger å takke nei fordi slekt, odel og tradisjon går foran alt. Det beste utspillet jeg hørte var fra en profilert bondelagsleder som klagde som verst over alt arbeidet, den dårlige økonomien osv osv, -han sa han angret på at ikke hadde sluttet med det tullet for flere år siden, -men nå ga han f... fordi nå skulle sønnen ta over.!!!! (hvem i all verden gjør dette mot barna sine??) Sønnen solgte melkekvote, og bor ikke på gården!!!

 

Det er mange slike tilfeller. Og dette er virkeligheten som i stor grad er skapt av bøndene selv..

 

Skal bøndene ha noe sympati og goodwill i samfunnet tror jeg de må endre på holdningene sine. Det er mange som ser muligheter og utfordringer (-ikke problemer) i landbruket. Disse har ofte høyere kompetanse som er tilpasset framtidens jordbruk. Problemet er at disse ikke slipper til. Og det er ikke staten, men bøndene som ikke slipper disse til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morten_H_1

Må si at jeg kjenner meg VELDIG godt igjen i de 2 siste innlegene. Jeg og fruen har vært på jakt etter et gardsbruk det går ann å leve av i snart 2 år nå. Har vært i dialog med komunen om de vet om noe som er til salgs, har satt inn annonse i lokal avisa, men ikke noe respons selv om mange harder rundt om kring blir paktet bort av andre bønder. Bygningene blir bare stående og ikke vedlikeholdt! Blir mildt sagt forbannet når jeg ser slik for jeg vet at hadde de solgt til folk som hadde villet satse på jordbruk så hadde bygninger slippet å forfalle.

 

Noe som jeg også tenker på er når bønder pakter nabogarden osv og legger opp driften etter det, hva skjer da når de som eier garden han pakter faller bort og den blir solgt når han har bassert drifta på at han har 200 dekar dyrket som han trenger for å fòre dyra han har og kansje pakter en melkekvote der også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt så må man da kunne forstå at en familie ikke kan leve av kun 2 årsverk, og verre blir det. Er en kjempefordel at de som gir seg leier bort jordene slik at vi får enkelte driveverdige gårder igjen. Ved generasjonskifte mener jeg at staten burde ekspropiere markene og så selge dem ut til den bonden som leier dem slik at han får full råderett over disse uten fare for at de kanskje skal bli leiet ut til hester o.a og dermed ta bort noe av grunnlaget for hans bedrift.

 

Men selvsagt hvis ingen av ens barn er interessert i å overta bør den selges til utenforstående. Dog bør den være driveverdig som etter mitt skjønn er 5-6 årsverk, vel og merkje pr idag. Om 5 år- kanskje/sansynligvis 10 årsverk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt dette vaset med årsverk er etterhvert fullstendig meningsløst. Det har aldri vært noe realistisk mål, hverken på arbeid eller inntjening på den enkelte produksjon.

Idag er jo veldig mye arbeid erstattet av kapital, og for å forrente den må produksjonen økes. Det bør gis mulighet for å drive stort i områder der det er mulig, samtidig som en legger til rette for mer \&quot\;småskalaproduksjon\&quot\; som leverer andre ting en volum. F.eks kulturlandskapspleie, mm. Slik det er idag er det litt svelt ihjel for begge. Skjønner ikke vitsen med at bo og driveplikten bør strammes inn. Nei kast både den og odelsloven. Da kan den profesjonelle bonden eie jorda si sjøl, og tun med boliger kan skilles fra. Odelsloven fungerer idag kun som et hinder for å få nytt friskt blod inn i næringa. Bruksstruktur har aldi vært og vil aldri bli statisk. Idag er en stor usikkerhetsfaktor for mange at det blir are mer og mer leiejord, ofte på korte kontrakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest wold_landbruk_1
et dårlig tema mener jeg\;\;blir nesten som og diskutere eldreomsorg.... men jeg er ikke så sikker på om att vist en bonde øker fra 30 til 60 melkekyr får ett bedre eliv eller samfunnet runnt får det bedre. var en tur på vestlandet får 2 år siden, der bygde di 3 gigantfjøs i ei byggd(efektivt) MEN di måtte kjøre på kryss å tvers av verandre å hennte for å spre møkk å kannsje di tilogmed må kjøpe mer for pga større foropptak med nye foringsrutiner. er det sånn det skall vere, bønder som store deler av sin arbeidstid frakkter for og møkk etter veien.???
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spelarjakob_1

Det er ein del tankar ein gjer seg over ein del av innlegga her.

 

Eg prøvde å få fram at større og større del av matprisane går til andre enn bonden.Dette prøver ein å kompensere med auka drift. Resultatet av dette er at du går deg så inderleg lei av å vere på plass alltid. Med god fysikk, rutine og arbeidslyst skapar du ein arbeidsplass som ingen andre kan gå inn i ( avløysing ).

