gård til besvær

[Gjest]

Problemstilling: eldre søsken har våre foreldres gård. Pkt 1: solgte ut et lite småbruk m dyrkbar mark på åpent marked. Ovenfor meg var det sagt at det ble solgt uten dyrkbar mark kun liten tomt til huset.

Pkt 2: ønsker nå og selge ut deler av dyrkbar mark på åpent marked.

Jeg ønsker ikke og se at vår foreldre gård blir delt opp og går ut av slekten. Hva kan jeg gjøre for å hindre dette? I følge mitt søsken hr jeg etter den nye (2014)

endring av odelslov ikke noen rettigheter vedr gården i det hele tatt.

Jeg har ikke brukt min odelsrett på noen ting da våre foreldre solgte gården til mitt søsken.

[Gjest Anonym]

Hvorfor er det så viktig å holde gården i slekten? Tror du ikke at andre slekter klarer å drive den skikkelig? Det er slike holdninger som dette som er det største problemet for utviklingen av norsk landbruksnæring, folk skal på død og liv holde små ulønnsomme bruk i slekten istedenfor å la andre få samle flere eiendommer til ett lønnsomt bruk. Håper du ikke lykkes med saboteringen!

[Gjest amz_1]

Hvor du fikk det fra at det dreier seg om et lite ulønnsomt sted vet jeg ikke.

Men det var heller ikke svar på noe av det jeg spurte om.

[Gjest Anonym]

Jj tenk før du skriver neste gang. Det er jo viktig og holde gården i slekta. Her jeg bor står det mange gårde som er solgt ut til rike jakt kakser fra oslo og gror i gjenn på grunn av en sønn eller datter ikke ville ha gården, eller har splitta den i små deler.

[Gjest Anonym]

Det er no ikkje nåke feil i å ville beholde en gard som har vert i slekta i mange generasjoner. Det et nåke spesielt med å drive en gard so du veit dine forfedre har gått å slitt på dei same jordene og skogen som en sjølv gjere. At det står nåken uten aktivitet vil det altid vere. Ingen som hyle å skrike å ber folk selge husa sine fordi dei ikkje vedlikeholder dei skikkelig. Gardsbruk har verdi med og uten drift. Det som ikkje er ferdifult i dag kan vere det i morgon. Verdi setting er fra dagens synspunkt. Krattskog som er plage i dag, var verdifult for 50-60 år sidan, mens ei bratt elv var rekna som uproduktiv før, men er verdifull i dag. So at folk velger å holde på eigendomane sine har eg stor forståelse for, sjølv om den pr i dag ligg uvirksom. Bøndene tenke altid i lange perspektiv, frå olde, og besteforeldre, til barn og barnebarn. Dei kjem altid til sin rett igjenn om verdiane blir rett sett frå dagens synspunkt,gårsdagen, eller morgondagen.

[Gjest amz_1]

Det er hva loven sier jeg spør om. Kan man selge ut deler av et gards bruk uten at de med odel kan stanse dette ?

[Gjest Anonym]

Ja. Eigar kan selge deler, store eller små som han ønsker, sofremt det blir godkjent av kommunen. Odel spiller kun rolle ved salg/ overtaking av hovedbruket.

[Gjest amz_1]

Så da kan man altså dele det opp slik at det tilslutt bare er igjen hovedhus med driftsbygning og en normal stor tomt av det som engang var et gards bruk? Da er vel også odels delen vekk når det er igjen under så og så mange dekar?

Ikke at det er viktig lengre om det går så langt, for da er familie garden vekk likevel.

[Gjest Anonym]

Det et nåke spesielt med å drive en gard so du veit dine forfedre har gått å slitt på dei same jordene og skogen som en sjølv gjere.

 

Det er nettopp disse forstokkede holdningene som er det virkelig store problemet for norsk landbruksnæring. Det at man skal holde en gård i slekta er noe vi har begynt med de siste par hundre årene. Tidligere tiders bønder var faktisk mye mer profesjonelle og solgte og kjøpte gårdsbruk som om de skulle være en hvilken som helst annen bedrift. Vi må tilbake til den profesjonelle bonden igjen før eller senere, helst før.

