Du er her

Barkbillene angriper etter lukta

Det er trolig duften fra andre barkbiller og fra svekkede grantrær som avgjør hvor granbarkbillene setter inn angrepet.
Av Bo Hansen
Publisert 13.05.2016 11:01

Det skulle være nærliggende å tro at nye angrep først og fremst kommer like ved der flekker av skog ble drept året før. Men nye studier tyder på at billene styrer etter duften fra andre biller og trær, og at det avgjør hvordan de nye angrepene fordeler seg, skriver NIBIO på sine hjemmesider.

Har satt sitt preg på landskapet

Funnet kommer som et resultat av at Norske og slovakiske forskere har studert utbruddet i Tatrafjellene i det nordlige Slovakia. I Slovakia har granbarkbillen drept mer enn 15 millioner kubikkmeter gran – tre ganger så mye som gikk med i det store barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet. Den rundt fem millimeter store billa setter virkelig sitt preg på landskapet, sier seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO.

– I Tatrafjellene har vi et utbrudd som har fått anledning til å utvikle seg fritt. Vi har studert mønsteret av billedrepte skogflekker som oppstår over tid, forklarer han. Slovakiske kolleger har hvert år flyfotografert alle skogflekkene med drepte trær og plassert dem inn på kartet. Det gir gode data.

Angriper flekkvis

– Utbrudd av granbarkbillen brer seg som flekker av drepte trær etter hvert som nye generasjoner av biller sprer seg og koloniserer nye trær, forklarer Økland.

Intuitivt regnet han med at de nye angrepsflekkene skulle bli mindre jo lenger de lå unna fjorårets flekker, siden billetettheten synker med avstanden. Men slik er det ikke, viser dataene.

– For å forsøke å forklare hva som foregår, laget vi datamodeller som simulerer hvordan billene sprer seg og dreper nye flekker av skog, forteller han.

Så har forskerne lagt inn ulike forutsetninger for hvordan det skjer. Resultatene har de sammenliknet med virkelige data fra flere tusen flekker av drept skog i Tatrafjellene.

Lar seg lokke av duften fra enkelttrær

De datasimuleringene som samsvarer mest med virkeligheten, er de der det er lagt inn at billene trekkes til enkelttrær som lukter fristende. Det kan de gjøre enten fordi de første billene som har kolonisert treet, har spredt attraktiv feromon-duft, eller fordi trærne selv sprer terpendufter – spesielle dufter som viser at treet er svekket.

Når så billene kommer til et slikt tre som allerede er fullt av andre biller, angriper de heller de nærmeste trærne rundt det.

 – Med disse forutsetningene ble datasimuleringene våre svært like de virkelige dataene, forteller Bjørn Økland.

Begge disse fenomenene bekreftes av forskningslitteraturen, forteller seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO.

– Det har lenge vært kjent at de første billene som borer seg inn i et tre, produserer feromoner som kan tiltrekke tusenvis av andre biller. Det er også rimelig å anta at noen trær vil være mer attraktive for billene fordi de er svekket og har et svakere forsvar mot inntrengere, forklarer han.

 

 

 

Nøkkelord
Faktaboks

Granbarkbille

Av nær 6000 barkbillearter i verden kan en håndfull angripe og drepe levende trær i stort antall. Av de 6000 barkbilleartene er granbarkbillen, Ips typographus, den eneste arten hos oss som er i stand til å drepe levende trær. Arten finnes i granskogen gjennom hele Eurasia.

Billene fanges i feller med feromoner som lokkemiddel - slik det er gjort siden 1979.

(Kilde: NIBIO)