Jordlova §12, Deling av landbrukseigedom.

[Gjest]

Hei folkens. Jeg er i ferd med å overta gården fra mine foreldre, men må si at det nok er en del eksterne faktorer som jeg ikke er så glad for.

 

Saken er den at mine foreldre er relativt unge og har ingen planer om å flytte ut av "drømme huset" som de har brukt hele sitt liv på å Bygge. Noe jeg er veldig veldig glad for, fordi jeg vet godt at de trives der vi bor, det er godt å ha dem i nærheten, etc. Men de har aldri drevet jorden, den har vært bortforpaktet da de er akademikere og i full jobb.

 

Jeg derimot er ikke opptatt av noe annet enn jorda og har alltid ønsket det som min jobb og som min livsvei. Derfor kjøper jeg gården nå. Ikke noe problemer eller konflikter mtp kjøpssum, odel, ditt eller datt. Det eneste vi har problem med er Jordlova.

 

Siden vi ikke har en eiendom på over 170Daa med dyrkajord eller driver en intensiv drift, så vil en søknad om Kårbolig bli avslått av Landbrukskontoret i min kommune. Og det frustrerer meg litt. Jeg må bo på gården for å oppfylle driv og boplikt, men jeg kunne aldri tenke meg å tvinge mine foreldre vekk. De er jo en god resurs å ha (tenker ikke da på arbeids hjelp, men på det sosiale, etc.) og de MÅ bo der de bor. For meg er det ikke et alternativ å sende dem vekk fra Våningshuset.

 

Mitt alternativ er at jeg bygger et hus, på en steinrøys lenger ned i skogen, ca 700m fra Våningshuset. Noe Landbrukskontoret sier de vil avslå. Fair nok.

 

 

Jordlova §1

 

tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet

 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. "

 

Formålet med Jordlova slik jeg leser det er: Bruk av jorda slik at det gavner samfunnet best. Området (eiendommen) må ha en variert bruksstruktur, tilpasset utviklingen i nærliggende strøk, i tillegg til at BOSETTNINGS Forhold, ARBEIDS Forhold og DRIFTS Forhold er GODE Løsninger. Og at en bruker eiendommen på en måte som gjør at det er ressurser til fremtidige generasjoner. (Mine etterkommere? Eller hytteeiere ano 2060?)

 

Jeg forstår bare ikke hvilken paragraf i Jordlova som sier at jeg ved å oppføre et hus i skogen strider med Jordlova. Kan noen opplyse meg?

 

 

Anyway. Jeg fikk opplyst om at jeg kan søke og få et avslag, og at det så går til planutvalget og min kommunes politikere og at det er mulig å få et Ja/Nei svar fra dem. Hele eiendommen ligger i LNF ved kysten på Østlandet, 2 timer fra Oslo. Er det noen av dere som har erfaringer med dette? Altså, er det noen som har fått det til? Å få tillatelse til å bygge en Kårbolig VEKK fra foreldrene men samtidig på eiendommen? Tanken på å dele tun med mine foreldre er ikke akkurat tiltalende.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Hei folkens. Jeg er i ferd med å overta gården fra mine foreldre, men må si at det nok er en del eksterne faktorer som jeg ikke er så glad for.

 

Saken er den at mine foreldre er relativt unge og har ingen planer om å flytte ut av \&quot\;drømme huset\&quot\; som de har brukt hele sitt liv på å Bygge. Noe jeg er veldig veldig glad for, fordi jeg vet godt at de trives der vi bor, det er godt å ha dem i nærheten, etc. Men de har aldri drevet jorden, den har vært bortforpaktet da de er akademikere og i full jobb.

 

Jeg derimot er ikke opptatt av noe annet enn jorda og har alltid ønsket det som min jobb og som min livsvei. Derfor kjøper jeg gården nå. Ikke noe problemer eller konflikter mtp kjøpssum, odel, ditt eller datt. Det eneste vi har problem med er Jordlova.

 

Siden vi ikke har en eiendom på over 170Daa med dyrkajord eller driver en intensiv drift, så vil en søknad om Kårbolig bli avslått av Landbrukskontoret i min kommune. Og det frustrerer meg litt. Jeg må bo på gården for å oppfylle driv og boplikt, men jeg kunne aldri tenke meg å tvinge mine foreldre vekk. De er jo en god resurs å ha (tenker ikke da på arbeids hjelp, men på det sosiale, etc.) og de MÅ bo der de bor. For meg er det ikke et alternativ å sende dem vekk fra Våningshuset.