 

Norske gårdsbruk, som stort sett er på mellom 20 og 300 dekar, har en størrelse som er totalt uegnet i med dagens teknologi. Tiden har løpt fra dem. De er for store til å drives uten kostbare maskiner, og de er for små til å forrente maskinparken som trengs for å drive dem. Resultatet er at bønder flest bruker arbeidstiden sin på lønnet arbeid, og driver gården halvhjertet på fritiden uten å tjene penger på den. Og hele næringen har blitt et eneste stort underskuddsforetak som kun overlever på statlige overføringer i milliardklassen.

 

Det som må gjøres er å slå sammen bruk til størrelser som gjør at man kan nyttiggjøre dyre maskininvesteringer fullt ut, og der bonden kan jobbe heltid på gården, og leve av det uten subsidier. Hvor store brukene da må være er ikke godt å si nå, men jeg vil tro at strukturrasjonaliseringen ikke stopper før hvert bruk er på mange tusen dekar. Disse vil bli drevet av profesjonelle heltidsbønder med ansatte, og sannsynligvis organisert som AS.

 

I tillegg er det sannsynligvis plass til en del småbruk som drives med lave kostnader av idealister. Typisk lønnsmottakere og pensjonister som driver på egen fritid. Disse brukene kan neppe være mer enn rundt 5-10 dekar hver, men drevet av idealister så skal man ikke undervurdere dem. De kan produsere mye mat.

 

Slike endringer vil selvsagt føles brutale for folk som amz og Bs, men vi kommer ikke utenom. Skattebetalerne gidder ikke fø på bonderomantikere lenger, heldigvis. La oss få proffbonden tilbake!

[Gjest amz_1]

Var da utrolig vanskelig og få svar på dette og ikke massevis av synsingen.

Blir sittende med et lite smil av hvordan dere måtte mene og vite at

dette dreier seg om et ikke-selvdrevent-gardsbruk.

det har seg slik at dagens eier er tilbake i den tiden hvor man drakk og spillet

bort gard og grunn.

stopper denne tråden nå, dette er bare tøys. Trodde det var et langt mer seriøst forum.

[Gjest Anonym]

Du har fått svar av Bs. Det var et meget godt svar. Gårdeieren kan selge arealene til naboer som har bruk for dem uten at du kan sabotere det.

[Gjest kvegard]

Hvilke svar er det folk gir her? Her var det snakk om dyrket mark og kanskje drivbar skog? Men det var ikke skrevet om det var snakk om 10 eller 400 dekar? Hva folk mener er drivbart og ikke får de selv mene noe om. Et lite vift er å se til Danmark, der de kjører på med Listhaug politikk. Der går det vel som det suser med 1,2 mill melk i kvote, enorme arealer og maskiner, mais produksjon opp imente i finværet på høsten osv. Nei, ta deg en bolle &quot\;jj&quot\;.

 

AMZ fikk forsåvidt svar på saken, men det hadde vært fint om du kanskje beskrev det noe. Det er mye kompentanse her inne! Det finnes alltid muligheter også!

[Gjest Anonym]

Du snakker om danmark som om det skulle vert positivt, der har dei gårder på listhaugs størelse, men du seier ikkje nåke om at dei slit meir en oss med gjeld nedover øyra, konkursar i fleng,sjølv om flatmarka er overalt der so det skulle vert kun fordelar. Korleis skal det då bli her med våre spredde jordlappar oppetter fjellsidene?? I danmark går det so det susar ja, nedover..

[Gjest Anonym]

Svar til jj:

 

Du må vere en talsmann for Frp. Har et lite småbruk på ca 90 da, og jobber fulltid utenom. Ja, det kan vere slitsomt og til tider vanskelig å måtte bruke fritida til å jobbe på gården, men alikevel så er det ikke ulønnsomt. Gården vil aldri gi meg et levebrød, men en fin biintekt. har ikke dyr, men driver med grønnsaker/potet. Har ingen problemer med å omsette, har som regel for lite varer pga begrensinger med vekstskifte osv. Selger det meste direkte til forbruker og har like god inntekt pr arbeidstime som annet vanlig arbeid gir. Folk er veldig fornøyd med å få kjøpt sine varer slik.

