Norsk næringsliv dårligere sikret enn før terrorangrepene

Dette tallet er nesten helt nede på 2006-nivå. Det innebærer en nedgang på fire prosent fra 2009. Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er ikke imponert over funnene.

Når det gjelder Statoil, har de i mange år hatt en dokumentert risikovurdering. Men innholdet i den var ikke god nok, eller i alle fall ikke godt nok etterlevd da terrorister angrep gassanlegget i Algerie 16. januar i år. 40 personer ble drept, hvorav fem Statoil-ansatte.

Derfor fortalte granskningsleder Torgeir Hagen under en pressekonferanse i dag, at de samlede ytre og indre sikringstiltakene i In Amenas sviktet.

Hagen har ledet arbeidet med granskningsrapporten som Statoil har bestilt, men som er laget av eksterne. Konsernsjef Helge Lund tok i mot granskningsrapporten med ydmykhet, og sier at det jobbes systematisk og kontinuerlig for å optimalisere sikkerhetssituasjonen ved samtlige Statoil-anlegg. Dette er noe de har gjort gjennom 40 år, men han erkjente at angrepet i Algerie har fått dem til å tenke bredere enn før. Spesielt med tanke på tilsiktede handlinger.

I en lekkasje fra Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino) kommer det frem at bare et fåtall norske virksomheter tar sikkerhet på alvor. Dette på tross av at undersøkelsen er gjort i vår, altså etter både 22. juli-terrorangrepet og Algerie-angrepet. Dette overrasker seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd.

– Resultatet må sies å være oppsiktsvekkende. Vi er overrasket over at nevnte terrorhandlinger ikke har påvirket næringslivets sikkerhetsstrategi i positiv retning. Kun 16 prosent har en skriftlig risikovurdering mot kriminalitet, sier Røed Simonsen.

– Statoil er en stor organisasjon som regnes som en av de bedre på risikovurderinger. Da konsernsjef Helge Lund erkjente at innsatsen de har lagt ned ikke er tilstrekkelig, bør dette absolutt være et signal til dem som ikke har utarbeidet risikovurderinger i det hele tatt. De bør med andre ord ta sikkerhet mer på alvor, legger han til.

– Har NSR funnet ut hvorfor så få tar seg bryet med å utarbeide skriftlige risikovurderinger?

– Nei, vi vet ikke det sikkert. Men det kan tenkes at enkelte kvier seg fordi de tror det er komplisert og omfattende. Men en risikovurdering skal selvsagt tilpasses bedriftens størrelse, noe som for mange betyr at den ikke behøver å være stor og komplisert. Det er imidlertid viktig å sørge for regelmessig revidering. Dette blant annet fordi kriminalitetsbildet endrer seg, sier Røed Simonsen.

– Undersøkelsen viser at de som faktisk kan dokumentere risikovurdering, har hatt nytte av denne i form av at de har avdekket sårbarheter og hatt mulighet til å iverksette tiltak, legger han til.

Telefonintervjuer med 2000 private virksomheter og 500 offentlige virksomheter ligger til grunn for Krisino.

Resten av funnene i Krisino offentliggjøres under Sikkerhetskonferansen 25. og 26. september.