Du er her

Er pinnekjøtt verneverdig?

En tredel av befolkningen spiser pinnekjøtt julaften og 15 prosent på nyttårsaften. Nå vil Matmerk verne pinnekjøttet som nasjonal matskatt.
Av Bo Hansen
Publisert 29.11.2013 11:30

1/3 av den norske befolkninga foretrekker pinnekjøtt julaften.

Tall fra Matmerk viser at 75 prosent av den norske befolkning ønsker at tradisjonelt pinnekjøtt blir vernet som en nasjonal matskatt på linje med parmaskinka og Brestkyllingen, skriver Landbruks- og matdepartementet på sine hjemmesider.


Kjært barn har mange navn

Pinnekjøttet har mange navn: julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe. Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og var dermed attraktivt.

Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke spist ferskt som svineribbe, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fôr og slaktetid.


De utvalgte

I dag er det 23 norske produkter som har en beskyttet betegnelse:

Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis, Eplejuice fra Hardanger, Fenalår fra Norge, Festsodd fra Trøndelag, Fjellmandel fra Oppland, Gamalost frå Vik, Gulløye fra Nord-Norge, Hardangereple, Hardangermoreller, Hardangerplommer, Hardangerpærer, Høgfjellslam fra Nord- Gudbrandsdal, Ishavsrøye fra Vesterålen, Kurv frå Valdres, Lofotlam, Rakfisk fra Valdres, Ringerikserter, Ringerikspotet fra Ringerike, Sider frå Hardanger, Skjenning, Tørrfisk fra Lofoten, Villsau frå Norskekysten og Økologisk tjukkmjølk fra Røros.

Stiftelsen Matmerk ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2007. Matmerk ledes av et styre sammensatt av representanter fra hele verdikjeden - fra produsenter til dagligvarehandel.