 

Poenget er at det ikke er størrelsen som avgjør hele tida. Små bruk kan også vere lønnsomme, men krever gjerne noe arbeid utenom. Store bruk krever noen vanvittige maskininvesteringer som ofte dreper økonomien. Små bruk greier seg med små, enkle og gjerne billog brukt utstyr som de store må kaste pga effektivitetskravet. Den nyeste maskin jeg har på gården er fra 2001(en Hardi-sprøyte). Traktorer fra 1960-1995, plog fra 1996 etc. Gammel potetopptaker fra 1990. Mye av dette kan man skru på selv og spare masse penger. Dette er og utstyr som fungerte på store gårder for 20-30 år siden, og er perfekt for meg nå.

Har hørt folk med 1000 da sier det samme. Til større du er dess mer må du tjene. Og det er ikke hele tida det blir slik.

Mangfoldet forsvinner også ved å bare slå sammen til store bruk. Vi vil ha et levende bygdesamfunn.

[Gjest Anonym]

Jeg nevner ikke Danmark med et eneste ord. Dansk landbruk er svært forgjeldet. Det kommer blant annet av at danske bønder har kjøpt opp nabojord til en altfor høy pris. I Norge håper jeg vi klarer å la bøndene få samlet jorden til drivverdige bruk for en forsvarlig pris. Det vil de ikke klare sålenge det er nok bakstrevere som skal holde gården i slekta for enhver pris.

 

Jeg er ingen talsmann for FrP. Faktisk kan jeg ikke fordra FrP. Det er det eneste partiet med unntak av SV og de til venstre for SV som jeg aldri kunne tenkt meg å stemme på. Men dessverre har de normalt mest fornuftige partiene (Ap, Sp, KrF, V og H) forsømt landbrukspolitikken i to generasjoner. Det fører til at FrP kan få gjort store og nødvendige endringer nå som de har makten.

 

hobbybond1, det at gårdsdriften din ikke er ulønnsom tror jeg ikke på. Det er mulig at du tjener litt på den fordi du får tilskudd og nyter godt av kunstig høye priser pga subsidier. Men for samfunnet er den ulønnsom. Garantert!

 

Til slutt vi jeg minne om at TS ikke med et eneste ord har nevnt at han vil drive gården. Han vil bare motarbeide de som vil drive den. Slikt er svært lite konstruktivt, og fortjener ikke annet enn brutalt ærlige svar!

[Gjest Anonym]

Delingsforbudet vil sansynligvis ikkje gjelde her sidan kommunen allerede har gitt tilatelse til å selge deler av gården. Vist eigar vil selge meir, og dyrka mark til annen eigedom, vil sikkert kommunen sjå på saka på samme viset, at den gården som kjøpe jorda vil ha største fordelen, og tillate salg..

[Gjest Anonym]

Til jj: les hva jeg skriver. Jeg omsetter alt av potet/grønnsaker direkte til forbruker. Jeg bestemmer mine priser på egen hand. De ligger godt under normal butikkpris, men en god del høyere enn om jeg leverte via omsetningsledd. Totalt får jeg 35000 kr i tilskudd fra staten. Av dette er ca 10000 kr på potet/grønnsak og resten for produksjon av grovfor for salg. Grovfor dyrker jeg pga gunstig vekstskifte med potet.

 

På pris er det ikke snakk om subsidier for min del. Jeg vet at jeg har en lønnsom produksjon og derfor driver jeg med det.

[Gjest Anonym]

Selger rett til forbruker. Momsen rett i lomma. Betaler ikke skatt. 35000,- i tilskudd. Driver med overskudd. LOL :-)

[Gjest Anonym]

Det du påstår, hobbybond1, når du sier at du driver med overskudd, er at gårdsdriften din ville vært en overskuddsbedrift selv om:

 

1) staten ikke hadde betalt så mye som én krone i tilskudd til landbruket.

 

2) staten ikke hadde subsidiert landbruksproduktene med så mye som én krone.

 

3) det hadde vært fri import av landbruksvarer til Norge.

