Du er her

Forsker: Forgrøden avgjør sjukdomsbildet i hveteåkeren

- Har det vært poteter før hvete er sjansene store for at sjukdomsutviklinga blir enn annen enn om hvete følger hvete, sier kornforsker Unni Abrahamsen (bildet). Nå skal hun studere effekten av både erter, oljevekster, havre og hvete som forgrøde for hvete.
Av Bo Hansen
Publisert 20.08.2010 10:08

Korndyrkere i Østfold, Vestfold og Akershus har mye å hente i den integrerte tiltakspakka som Bioforsk Øst Apelsvoll presenterte nylig.

 

Vekstskifte er en del av et større prosjekt som Unni Abrahamsen presenterte på en markdag på Bioforsk Øst Apelsvoll i forrige uke. ”Integrerte tiltakspakka”, som den kalles, inneholder: vekstskifte, bekjempelse av skadegjørere etter varsel, reduserte planteverndoser og sjukdomssterke hvetesorter.


Sjukdom = redusert avling

I intensive hvetedistrikter som Østfold, Vestfold og Akershus sliter dyrkerne med bladflekksjukdommer, og kombinert med fusarium-problematikken er det stor risiko for at soppbehandlingen blir intensivert de neste årene, tror Unni Abrahamsen.

Sterkere sjukdomspresse fører automatisk til dårligere avlinger. Derfor denne tiltakspakka nå.


Sortsvalg og vekstskifte

– Vi prøver ulike sorter som Bjarne, Zebra og Demonstrant vårhvete. I tillegg brukes vekstskifte med ulike forgrøder, samt varsling gjennom VIPS (Varsling innen planteskadegjørere). Soppbekjempelsen skjer når beregningene i VIPS viser det er økonomisk lønnsomt å sprøyte, og her prøver vi ut ulike doser.

– Det blir spennende å se på økonomien ut fra de ulike tiltakene. Både hva som blir resultatet ved for eksempel å bruke erter i vekstskifte og hvilket utslag det gir på økonomi og reduserte plantevernkostnader.


Bladflekksjukdommer

I prosjektet er det anlagt fire flerårige felt i Østfold, Vestfold, Buskerud og på Romerike, i tillegg til Apelsvoll. Unni Abrahamsen mener det også er viktig å bruke forsøksfeltene til demonstrasjon og diskusjon for produsentene. Her kan hver enkelt vurdere resultatene av de ulike valgene som er tatt.

– Det er hvete som sliter mest med bladflekksjukdommene, først og fremst hvetebladprikk og hveteaksprikk. Bladflekker fører til rask modning av kornet, og dermed får en redusert avling og større fare for klassifisering til fôr på grunn av skrumpent korn.


Fusarium

Abrahamsen viser til at det ofte er riktig å behandle mot bladflekksjukdommer rundt tidspunkt for skyting. Fokuset på fusarium kan nå føre til at en i tillegg vil behandle hveten rundt blomstring. Dermed kan det bli en mer intensiv behandling mot sopp neste årene. Eventuelt utsettes behandlingen mot bladflekker for å kombinere med en bekjempelse mot fusarium, noe som i mange tilfelle ikke vil være optimalt i forhold til avling og kvalitet.