Seks underslagsdommer passerte referansesjekkene
Den siste uka er det avslørt at Aschehoug er tappet for betydelige midler av to tidligere ansatte. Den ene av dem var straffedømt seks ganger for underslag da hun ble ansatt i forlaget. Dette kom ikke frem da forlagssjef Mads Nygaard fikk sjekket sistnevntes referanser.
Det er Dagens Næringsliv som i dag skriver at den kvinnelige regnskapsmedarbeideren underslo penger også i Aschehoug. Hele 671.374 kroner overførte hun fra selskapet til sin egen konto i løpet av 11 måneder i Aschehoug.
I fjor vår ble hun dømt for til sammen 17 tilfeller av grovt utroskap. Dette var hennes sjuende dom. Ifølge avisen hadde hun altså seks underslags-dommer på seg fra før da hun ble ansatt i forlaget.
Opplysningene rundt den kvinnelige regnskapsmedarbeideren kommer frem i offentligheten i kjølvannet av at konserndirektøren for økonomi og finans for tre uker siden erkjente millionunderslag av forlagets midler.
Forlagssjef Mads Nygaard har i media uttalt at dette beløper seg til cirka 4,4 millioner kroner, og at mislighetene skal ha foregått siden 2010. Konserndirektøren sluttet på dagen da han ble konfrontert med underslaget 20. desember. Den høyt betrodde mannen har sagt at han akter å tilbakebetale pengene til sin tidligere arbeidsgiver.
– Kvinnen ble leid inn fra det vi opplever som et seriøst og velrenommert vikarbyrå. Hun arbeidet som vikar i noen måneder, før hun fikk fast ansettelse. Vedkommende ble sjekket hos vikarbyrået, som informerte om at hennes referanser var i orden. Vi så ingen grunn til å betvile dette. I ettertid er det selvsagt slik at vi skulle ønske at vi hadde gjort mer før ansettelsen enn å stole på vår referanse så langt, sier Nygaard til Dagens Næringsliv.
Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er blant dem som de siste årene har terpet på hvor viktig det er med grundig bakgrunnssjekk i forkant av ansettelser. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen 2013 (Krisino) viste at 71 prosent av de private virksomhetene kontakter referanser. Når det gjelder de offentlige virksomhetene kontakter hele 93 prosent tidligere arbeidsgivere eller andre referanser i forkant av ansettelse.
– Virksomhetenes største ressurs er de ansatte, men de er samtidig det svakeste leddet i sikkerhetsarbeidet. Bakgrunnssjekk bør være en del av rekrutteringsprosessen, har direktør Kristine Beitland i NSR tidligere uttalt.
En annen side av bakgrunnssjekken, er å kontrollere at vitnemål og attester er ekte. Blant private virksomheter er det kun 24 prosent som gjør en slik kontroll. NSR sendte i 2010 et brev til Kunnskapsdepartementet der de tok til orde for opprettelse av en nasjonal vitnemålsbank, for eksempel gjennom Altinn. Departementet bevilget senere penger til utarbeidelsen av en kravspesifikasjon for en slik nasjonal vitnemålsbank. NSR sitt engasjement i denne saken kan du lese om her.
Også her argumenterer de for styrket mulighet for ektehetskontroll av jobbsøkeres dokumenter.
Semac AS er blant de desidert største i Norge innen bakgrunnssjekk. Daglig leder Hans Erling Stausland understreker at bakgrunnssjekk er noe langt mer enn den tradisjonelle referansesjekken, som ofte bare består av telefonoppringning til forhåndsoppgitte referanser og et enkelt google-søk.
I fjor resulterte bakgrunnsjekkene hos Semac til at 14,6 prosent av finalekandidatene de sjekket ikke ble ansatt i stillingen de lå an til å få.
– Det er viktig å skille mellom en referansesjekk og en sikkerhetsrelatert referansesjekk. Vår erfaring tilsier at det ikke er nok å ringe en oppgitt referanse og kun stille faglige spørsmål rundt kandidaten. Vi har blant annet avdekket at det er oppgitt fiktive telefonnummer der den som svarer i andre enden utgir seg for å være en annen enn vedkommende faktisk er. Det har til og med skjedd at det er kandidaten selv som har utgitt seg for å være referansepersonen, sier Stausland.
Semac har ulike metoder de bruker for å forsikre seg om at det er riktig person de snakker med. Det samme gjelder for å kunne være sikre på at vitnemål og attester er ekte.
– Vi har blant annet også en dialog med kandidaten der vi stiller ulike sikkerhetsspørsmål. Der kan det for eksempel komme frem at vedkommende har hatt andre arbeidsgivere enn de det er opplyst om. Dette gir grunnlag for ytterligere bakgrunnssjekk hos disse arbeidsgiverne. Vi må hele tiden ha i bakhodet at kandidatene, bevisst eller ubevisst, har utelatt opplysninger som kan være relevante. Det er vår jobb å finne ut mest mulig relevant om kandidaten, og det klarer vi ikke alltid med de opplysningene vi i utgangspunktet får, sier han.
Alt Semac foretar seg i en bakgrunnssjekk skjer i forståelse med kandidaten. Vedkommende må på forhånd godkjenne de undersøkelsene Semac foretar seg.
– Et eksempel på det kan være at vi spør kandidaten om å få ringe alternative referanser. Ofte er de oppgitte referansene personer som kun kjenner kandidatens positive sider, eller som i enkelte tilfeller også har avtalt med kandidaten hva som skal sies og ikke sies. Derfor hender det at vi kontakter HR-avdelingen for å få alternative referansepersoner som faktisk kan gi et realistisk bilde av kandidaten, sier Stausland.
– Hva tenker du om at referansesjekken som ble gjort av regnskapsmedarbeideren i Aschehoug ikke avslørte seks tidligere underslagsdommer?
– Det er sannsynlig at tidligere underslag i et slikt omfang ville ha blitt avdekket i en sikkerhetsrelatert bakgrunnssjekk, sier Hans Erling Stausland.
Her kan du lese hva Dages Næringsliv skriver om den underslagsdømte regnskapsmedarbeideren.
Her finner du NSR sin veiledning i bakgrunnssjekk.
"