 

Mitt alternativ er at jeg bygger et hus, på en steinrøys lenger ned i skogen, ca 700m fra Våningshuset. Noe Landbrukskontoret sier de vil avslå. Fair nok.

 

 

Jordlova §1

 

tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet

 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. \&quot\;

 

Formålet med Jordlova slik jeg leser det er: Bruk av jorda slik at det gavner samfunnet best. Området (eiendommen) må ha en variert bruksstruktur, tilpasset utviklingen i nærliggende strøk, i tillegg til at BOSETTNINGS Forhold, ARBEIDS Forhold og DRIFTS Forhold er GODE Løsninger. Og at en bruker eiendommen på en måte som gjør at det er ressurser til fremtidige generasjoner. (Mine etterkommere? Eller hytteeiere ano 2060?)

 

Jeg forstår bare ikke hvilken paragraf i Jordlova som sier at jeg ved å oppføre et hus i skogen strider med Jordlova. Kan noen opplyse meg?

 

 

Anyway. Jeg fikk opplyst om at jeg kan søke og få et avslag, og at det så går til planutvalget og min kommunes politikere og at det er mulig å få et Ja/Nei svar fra dem. Hele eiendommen ligger i LNF ved kysten på Østlandet, 2 timer fra Oslo. Er det noen av dere som har erfaringer med dette? Altså, er det noen som har fått det til? Å få tillatelse til å bygge en Kårbolig VEKK fra foreldrene men samtidig på eiendommen? Tanken på å dele tun med mine foreldre er ikke akkurat tiltalende.

[Gjest Anonym]

Velkommen til den mest gjennomregulerte delen av den siste kommuniststat \;-)

[Gjest Anonym]

Hvis du er medlem av bondelaget kan du jo ta kontakt med juridisk avdeling der.

[Gjest Steinar_1]

Det er vel to lover som kommer inn her:

Jordlova 19? som regulerer arealbruken på et område. For at du for eksempel skulle få tillatelse til å dele fra ei tomt på ei steinrøys, må det gis tillatelse både etter jordlova og plan- og bygningslova. Men en skulle jo tro at bosetting i seg selv er så positivt, at det ikke skulle være noen grunn til å nekte en slik løsning dersom det ikke går ut over produktive arealer. Men mulig du bor i en kommune hvor de vil regulere all bosetting inn i felt med tilknytning til offentlig vann og avløp.

Skjønner heller ikke at du ikke skal kunne få tillatelse til å oppføre kårbolig - kreves det virkelig stort areal og intensiv produksjon for å få dette? Men det er klart at det økonomisk smarteste er å få delt i fra en tomt som ligger så perifert på gården at det ikke vil by på naboproblemer dersom du skulle selge huset du setter opp her en gang i framtida. For bygger du et nytt hus på gården som hører til denne, vil du ikke kunne selge huset senere. Og ved et eventuelt salg av gården med huset, vil du ikke få igjen husets verdi med dagens regler med priskontroll avlandbrukseiendommer

[Gjest Anonym]

Må si meg enig med kommunen. Det er en uting at det skal bygges kårboliger både her og der rundtomkring. Slik spredt bebyggelse i LNF-områder er kostbart for kommunene, sammenlignet med hva det koster å samle folk i områder som er regulert for bolig. Skolebuss, krav om kommunal brøyting, kommunalt vann &amp\; avløp, gang- og sykkelveier. You name it!

 

Det eneste fornuftige er at \&quot\;gamlingene\&quot\; gir fra seg gården hvis de ikke vil drive den selv, og flytter til et boligområde eller nærmeste by eller et annet sted.

[Gjest dravåh80_1]

Hei!

Skal overta gården i 2014 etter foreldrene mine. De vil fortsatt bo på gården i hus fra 60-70 tallet. Gården er på ca 100 mål dyrka, noe skog og mye utmark. Sau. Bygde kårbolig i 2008, ingen problem av den art du har støtt borti, fikk innvilget søknad med en gang.