 

For tilskudd, subsidier og tollvern er nemlig inntektsbidrag til bonden. Dette inntektsbidraget betales av norske skattebetalere og forbrukere, og får gårdsregnskapene til å gå i pluss, selv om gårdsdriften egentlig er et underskuddsforetakende.

 

Håper du forstår det når du regner ut overskuddet ditt \;-)

 

Og hvis det virkelig er slik at gårdsdriften din går i pluss hvis tilskudd, subsidier og tollvern bortfaller (noe jeg er temmelig sikker på at den ikke gjør), kan du da være så snill og forklare hvorfor vi skal fortsette å bruke 20 milliarder skattekroner i året på slikt?

[Gjest Anonym]

JJ, Hadde et bruk på flere tusen dekar slik du skriver at du vil vært lønnsomt under dine forutsetninger? Tror ikke det. All ære til Hobbybond1 som tydeligvis legger sjela si i jordbruket og klarer å få et brukbart utbytte av det.

 

Og det er ikke 20 milliarder skattekroner som går til landbruket. Det er ca 13 millarder som kommer som budsjettstøtte, resten er skjermingsstøtte, dvs. tollvern.

 

Jeg tror vi skal være glad vi har et mangfoldig landbruk med små og større bruk over hele landet, la oss ta vare på det.

 

Gratulerer med dagen alle!

[Gjest Anonym]

Om det brukes 20 milliarder skattekroner, eller om det brukes 13 milliarder skattekroner + 7 milliarder skjermingsstøtte spiller ikke så stor rolle. Effekten er den samme, at det er nordmenn flest som må betale moroa, enten gjennom økt skatt eller gjennom høyere matpriser. Poenget er at norsk landbruk i dag støttes med rundt 20 milliarder kroner årlig på en eller annen måte. Dette er 20 milliarder som må betales av noen, det er faktisk så mye som 4000,- kroner pr nordmann pr år, og det er det viktig å huske på, for det kan komme en dag da disse &quot\;noen&quot\; ikke gidder å ta regningen lenger.

 

Om bruk på flere tusen dekar vil være lønnsomme uten tilskudd, subsidier og tollvern er det ingen som kan svare på før vi har prøvd. Men jeg, og flere med meg, er overbevist om at store bruk vil være mindre ulønnsomme enn de +/-100 dekar brukene vi har i dag. Og da kan i det minste de 4000,- pr nordmann pr år bli redusert selv om de ikke blir null.

[Gjest Anonym]

jj: Du skal vere forsiktig med å antyde momsunndragelse og denslags. Du lever fortsatt i en gammeldags verden der du tror alle som selger direkte gjør det svart. Jeg greier fint å drive lønnsomt uten slike krumspring. Med direktesalg kan man ha en ok pris, folk er sjelegald for å kjøpe potet/grønt direkte hos bonden. Kvaliteten er bedre enn hva de får i butikken. Etterspørselen er stor. Lett å omsette. Ingen subsidier i mine priser, uavhengig av tollvern hadde folk kjøpt mine produkt på samme måte. Det er kortreist lokal mat folk vil ha med kvalitet selvfølgelig. Samtidig er det sosialt, kjekt å slå av en prat med bonden som har produsert varen istedet for å kjøpe en plastpose med 2,5 kg på supermarkedet.

 

Dine påstander vitner om manglende kunnskap. Det finnest små gårdsbruk med intens produksjon av f.eks bær/frukt osv som driver eksport til utlandet og tjener gode penger. Alt er avhengig av hvilken produksjon du driver. Du kan ikke bare si at et lite bruk aldri kan bli lønnsomt.

[Gjest Anonym]

uavhengig av tollvern hadde folk kjøpt mine produkt på samme måte

 

Tullball!

 

Og kan du være så snill å forklare hvorfor norsk landbruk trenger 20 000 000 000,- kr i støtte hvert eneste år hvis det er så lønnsomt som du hevder?

 

Nå er jeg spent \;-)

[Gjest Anonym]

????? JJ driv du sjølv noen form for Landbruksproduksjon? Litt interresant å vite kva bakgrunn du har med slike meiningar.

[Gjest Anonym]

Sanne ord Rune, heilt enig med deg!