Maten er for billeg i Norge, og mindre og mindre av det som er, går til bonden.

Det er ikkje bøndene, men prisen på ein gard, som er til hinder for omsetning.

Bonden er nøydd å bu der han er, avdi han ikkje får så mykje for garden sin at han kan flytte ut.

Og dei som skal kjøpe greier aldri å \&quot\;fote mark \&quot\;, økonomisk, med dei marginer som er i dag.

Til dei som vil arbeide fem og ti årsverk, vil eg berre sei , at dei kan no prøve å byrje på det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg må seie meg einig med Magne. Sjølv om Senterpartiet har hatt landbruksministeren i 4 år snart, har strukturrasjonaliseringa gått minst like fort som før,særleg innan mjølkeproduksjonen. Og den kjem til å halde fram uansett vallovnader frå dei raudgrøne. Dette fordi EU- saka kjem til å komme på dagsorden ein eller annan gong, ein ny WTO-avtale er rett rundt hjørnet, fornying av driftsapparat, stadig skiftande politisk regime,meir av inntekta skal takast ut på pris, og til slutt generell kostnadsauke.

Det er og fleire døme på gardar her i området som har blitt seldt på den opne marknaden der kjøparen trudde at dette skulle bli \&quot\;gull og grøne skogar\&quot\;. 10 kyr( helst gammalrase), villsau og sjølvsagt økologisk. Etter 2-3 år har realitetane nådd dei og, og jorda har allikevel endt opp tilnaboar som leigde den tidlegare, eller dei kjøper seg beitepussar,enten maskinell eller i form av hest/sau.

Men for all del,sjølvsagt finst det eksempel på det motsatte, og takk og pris for det..

 

Poenget mitt er at er det no så gale at joda vert utleigd/ seld til naboar som vil satse på ei framtid i landbruket. Det kan no bu folk på bruka for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

asso, dette er håplaust kara.

1.

ein må vere frsiktig med å sette ting opp mot kvarandre, å støtte bøndene og regnskogen er heilt riktig kvar for seg, men kan ikkje settast opp mot kvarandre. det erikkje slik det fungerar at vis regnskogen adde fått 3 milliardar mindre hadde me fått tre milliardar meir, sjølv om eg skjønar argumentet.

2

vil vi ha eit landbruk i norge som er avhengig i stadig meir tilskot? kvifor kan ikkje forbrukaren lere seg å setje pris på den jobben ein gjer å kunne betale meir for maten? i dag brukar ein familie under 10 % av inntekta si til mat, og det første ein ikkje har råd til, det er mat det! dette i ei tid folk klaga over matprisane, men reiser til syden som aldrig før. noko er grunnleggande feil ein stad. i framtida, i større grad enn i dag, vil det bli knappheit på mat, folk må berre vennje seg til tanken om å betale meir, for det kjeme til å bli ein realitet.

 

3.

eg er lei jærbuar som har so veldig gode løysingar på alt. dei drive sjølve i eit av dei beste områda for jordbruk i noreg, og er heile vegen ute etter å hauste fruktene (ikkje alle). berre sjå på korleis dei ter seg i fk- systemet t.d.

 

det at det ikkje går an å leve av ein gard på 100 000 er eit bilete som er danna av ymse folk. me heime har ein ard på 110 000 og får ei fornuftig inntekt ut av det. men vis det er slik ein seier, kvifor skal det vere slik at det ikkje skal gå an å leve av ein gard med kvote på 100 000? er ikkje det noko feil?

 

kvifor må ein byggje ut til fleire produksjonar? fleire bein å stå på? eg ser millionar i lån og annsettelse av folk. for det første må ein ha eit arealmessig grunnlag til det, eg for min del kan seie at eg har det ikkje. for det andre, vis ein skal drive med so mykje dyr, kven skal ta seg av dei? ein mann har rikeleg å gjere på ein vestlandsgard med 110 000 i kvote som her. skal ein bygge ut til ny produksjon og ansette folk? heilt greit for dei som har ein eller to generasjonar til å hjelpe seg, men det har ikkje alle. so kan du seie at eg ikkje er effetiv nok. vel, det er no berre slik at det tar den tida det tar å mjølke. like eins å slå fleire forskjellige teigar. osb.

 

norsk landbruk må ikkje kome i den situasjonen at det er om å gjere å vere størst mogeleg. det gjeld å ytnytte det ein har på fornftig vis, utan å bli gjeldsslavar!

 

so vil eg seie, noreg er nok det beste landet å vere sjølveigande bonde i, og eg trur det blir betre framover. men ein fri bonde har det nok betre enn ein som er eigd av banken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...